Jarle Trondal, EU-ekspert og professor ved Universitetet i Agder (UiA), mener britene har mest å tape på den varslede utmeldelsen.

– Storbritannia har valgt å gå ut av den mest forpliktende samarbeidsformen som finnes i Europa. Landet driver selvskading av sitt eget demokrati. Britene tror de redder sin suverenitet og sitt selvstyre, men skader i realiteten trolig dette i like stor grad. De kan komme på nivå med Norge, som har blitt et demokratisk lydrike av EU hvor lover og regler importeres fra Brussel, sier Trondal.

Eliteprosjekt

Trondal understreker at EU er blitt en meget byråkratisk organisasjon, men samtidig den mest demokratiske, internasjonale organisasjonen vi kjenner til.

– Det vi har sett i Storbritannia nå er en blanding av en frustrert, forbannet og ignorant befolkning som i denne omgang har gitt EU skylden for den vestlige verdens svikt på punkter som terrorisme, innvandring, finanskrise og arbeidsløshet. Alt vondt og vanskelig er nå tillagt EU, sier Trondal.

Han minner om at den folkelige motstanden mot EU slett ikke er av ny dato.

– Brexit er uttrykk for en gammel motsetning mellom EU og folket. EU har alltid vært elitens prosjekt, ikke folkets. Folk har aldri gått helhjertet inn for EU, og britene kanskje i mindre grad enn andre nasjoner, sier Trondal.

Han har ingen tro på at Brexit er begynnelsen på slutten for EU.

Tror Brexit vil styrke de gjenværende

– Den fransk-tyske aksen er viktig for EU. Ryker den, ryker EU slik vi kjenner det. Men Storbritannia er ikke like viktig. Storbritannia har alltid ønsket og fått særordninger og aldri forpliktet seg fullt til EUs idé om stadig sterkere integrasjon, sier Trondal.

Han tror britenes utmelding kan styrke båndene mellom de gjenværende nasjonene i EU.

– EU klarte seg uten Storbritannia fram til 1970-tallet. Britene har aldri vært noen pilar i EU, sjelden en motor for utviklingen, men oftere en brems. Men verken EU eller Storbritannia klarer seg uten hverandre. De må ha nye avtaler seg imellom. EU må samtidig straffe Storbritannia og gi dem en avtale som er såpass hard at andre land ikke følger i Storbritannias fotspor og melder seg ut, sier Trondal.

EU handler om integrasjon av flere land. Brexit er det motsatte, nemlig desintegrasjon. Dette rokker ved grunntanken i EU om utvikling av organisasjonen mot stadig bredere og dypere samordning av politikk og økonomi. Derfor er britenes nei til Europa det verste tilbakeslaget i EUs historie. Men ifølge Trondal lever EU godt med kriser.

Best på kriser

– Kriser er selve motoren i EU. Organisasjonen er skapt av en krise – den andre verdenskrigen – og EU er relativt god på å håndtere kriser, sier han.

EU ble etablert for å sikre fred og frihet etter to verdenskriger på det europeiske kontinent i første halvdel av forrige århundre. I dag er det ikke mange som tenker på at EU opprinnelig ble startet som et fredsprosjekt ved hjelp av handelssamkvem. 

– Tanken er at du ikke skyter den du selger varer til. Fortsatt lever ideen om å handle for å bevare fred, men EU klarer ikke å kommunisere til folket hva de jobber med og hva de står for. Nå blir dessuten fred og frihet tatt som en selvfølge av mange. Dermed kan du si at EU ikke svarer godt nok på folks behov lenger. EU blir sett på som en produsent av problemer og ikke løsninger, sier Trondal.

Selvransakelse

Det er åpenbart at EU nå går inn i en turbulent fase. Trondal håper organisasjonen enda en gang vil tenke igjennom hva den skal være: Brexit kan i så fall bli en kime til selvransakelse, ifølge UiA-forskeren.

Hvordan skal demokratiske prosesser styrkes på europeisk nivå uten å undergrave nasjonalt demokrati? Hvordan skal spørsmålet om overnasjonalitet løses og balanseres mot ønsket om nasjonal kontroll? Hvordan skal markedet detaljreguleres på en smidig måte? Hvordan skal felleseuropeiske lover og regler på ulike saksområder innføres uten å uthule mulighetene for lokale løsninger?

– Europa trenger en smidig form for detaljregulering. Fri flyt av farmasøytiske produkter over landegrensene i Europa er et av mange eksempler på områder som krever klare felles regler for alle europeiske land. I tillegg må EU komme med ideer til å løse de store krisene i verden dag: terrortrussel, økonomi, arbeidsplasser og innvandring, sier Trondal.

– Vil det styrke Norge at Storbritannia blir et utenforland?

– Både og. Det blir i første omgang trangt på gangen i Brussel. Norge får mindre plass enn tidligere. Dessuten vil EU bli innadvendt i en periode framover. Dess mer krise, dess mer tid må EU bruke på seg selv. En eventuell fordel for Norge er at vårt lands unormale EU-tilknytning blir mer normal når også Storbritannia står utenfor.

Referanser: 

Christopher Ansell mfl. (red.): Governance in Turbulent Times. Oxford: Oxford University Press (kommer 2016).

Michael W. Bauer og Jarle Trondal (red.) The Palgrave Handbook of the European Administrative System. Oxford: Oxford University Press, 2015

Trondal, Jarle, An Emergent European Executive Order. Oxford: Oxford University Press, 2010