Den sterkeste motstanden mot støtte til Ukraina kommer fra populistiske partier i Europa som både er EU-skeptiske og i opposisjon, finner forskere. Her besøker den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskiy europeiske ledere i februar 2023.
(Foto: DAINA LE LARDIC/EU 2023/NTB)
EU-kritiske politikere gir minst støtte til Ukraina
Flere politiske partier i Europa er lunkne i støtten til Ukraina. Nå har forskere funnet et mønster blant de som er mest skeptiske.
Da Russland invaderte Ukraina for snart to år siden, ble mange imponert over hvor fort EU ble enige om å støtte Ukraina.
Flere snakket om at krigen ga Europa en ny følelse av fellesskap.
Men hvor sterk er nå egentlig denne støtten i det politiske Europa? Dette har en gruppe forskere fra flere land gått sammen om å studere.
Resultatet er ikke så oppløftende.
Det viser seg at mer enn en tredel av alle partiene i Europa er kritiske til å støtte Ukraina.
Noen fellestrekk
Det er noen fellestrekk ved de som er kritiske.
Det forteller statsviteren Jonathan Polk ved Lunds universitet i Sverige i en pressemelding fra universitetet. Han er en av forskerne bak den nye studien.
Populistiske partier er mindre villige til å sende våpen til Ukraina.
De er ikke så villige til å akseptere høyere energikostnader på grunn av sanksjoner mot Russland.
De ønsker i mindre grad Ukraina velkommen i EU.
De ønsker i mindre grad enn andre partier at landet deres skal ta imot ukrainske flyktninger.
EU-skepsis
Den sterkeste motstanden mot støtte til Ukraina kommer fra populistiske partier som både er EU-skeptiske og i opposisjon i Europa.
Om partiene har sittet i regjering, demper det både populismen og EU-skepsisen.
Forskerne finner også at politiske partier i land som har opplevd sovjetisk overtakelse eller ligger i umiddelbar nærhet til Russland, gir mer støtte til Ukraina.
Studien ble gjort i midten av 2023. Da studerte forskerne standpunktene til 269 politiske partier i 29 land gjennom en spørreundersøkelse. Norske politiske partier har også svart på undersøkelsen.
I alt 49 av partiene motsetter seg all støtte til Ukraina.
46 partier gir bare en svak støtte.
Venstre og høyre betyr mindre
Om partiene tilhører venstre- eller høyresiden i politikken, har mindre betydning for deres holdning til Ukraina.
Populistiske partier på venstresiden viser generelt motstand mot samarbeid som er ledet av USA, forteller Jonathan Polk.
Populistpartier på høyresiden er heller sprunget ut av en «vi og dem» – tankegang. Deres egen befolkning er i fokus, og de er skeptiske til innvandring.
Noen av disse høyrenasjonalistiske partiene føler også en tilhørighet til Russland. Dette fordi landet forsvarer konservative verdier mot en dekadent livsstil i vest.
Russland har også gitt støtte til høyrenasjonalistiske partier i Frankrike, Østerrike, Tyskland, Italia, Ungarn, Slovakia og Tsjekkia, minner forskeren om.
Mange endret syn på EU
På samme tid som forskerne gjorde denne studien i 2023, kom det nye resultater fra Norsk medborgerpanel.
Dette er et internettpanel med over 10.000 personer som er tilfeldig plukket ut fra Folkeregisteret.
Undersøkelsen viste at mange nordmenn har endret synet på EU etter Ukraina-krigen, ifølge en artikkel på forskning.no.
Mens bare 26 prosent var positive til norsk EU-medlemskap i 2019, steg andelen til 40 prosent i 2022. I 2023 svarte 35 prosent at de var positive til medlemskap i unionen.
Kilde:
Liesbet Hooghe m.fl: The Russian threat and the consolidation of the West: How populism and EU-skepticism shape party support for Ukraine, European Union Politics, mars 2024.
