- For muslimske kvinner som er isolert og uten nettverk er det ofte moskeen som representerer en ufarlig møteplass. Moskeen blir et sosialt treffsted der de kan diskutere og utveksle erfaringer. Å kutte den offentlige støtten til moskeene slik det nå blir foreslått, vil derfor svekke de muslimske innvandrerkvinnenes stilling, mener Nyhagen Predelli ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR).

Religiøs kunnskap og sosial kontakt

Nyhagen Predelli har intervjuet muslimske kvinner i Oslo og har blant annet sett på hvordan migrasjon påvirker forholdet mellom kjønn og religion. En av informantene hennes forteller at det er godt for husmødre å komme seg ut og møte andre i moskeen. Det er bra både for religiøs kunnskap og for sosial kontakt.

- I Pakistan har vi mange venner og slektninger. Her er det annerledes, forteller hun.

Migrasjon fører ifølge Nyhagen Predelli til at behovet for religiøs tilhørighet øker. Når muslimer immigrerer til et ikke-muslimsk land, blir det mer påtrengende å få et bevisst forhold til egen religion.

Må begrunne matvaner

Rabi, en annen av Nyhagen Predellis informanter, forteller hvordan hun må tenke over alt på nytt. For eksempel at hun ikke spiser svinekjøtt. I Norge må hun begrunne dette når folk spør, mens dette ikke trengte noen forklaring i Pakistan.

- Man blir mye mer bevisst på egen religion. Her kommer barna med ulike tanker de har hørt fra andre barn på skolen. Da må vi være sterkere, i den forstand at vi må være forberedt på å svare og forklare dem.

Nyhagen Predelli hevder også at kvinnens rolle som formidler av det islamske budskap oppvurderes etter migrasjon.

Kvinner som trosformidlere

- Migrasjon påvirker forholdet mellom religion og kjønn på den måten at kvinnen får et større ansvar for å formidle den muslimsk tro. Kvinnen får et større ansvar når påvirkningen fra det pakistanske storsamfunnet ikke lenger er tilstede. Som migranter inntar gjerne kvinner en mer aktiv rolle i forhold til å opprettholde og videreformidle religiøs identitet.

Som følge av økt bevissthet om egen religion og behovet for en sosial møteplass, går kvinnene mer i moskeen her enn det de er vant med fra hjemlandet. Også deres “nye” status som formidlere av muslimsk tro til sine barn, øker kvinnenes behov for å søke kunnskap og innsikt i moskeene.

- Her er jeg den som oppdrar barna mine. Jeg har mye mer ansvar her når det gjelder å gi barna mine en islamsk utdanning, forteller informanten Thana til forskeren.

Kvinner får økt betydning

Nyhagen Predelli tror at muslimske kvinner vil få en enda større betydning i moskeene på sikt.

- Moskeene i Norge har en struktur som minner om norske menigheter. At sosiale tiltak inkluderes i moskeenes arbeid, er et av forholdene som taler for at kvinners muligheter til å delta aktivt i moskeene vil øke, understreker forskeren.

Nyhagen Predellis prosjektet “Kjønn, religion og migrasjon” er under arbeid og har blitt finansisert med midler fra forskningsprogrammet Kjønn i endring i Norges forskningsråd. Forskeren forteller om prosjektet sitt på programmets avslutningskonferanse torsdag 21. mars.

Line Nyhagen Predelli har fra tidligere en PhD om norsk misjonsbevegelse i Norge og på Madagaskar.