Det meste om tamilers arbeidsliv, organisasjonsliv og bosetting i Norge er skrevet med et «utenfra-perspektiv». Historiene er ofte sett med norske mediers eller forskeres øyne.

Noe helt annet har skjedd gjennom denne satsingen: Tamilsk historie og kultur.

– Det er på tide å få fram den tamilske versjonen. Gjennom dette prosjektet vil vi bidra til at norsk-tamilenes historie ikke blir glemt, men tvert imot bevart som en del av norgeshistorien, sier Marianne Wiig. 

Hun er koordinator for nettstedet Lokalhistoriewiki, som driftes av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket.

– Vi har som mål å dokumentere tamilenes norske kultur- og lokalhistorie, primært med tamilene selv som kilder, sier Ola Alsvik, forskningsbibliotekar ved NLI.

Hundrevis av artikler på nett

Dette instituttet har gjennom flere år samarbeidet med forskjellige tamilske aktører om prosjektet. 

Så langt har det resultert i over tre hundre artikler om tamilsk-norsk historie og kultur på wikien. 

Ordet «wiki» stammer fra Hawaii og betyr kjapp eller rask. Det er brukt om et nettsted som legger til rette for samskriving av tekst i en nettleser. 

– Vi har blant annet hatt stor nytte av samarbeidet med DiasporA Tamil Archives, som helt siden 2018 har dokumentert og formidlet tamilsk migrasjonshistorie, sier Alsvik.

Om Lokalhistoriewiki

• Lokalhistoriewiki eies av Nasjonalbiblioteket og driftes av fagfolk ved Norsk lokalhistorisk institutt med kompetanse på historisk forskning og digital formidling.  
• Målet er å skape bevissthet rundt at vi alle er både historieskapte og historieskapere.
• Wikien har eksistert i 15 år og har rundt 2,5 millioner besøk i året. Den inneholder mer enn 70.000 artikler, 200.000 bilder og 5.000 registrerte brukere. 
• Innholdet blir stor sett skapt av frivillige, og alle kan registrere seg som brukere.  

Å skrive sin egen historie 

I 2021 fikk organisasjonen Tamilsk ressurs- og veiledningssenter støtte fra Kulturrådet til prosjektet.

En avdeling i denne organisasjonen er Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter, som organiserer over 2.500 barn og ungdom i hele landet fordelt på 15 lokallag. På senterets tamilskoler lærer barn og unge om tamilsk historie og kultur både i teori og praksis. Denne kunnskapen deler de nå på Lokalhistoriewiki.

Historiefortellingen virker også som brobygger mellom generasjonene. I flere artikler har ungdommene brukt foreldre, besteforeldre og andre som muntlige kilder.

Nirooja Mathyvathanan er en av et tjuetalls ungdommer som har bidratt til prosjektet med leksikalske artikler om blant annet tamilsk draktskikk, musikk og dans, idrett, matkultur, høytider og merkedager.

– Historien til første generasjons migrerte tamiler er grunnlaget for identiteten til andre, tredje og fremtidige generasjoner i ulike land. De er levende svar på «hvem vi er». Når det mangler dokumentasjon av sosiale interaksjoner ved tamilske diaspora-organisasjoner, blir selvdokumentasjon enda mer nødvendig, sier Mathyvathanan.

Diaspora er et begrep som brukes om folk som bor fjernt fra sine opprinnelige hjemland, holder sammen og pleier sin opprinnelige kultur.

Prosjektets arbeidsgruppe har arrangert flere wikikurs og skriveverksteder på tamilskolene, og ungdommene har nyskrevet mellom 30 og 40 artikler, i tillegg til å redigere eksisterende artikler.

Lokal inngang til internasjonal kulturhistorie 

Artiklene på Lokalhistoriewiki skal så langt som mulig ha en lokal eller regional tilknytning. 

Dette kan være utfordrende i en kultur hvor hovedfokuset ligger på det som er globalt samlende, på tvers av den tamilske diasporaen. Samtidig gir det lokale perspektivet unike innganger til den store fortellingen.

– Tamilenes nyttår, Thai Pongal, feires over hele verden, men wikiartikkelen forteller om hvordan høytiden feires her i Norge og viser bilder av pongalgrøt kokt i vinterlige omgivelser, forteller Wiig.

Et unikt innblikk

 14. januar 2023 fikk Alsvik og Wiig selv oppleve Thai pongal slik rundt tusen tamiler feiret den på idrettshøgskolen ved Sognsvann i Oslo. Arrangementet var storslagent. Barn og unge fra hele landet framførte dans, musikk og drama med tusenårige tradisjoner, øvd inn på tamilskolene.

Det var hilsningstaler fra statsminister, ordfører og flere lokal- og rikspolitikere, noe som viser tamilenes sterke stilling i Norge. For Wiig og Alsvik, som er Nasjonalbibliotekets representanter i arbeidsgruppen, ble dagen et minne for livet.

– Det er noe helt annet å lese om og prøve å forstå noe teoretisk enn å faktisk hilse på den tamilske nissen, olavar thatha, smake på pongalgrøt og se den koke over, som den skal på denne dagen, som et tegn på kommende overflod, sier Alsvik.

Plass til de nære fortellingene

Lokalhistorie er en forskningsgren som åpner for de små og personlige fortellingene, ikke bare de store og overordnede beretningene. 

– Lokalhistoriewiki representerer et lavterskeltilbud om å skrive sin egen historie inn i den store norske historien. Dette er noe vi også har sett eksempel på innenfor «skeiv historie». De individuelle stemmene og nære fortellingene får større rom i en lokalhistorisk kontekst enn en rikshistorisk, sier Ola Alsvik.

– På wikien skaper vi innholdet sammen. Gjennom samskriving kan brukere med ulik kompetanse, bakgrunn og ståsted utfylle hverandre, og samarbeid mellom brukere med ulik språkkompetanse, kan både hindre tolkningsproblemer og gi et rikere kildemateriale, sier Marianne Wiig.

Om prosjektet

• I 2021 fikk prosjektet Et mangfold av historier – norsk-tamilenes historie støtte fra Kulturrådet. Tamilsk ressurs og veiledningssenter (TVRS) er fasilitator, mens Norsk lokalhistorisk institutt ved Nasjonalbiblioteket har en veiledende rolle. 
• Arbeidsgruppen, som består av representanter fra institusjonene og for andre tamilske grupper, arrangerer skrivekurs for interesserte. De tar også imot bidrag fra enkeltpersoner og organisasjoner av alle slag. Se informasjonsvideo.
  
  Eksempler på wikiartikler om norsk-tamilene:
  

• Paddu pavadai – draktskikk
• Kolam – dekorasjonskunst
• Bharathanatyam – dans
• Aktive norsk-tamilske kvinner i Bjerke

Artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalbiblioteket

Nasjonalbiblioteket er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Nasjonalbiblioteket:

"nasjonalbiblioteket" AND "partner"

• 

  Hvordan sang de på 1600-tallet?

• 

  I middelalderen var øst øverst på kartet – og folk trodde ikke at jorden er flat

• 

  Nå tekster kunstig intelligens norsk tale nesten like godt som et menneske

• 

  Vibeke Løkkebergs ukjente dokumentar­film møter publikum etter 50 år

• 

  Nasjonalbiblioteket deler kunstig intelligens som skjøner norske dialekter og gjer tale om til tekst

• 

  Ebba Haslund la manuskript i norgesglass og grov dem ned i hagen utenfor hytta

Les flere saker fra Nasjonalbiblioteket her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemeld ing, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER