Denne uka overleverte Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) forsvarsanalysen til forsvarssjef Eirik Kristoffersen. 

Regjeringen jobber nå for fullt med å lage en ny langtidsplan for Forsvaret. Analysen skal hjelpe ledelsen i Forsvaret med å planlegge utviklingen framover.

Mye av den handler om hvordan vi kan forberede oss på en krig mot Russland. 

Russland vil bygge seg opp igjen

Etter Russlands angrep på Ukraina 24. februar 2022 har det skjedd en kraftig reduksjon i de russiske styrkene, særlig på land. 

Men det bør ikke bli en hvilepute for oss, mener forskerne. 

Selv om Russland har færre menn å sende i krig, blir de ikke mindre farlige for Norge. 

Russland vil på et eller annet tidspunkt begynne å bygge seg opp igjen i nord, advarte forskningsdirektør Espen Skjelland ved FFI. 

– Da kan kjernevåpen og begrensede militære angrep bli mer vanlig fra russisk side.

Vil få hjelp fra Kina

Kina vil bidra til moderniseringen av russiske styrker, mener Skjelland.

– Spørsmålet er når og hvordan. Vi må tenke scenarioer i Norge hvor russiske styrker på grensen til Norge også bruker kinesiske systemer, systemer med kinesiske komponenter eller produsert med kinesisk kunnskap.

Siden russiske styrker er svekket og bundet, kan vi få orden på ting nå, mener forskningslederen. 

– Kanskje den beste muligheten vi vil få på lenge, sa han da han overleverte rapporten til forsvarssjefen tirsdag. 

Ny type krigføring

I analysen har forskerne mange ulike råd til forsvarsledelsen om hva de bør gjøre for å forberede seg på en høyintensiv strid på norsk territorium. 

Som å skaffe seg vesentlig mer luftvern, langtrekkende ild og bedre evne til å oppdage og ødelegge ubåter. 

Men de råder dem også sterkt til å øke kompetansen sin innen teknologi. 

Forsvaret er allerede i dag en høyteknologisk virksomhet. 

Men nå skal vi forberede oss på en ny type krigføring. Det kan bli utfordrende. 

– Vi ser allerede i dag at det er krevende å få nok og riktig teknologisk kompetanse i Forsvaret, sier Kari Røren Strand. Hun er forskningsleder ved avdeling Strategiske  analyser og fellessystemer ved FFI. 

Det er nemlig stort behov for denne kompetansen ellers i samfunnet.

Samfunnsøkonomisk analyse konkluderer med at Norge trenger 40.000 flere sysselsatte med IKT-kompetanse innen 2030.

I en spørreundersøkelse har FFI spurt ledere i Forsvaret om de får ansatt personer med riktig teknologisk kompetanse når de trenger det. I Sjøforsvaret svarte hele en av tre «ikke i det hele tatt» eller «i liten grad».

Trenger programmerere

FFI råder Forsvaret til å få en grundig oversikt over hva de trenger av teknologisk kompetanse.

Strand og kolleger ved FFI har i en studie forsøkt å kartlegge hva slags kompetanse Forsvaret trenger. De har blant annet intervjuet ansatte i de teknologiske miljøene ved FFI. De som jobber med med kunstig intelligens, analyser av stordataanalyser, autonomi og satellitter.

Der kommer det fram at programmering vil være den aller viktigste IKT-kompetansen fremover.

Må forstå kunstig intelligens

I forsvarsanalysen skriver FFI-forskerne at alle i Forsvaret vil være brukere av ulik teknologi. Derfor må alle ha en grunnleggende forståelse av hvordan den virker. 

Det gjelder ikke minst kunstig intelligens.

«Med kunstig intelligens vil systemer oppføre seg annerledes enn vi er vant med i dag. Alle som bruker slike systemer må ha en viss forståelse for hvordan de virker», skriver de i analysen.

Forsvaret er helt nødt til å tenke nytt om hvordan det skal sikre seg nødvendig kompetanse, mener Strand.

Forsvaret utdanner i dag folk internt.

– For å få tilgang på nok kompetanse, må de også i større grad enn i dag samarbeide med sivile utdanningsinstitusjoner, sier hun.

Mange slutter i Forsvaret

Mange ønsker seg inn i Forsvaret. Samtidig er det mange som slutter. 

På alle nivåer mangler de søkere til stillinger, forteller Strand.

Det er kostbart og krevende å lære opp unge i førstegangstjenesten. Det er derfor viktig at Forsvaret tar inn personer som de med stor sannsynlighet vil få beholde, sier hun. 

Forskningen deres viser at det å prioritere ungdommer som virkelig ønsker seg til førstegangstjenesten, bidrar til at flere fullfører og at flere ønsker seg en videre karriere i Forsvaret. Dette gjelder selv dem med dårligst fysisk form. 

Mest bekymret for offiserene

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen er bekymret for at Forsvaret mangler personell og kompetanse. Dette sa han da han da han mottok rapporten tirsdag. 

– Uten personell og kompetanse er det ikke noen vits i å investere i materiell. Alle trenger dette. Men for Forsvaret er det ekstra sårbart, fordi vi utdanner dem selv, mener han. 

Han er spesielt bekymret for at Forsvaret i nær tid vil mangle veldig mange offiserer.

Dagens alderssammensetning på offiserskorpset gjør at mange offiserer nærmer seg pensjonsalder. De vil gå av ved særaldersgrense de nærmeste årene. 

Mye kompetanse vil derfor forsvinne. 

Anbefaler å la folk jobbe lenger

Det tar lang tid å utdanne offiserer, og det er dyrt. 

Derfor foreslår FFI å rekruttere dem som har sluttet og la flere få fortsette ut over aldersgrensen på 60 år. 

– Forsvaret rekrutterer godt. Utfordringen er at vi mister folk underveis. Det viktigste årsaken er nok at dette er flinke folk som lett får jobber andre steder, sier Kristoffersen.

Hvorfor slutter folk?

I mange år har FFI-forskerne studert hvorfor folk slutter i Forsvaret. 

Undersøkelser viser at det handler om utfordringer med å kombinere familieliv og fritid. Ansatte er også opptatt av lønn og karriereutvikling. 

I disse studiene har de sett at mange er positive til å komme tilbake til Forsvaret igjen på et senere tidspunkt. 

De har også sett at mange av dem som går av på særaldersgrense, kunne tenkt seg å jobbe noen år videre i Forsvaret. 

FFI anbefaler derfor at Forsvaret benytter seg av tiltak for å få tilbake dem som har sluttet og la folk jobbe lenger. 

LES OGSÅ

Studie avdekker store mangler i Forsvaret: Underfinansiert med minst 30 milliarder kroner

Forskere frykter at USA ikke vil hjelpe Europa like mye neste gang det blir krig her