I kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022, har det vært en betydelig økning i antallet ukrainske flyktninger til Norge. Er Norge mer sjenerøs enn andre land i Europa?(Foto: Shutterstock/NTB)
Får ukrainske flyktninger flere fordeler enn andre?
– I noen land har ukrainerne dårligere rettigheter enn andre som søker beskyttelse. Det sier forsker som har studert flyktningpolitikken i åtte europeiske land.
Siden Russland angrep Ukraina for snart to år siden, har det kommet over 72.000 ukrainere til Norge.
Felles for disse flyktningene er at de får kollektivt beskyttelse i Norge. Alle kan søke midlertidig opphold her.
Sånn er det også i andre land i Europa.
Flere kommunepolitikere er bekymret for at ukrainere tynger kommunebudsjettet på grunn av alle rettighetene de får her. Det er forventet at det kommer mange flere i løpet av året. Kommuner sliter allerede med å skaffe bolig, skole- og helsetilbud til dem.
Nå begynner også noen politikere å bekymre seg for at Norge skal bli en frihavn for menn som ikke ønsker å delta i krigen. Dette sa Erlend Wiborg fra Fremskrittpartiet i Debatten på NRK 16. januar.
Er det sånn at Norge har en mer sjenerøs flyktningpolitikk overfor ukrainere enn andre land vi kan sammenlikne oss med?
Vilde Hernes har ledet et stort, europeisk forskningsprosjekt.(Foto: OsloMet)
Store forskjeller mellom land
Det er store forskjeller mellom land i Europa i hvordan vi tar imot både ukrainske og andre flyktninger, forteller Vilde Hernes.
Hun er forsker ved OsloMet og har ledet et stort, europeisk forskningsprosjekt.
I sammenlikningen er de fire nordiske landene Norge, Sverige, Danmark og Finland med. Men også land som Polen, Tyskland, Østerrike og Storbritannia er med på studien.
– Vi i Norden tenker ofte ganske likt. Derfor var det interessant å sammenligne med land med andre typer velferdsstater som skiller seg en del fra oss. Kanskje har de funnet løsninger som vi ikke tenker på innenfor den nordiske boksen? Har vi noe å lære av dem?
Mer restriktiv politikk
Forskerne finner et helt tydelig likhetstrekk mellom landene. Men de finner også store forskjeller.
Det tydeligste likhetstrekket er at vi alle har blitt mer restriktive til å ta imot flyktninger etter 2015.
Da kom det rundt 1 million flyktninger og asylsøkere til Europa. I det offentlige ordskiftet ble det uttrykt bekymring om samfunnene hadde evne til å ta imot og integrere så store grupper på flukt.
– Vi ser at landene ikke ønsket å fremstå som et mer attraktivt mottakerland enn andre land, sier Hernes.
Men forskerne finner ut at det er store forskjeller mellom de åtte landene oghvilke områder det strammes inn på. Noen strammet inn på alle områder.
Polen og Sverige er to ytterpunkter i forskernes analyse.
Polen hadde nesten ingen asylsøkere i 2015. De stengte nærmest grensene for flyktningene, som den gang først og fremst kom fra Syria og Afghanistan.
Men da Russland invaderte Ukraina i februar 2022, tok polakkene den tyngste byrden med å hjelpe de krigsrammede. I november hadde nesten 15 millioner ukrainske flyktninger krysset Polens grenser siden krigen startet.
Sverige har reagert stikk motsatt av Polen i de to flyktningkrisene. Landet tok imot flest flyktninger i forhold til folketallet i 2015, sammen med Tyskland. Men så ble det et markert stemningsskifte i landet.
Da krigen brøt ut i Ukraina, valgte de en helt annen strategi enn de gjorde i 2015.
– Sverige er nå helt klart det landet som skiller seg mest ut i Norden. De kommer dårligst ut i klassen når det gjelder å ta imot ukrainere, forteller Hernes.
Får ukrainere særbehandling?
Det har blitt hevdet at ukrainske flyktninger, fordi de er nærmere oss geografiske og kulturelt, har fått en særbehandling i Europa.
Men det er ikke helt entydig at de har blitt bedre behandlet enn andre flyktninger, mener Hernes.
– De europeiske landene har hatt en mye mer enhetlig respons på flyktningkrisen etter krigen i Ukraina enn de hadde i 2015. Blant annet har alle innført en midlertidig kollektiv beskyttelse. Den gir ukrainere rask oppholdstillatelse. De ukrainske flyktningene har også stått mye friere til å finne seg et sted å bo enn andre flyktninger. De har også hatt en raskere tilgang til arbeidsmarkedet.
