11 land innførte euro fra januar 1999, med Hellas som medlem nummer 12 i valutaunionen to år seinere. Storbritannia, Danmark og Sverige står fortsatt utenfor, sammen med et flertall av de nye medlemslandene i Sentral- og Øst-Europa.

Med gjeldskrisa i Hellas og bekymring for tilsvarende utvikling i andre land vil euroen i 2010 stå ovenfor sin kanskje største utfordring noensinne. Men hvor vellykket var valutaunionen gjennom 2000-tallet?

Et sentralt argument for innføring av en felles valuta var at den ville føre til økt handel mellom medlemslandene og dermed økt konkurranse og økt effektivitet. Euroen skulle være et våpen i den globale konkurransen med USA og Asia.

- Effekt nær null

En ny studie tar for seg tilgjengelige data for effekten av euro på handel innad i eurosonen, og finner at denne har vært ”nær null”.

Studien er skrevet av økonomene Joao M. C. Santos Silva ved University of Essex og Silvana Tenreyro ved London School of Economics.

- Handelen mellom de fleste land i verden har økt i takt med globaliseringen, fastslår Santos Silva i en epost til forskning.no.

Santos Silva og Tenreryo finner imidlertid at økningen i handelen mellom de tolv opprinnelige eurolandene ikke har vært større enn sammenlignbare land utenfor eurosonen. Handelen internt i eurosonen har heller ikke økt mer enn bilateral handel mellom enkeltstående euro-land og land utenfor eurosonen.

Økte like mye

Studien sammenligner euro-landene med ulike datasett som omfatter EU-landene utenfor eurosonen, EØS-land utenfor EU og en mer sammensatt gruppe OECD-land.

- EØS-land som ikke har tatt i bruk euroen er brukt som sammenligningsgrunnlag, og vi finner at handel mellom EØS-land utenfor euroen har økt like mye som handelen mellom de 12 euro-landene, påpeker den portugisiskfødte professoren.

- Vi har imidlertid kun sett på de 12 opprinnelige euro-landene, og vi vet ikke om euroen vil ha en større effekt på handelen til land som nylig har sluttet seg til euroen, eller som vil slutte seg til i framtida, legger han til.

Tidlig på 2000-tallet mente økonomen Andrew K. Rose at euroen kunne gi en tredobling av handelen, mens studier på midten av 2000-tallet justerte anslagene kraftig ned. Flere studier har konkludert med at euroen har gitt en økning på 10-15 prosent i handelen.

Ikke feilslått

Beregningene er imidlertid kompliserte. Santos Silva sier at den nye studien bygger på metodologiske framskritt, og at man også tar hensyn til at handelen mellom euro-landene var relativt sett svært høy allerede før euroen ble innført.

- Betyr deres funn at euro-prosjektet har vært feilslått?

- Ikke i det hele tatt. Vi sier kun at når det gjelder flyten av handel, har ikke euro-landene hatt noen annen utvikling enn landene utenfor euroen. Det er godt mulig at euroen har hatt effekter på andre felter, som lønnsomhet, påpeker Santos Silva.

Han viser også til at det har vært en betydelig økning i investeringer på tvers av grensene innad i eurosonen.

Samtidig påpeker forfatterne at innføringen av euroen har medført en deregulering eller et frislipp av finansmarkedene innad i eurosonen, og at det er vanskelig å skille effekten av euroen i seg selv fra effekten av dereguleringen.

Enklere tilgang på kapital betyr at enkeltland lettere kan komme seg ut av lokale kriser, mener Santos Silva. Det beskytter imidlertid ikke euro-sonen mot globale sjokk som finanskrisa.

Skeptisk

Professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo sier at også andre studier har vist en betydelig grad av finansiell integrasjon innad i eurosonen. Samtidig er han skeptisk til andre deler av konklusjonene i studien fra Santos Silva og Tenreyro.

Holden viser blant annet til en svensk studie som viser en positiv effekt på handel i eurosonen.

- Dette er ikke noe avklart tema. Det meste av litteraturen tyder på at innføring av euro fører til økt handel, sier økonomiprofessoren til forskning.no.

Samtidig peker Holden på at det er kompliserte sammenhenger som vurderes:

- Her er det ikke lett å bevise noe, sier han.

Effekten av innføringen av euro har ikke minst blitt et hett tema etter finanskrisa som startet høsten 2008. Sverige og Storbritannia, som står utenfor euro-samarbeidet, har opplevd at kronen og pundet har falt i verdi. Dermed har svenske og britiske varer blitt billigere utenlands.

Dette har trolig gitt bedre betingelser for eksport og moderert effektene av krisa på kort sikt, mener Holden.

- Det blir spennende å se hvordan landene som har hatt en svekkelse i valutaen vil greie seg, sier Holden til forskning.no.

- Politisk prosjekt

Professor Jan Tore Klovland ved Norges Handelshøyskole slår fast at det ikke finnes noen konsensus blant økonomene om euroens meritter det første tiåret. Et av målene med innføringen av euroen var å skape et stort indre marked etter forbilde fra USA.

En viktig forskjell mellom EU og USA er et Europa ennå ikke har fått et mobilt arbeidsmarked som flytter dit arbeidsledigheten er lavest og arbeidskraften best betalt.

Klovland understreker at det var en rekke motiver bak innføringen av euro, ikke minst en styrking av den politiske unionen.

- Euroen er etter mitt syn et politisk prosjekt mer enn et økonomisk prosjekt, sier Klovland.

Samme veksttakt

Ifølge studien til Santos Silva og Tenreyro gir de økonomiske resultatene målt som vekst i brutto nasjonalprodukt (BNP) per innbygger omtrent akkurat samme resultat som for de tolv opprinnelige euro-landene og utenfor-landene Storbritannia, Danmark og Sverige over perioden 1993-2007.

Studien er publisert i tidsskriftet Annual Review of Economics.

Euroen ble innført som elektroniske betalingsmidler i januar 1999 og som mynter og sedler i januar 2002. Ved siden av de opprinnelige tolv bruker også Kypros, Malta, Slovakia, Slovenia og flere andre stater euro.

Referanse:

J.M.C. Santos Silva og Silvana Tenreyro: ”Currency Unions in Prospect and Retrospect”, Annual Review of Economics, 2010.