– EU har det siste året vært mye raskere til å ta beslutninger og sette i gang nye tiltak, sier Jarle Trondal.
Han er EU-ekspert og professor ved Universitetet i Agder (UiA).
Trondal sier EU var tidlig ute med å sende militært utstyr til Ukraina da krigen brøt ut i februar. Unionen var også raske med å gi Ukraina status som kandidat til å søke EU-medlemskap.
Til sammenlikning tok det to år da Norge fikk status som EU-søker i 1994 (1992-1994).
– Kriser er motoren og drivstoffet i EU-systemet, sier professor Jarle Trondal.(Foto: UiA)
EU reagerte raskt
– EU bruker vanligvis fra to til ti år på å godkjenne et land som EU-søker. Denne gangen var EU resolutte. Ukraina fikk raskt beskjed om at landet kunne søke medlemskap, sier Trondal.
Slik summerer han opp EUs utvikling i løpet av det siste året:
Økt tempo i behandling av energi- og utenriksspørsmål
Økt integrasjon av EU-organisasjonene innad
Aktualisering av EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk
Nye energipolitiske initiativ fra EU, blant annet forslag om pristak på strøm og styrket rolle som koordinator og innkjøper av energi til sine medlemsland.
EU utvikler ny politikk
– Det er for tidlig å trekke bastante konklusjoner. Men vi vet fra tidligere at EU utvikler ny politikk i turbulente tider. EU tilpasser seg og kommer styrket ut av utfordringene, sier han.
Trondal har gjennomført flere studier om hvordan brå og omfattende endringer påvirker EU.
– Som forsker er det interessant å studere kriser. Da går alt fortere. Derfor avslører krisene om en organisasjon er robust. Kriser viser hva EU tåler av endringer og hvordan endringer håndteres, sier han.
Styrker seg i vanskelige tider
Professoren minner om at EU allerede fra etableringen i 1952 så å si ble skapt av en krise. Den gang med andre verdenskrig som bakteppe.
De siste årene har EU kommet styrket gjennom en serie overlappende kriser: finanskrise, migrasjonskrise, brexit, pandemi og demokratisk tilbakegang i Polen og Ungarn.
– Kriser har en tendens til å styrke samhold og integrering blant landene i EU. Pandemien er knapt over. Konsekvensene av den er snaut vurdert og igjen vasser EU og Europa til knes i nye utfordringer, sier Trondal.
Kriser er EUs motor og drivstoff
Professoren kaller krisene for motoren og drivstoffet i EU-systemet.
Annonse
– Under finanskrise og pandemi utviklet EU seg innen finans og helse og styrket samarbeid og integrering i sine 27 medlemsland, sier Trondal.
Nå er det Ukraina-krigen og energiutfordringer som skal håndteres. Trondal sier det er for tidlig å konkludere med hva det vil gjøre med EU. Men han peker på grep som viser at EU allerede har endret seg.
– EU har blant annet tatt en mye tydeligere posisjon som utenriks- og sikkerhetsaktør, og det har skjedd meget raskt. Samtidig har EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen gått i front for å etablere EU som en mulig samlet innkjøper av energi, sier Trondal.
Tar på seg nye oppgaver
Ved starten av pandemien mente mange at EU reagerte for sent. Trondal påpeker derimot at EU ikke hadde mandat til å handle annerledes.
– Poenget er nettopp at en krise åpner nye områder hvor EU utvikler ny politikk og nye strategier. Da pandemien hadde vart en stund, ble landene i EU samkjørte. Da ble det innført felles løsninger for vaksinering, logistikk og andre løsninger knyttet til pandemien, sier Trondal.
Han minner om at sektorer som helse og forsvar, vanligvis er de siste ansvarsområder ethvert land gir fra seg.
– Enhver stat har selv ansvaret for å ta vare på innbyggernes helse og sikkerhet. Men krisene har vist at EU også på disse områdene kan utvikle politikk og spille en nøkkelrolle, sier Trondal.
Referanser:
Jarle Trondal mfl.: Complexity, resilience and public governance in times of turbulence. Governing Complexity in Times of Turbulence, 2022. Sammendrag. Doi.org/10.4337/9781800889651.00011
Marianne Riddervold, JarleTrondal og Akasemi Newsome (red.): The Palgrave Handbook of EU Crises. Palgrave Macmillan, 2021. Sammendrag.
Christopher K. Ansell, Jarle Trondal og Morten Øgård: Governance in Turbulent Times. Oxford University Press, 2016. Sammendrag.