Sånn sett har ukrainerne hatt det mye enklere, mener Hernes.
Annonse
Men det er veldig store forskjeller mellom de europeiske landene når det gjelder hvilke rettigheter ukrainere har fått til helsehjelp, integrering og økonomisk støtte.
– Vi ser at i noen land har ukrainerne dårligere rettigheter, sammenliknet med andre grupper som søker beskyttelse.
Færre rettigheter i Sverige
Sverige, som var svært liberalt i 2015, er et eksempel.
I Sverige har ukrainske flyktninger fortsatt bare tilgang på akutt helsehjelp, selv etter at de har fått godkjent opphold. De har ikke rett til språkopplæring.
– Det gir flyktningene betydeligere mer usikkerhet.
Denne politikken henger sammen med den midlertidige beskyttelsen som de tilbys. Ukrainerne har ingen vei til permanent opphold.
Hvorfor kommer flest til Norge?
I en annen studie som OsloMet nylig har gjort, er ukrainere i Norge intervjuet.
– Her går det fram at de synes det er positivt å komme til Norge fordi de har rett til et introduksjonsprogram og til norskopplæring her, sier Hernes.
Dette kan derimot ikke være forklaringen på hvorfor flere ukrainere velger Norge enn Danmark og Finland, mener hun.
– Både i Danmark og delvis i Finland har ukrainere de samme rettighetene til integreringstiltak som andre flyktninger.
Annonse
Sammenlikner ikke absolutt stønadsnivå
Studien gir ikke svar på hvor mye penger ukrainere får fra den norske staten, sammenliknet med andre land.
– Vi sammenlikner bare om ukrainere får de samme økonomiske rettighetene som andre flyktninger får. Vi gjør ikke en gjennomgang av absolutte stønadsnivå i denne studien, siden det er svært vanskelig å sammenligne dette på tvers av land på en god måte.
Generelt har for eksempel Danmark betydelig lavere stønader for alle innvandrere enn for danske borgere, og dette vil også gjelde for ukrainere, mener Hernes.
– Så her er det forskjeller i landenes generelle politikk på dette feltet som kan spille inn.
Annerledeslandet
Storbritannia er annerledeslandet i denne analysen, mener Hernes.
– De skiller seg ut som veldig forskjellige fra de andre europeiske landene. Det handler om at de er utenfor EU, Schengen- og Dublin-samarbeidet. De har mange spesielle ordninger som ingen andre land har. For eksempel kobler de flyktningenes ulike rettigheter til hvordan de har ankommet landet.
Storbritannia har hatt en stor tilstrømning av flyktninger som har krysset Den engelske kanalen, noe som har ført til intense diskusjoner i britisk politikk om behandlingen av migranter og flyktninger.
Statsminister Rishi Sunak har gjort britisk asylpolitikk til en av sine store saker. Blant annet har han nektet alle som kommer til Storbritannia med båt å søke asyl. Nå ønsker han å overføre flyktninger som kommer ulovlig til Rwanda i Afrika.
En ekstrem trend
– I Storbritannia har det blitt en ekstrem innstramming i flyktningpolitikken de siste årene, sier Hernes.
Det samme gjelder Østerrike. De har tatt imot mange flyktninger, men har en restriktiv tilnærming til innvandring og integrering.
Annonse
Tyskland er et av de største mottakerlandene av flyktninger. De har både hatt en restriktiv og liberal trend de siste årene, mener Hernes.
Vanskelig å planlegge
– Dette er en unik komparativ analyse av hvordan land i Europa behandler flyktninger.
Det sa Halwan Ibrahim, assisterende direktør for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, da rapportene fra prosjektet ble lansert fredag 19. januar. Det er direktoratet som er oppdragsgiver for dette prosjektet.
Frode Forfang, generaldirektør i Utlendingsdirektoratet, synes det er interessant at selv om alle landene i studien er bundet av internasjonale regelverk, er det likevel vesentlige forskjeller mellom dem på dette området.
Forfang mener at det er store forskjeller mellom situasjonen i 2015/2016 og i 2022/2023.
– Den største utfordringen i dag er at vi ikke vet hvor lenge denne flyktningsituasjonen vil vare. Vi vet ikke hvor mange ukrainere som vil komme. Disse to usikkerhetsfaktorene gjør det vanskelig for oss å planlegge framover.
