Den amerikanske forskeren Herman Pontzer fra Duke University liker å finne ut hvordan mennesker funker inni.

I motsetning til hva man skulle tro, er det nemlig mye ved kroppen vi ikke forstår. Og mye vi trodde vi forstod, helt til forskere som Pontzer begynte å undersøke nærmere.

I løpet av årene har professoren kommet med flere overraskelser, som at mer bevegelse faktisk ikke ser ut til å brenne flere kalorier.

Og at barn i regnskogen forbrenner like mye energi per dag som vestlige unger i byen.

Nå har han og en rekke kollegaer fra mange land kastet seg over et annet aspekt ved menneskekroppen:

Væskebalansen.

Tørste og tissing

Kroppen til alle pattedyr er avhengig av å opprettholde en viss mengde av vann i kroppen. Det klarer den stort sett å balansere selv, ved hjelp av et intrikat system av tørste og tissing og en hel del andre mekanismer.

• Les også: - Åtte glass vann om dagen er tull

Men hvor effektive er vi mennesker til å holde på vannet, sammenlignet med våre nærmeste slektninger i dyreverden?

Det har jo for eksempel betydning for hvor langt våre forfedre kunne bevege seg bort fra vann og bekker, uten at det ble krise.

Studerte aper og mennesker

For å finne ut mer om den saken, undersøkte Pontzer og co en rekke store aper, som sjimpanser, bonoboer, gorillaer og orangutanger. Og mennesker.

Forskerne studerte aper både i dyrehager og i dyrereservater, og mennesker både fra byen og fra moderne jeger- og sankerstammer.

Da dukket det opp et fascinerende mønster.

Både for aper og mennesker var vannforbruket i kroppen avhengig av energiforbrenning, muskelmasse, temperatur og luftfuktighet. Et menneske kan for eksempel svette to liter i timen under skikkelig heite forhold.

Men da forskerne kontrollerte for virkningen av alt dette, stod de igjen med en helt klar forskjell på aper og mennesker.

Mennesker er mer effektive

Aper tar inn rundt 2,8 milliliter vann per kilokalori de forbrenner, mens mennesker trenger cirka 1,5 milliliter per kilokalori.

Vi omsetter altså vann på en mer effektiv måte enn aper, konkluderer forskerne. De anslår at menneskekroppen bruker mellom 30 og 50 prosent mindre vann.

Likevel drikker vi betydelig mer, i hvert fall sammenlignet med aper i reservater.

Aper i regnskogen livnærer seg av frukt og blader som inneholder mye vann. De kan gjerne gå dager, opptil uker, mellom hver gang de tar seg en slurk vann.

Maten vi mennesker spiser, er derimot mye tørrere. Dette gjelder like mye for byfolk som stammefolk. Selv morsmelk hos mennesker har mindre vann per kalori, sammenlignet med melken til aper, skriver Pontzer og kollegaene.

Dette betyr at vi mennesker skaffer oss mer av vannet vi trenger ved å drikke.

Fra planter til grill

Kanskje var det nettopp et skifte i kostholdet som var med på å styre menneskets utvikling mot en mer effektiv omsetning av vann, spekulerer forskerne.

De antar at tidlige menneskelignende primater lignet de store apene, både i kosthold og vannomsetning.

Men så begynte de tidlige menneskene å spise mer kjøtt, og etter hvert varmebehandlet mat. Slik kost har mindre vann per kilokalori.

Det betydde større behov for å drikke, og dermed begrensninger på hvor langt fra elver og vann forfedrene og formødrene våre kunne streife.

Nese-hypotese

Pontzer og co tror evolusjonen kan ha svart med å drive fram en utvikling mot mer effektiv omsetning av vann i menneskekroppen.

Akkurat hvordan kroppen vår greier det, er fortsatt ikke kjent. Men nesa vår kan være en del av puslespillet.

I forhold til mange av våre nærmeste slektninger, har vi mennesker en veldig rar og utstående nese.

Det er kjent at denne typen nesegrev reduserer mengden vann vi taper igjennom pusten. En av hypotesene om nesens opphav, har nettopp handlet om vannsparing.

Men her trengs det rett og slett mer forskning, konkluderer forskerne.

Referanse:

Herman Pontzer m. fl., Evolution of water conservation in humans, Current Biology, mars 2021. Sammendrag.