Det meste om tamilers
arbeidsliv, organisasjonsliv og bosetting i Norge er skrevet
med et «utenfra-perspektiv». Historiene er ofte sett med norske mediers eller forskeres øyne.
– Det er på tide å få fram den tamilske versjonen. Gjennom dette prosjektet vil vi bidra til at norsk-tamilenes historie ikke blir glemt, men tvert imot bevart som en del av norgeshistorien, sier Marianne Wiig.
Hun er koordinator for nettstedet Lokalhistoriewiki, som driftes av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket.
– Vi har som mål å dokumentere tamilenes norske kultur- og lokalhistorie, primært med tamilene selv som kilder, sier Ola Alsvik, forskningsbibliotekar ved NLI.
Hundrevis av artikler på nett
Dette instituttet har gjennom flere år samarbeidet med forskjellige tamilske aktører om prosjektet.
Så langt har det resultert i over tre hundre artikler om tamilsk-norsk historie og kultur på wikien.
Ordet «wiki» stammer fra Hawaii og betyr kjapp eller rask. Det er brukt om et nettsted som legger til rette for samskriving av tekst i en nettleser.
– Vi har blant annet hatt stor nytte av samarbeidet med DiasporA Tamil Archives, som helt siden 2018 har dokumentert og formidlet tamilsk migrasjonshistorie, sier Alsvik.
Om Lokalhistoriewiki
Lokalhistoriewiki eies av
Nasjonalbiblioteket og driftes av fagfolk ved Norsk lokalhistorisk institutt
med kompetanse på historisk forskning og digital formidling.
Målet er å skape bevissthet rundt at vi alle er både historieskapte og historieskapere.
Wikien har eksistert i 15
år og har rundt 2,5 millioner besøk i året. Den inneholder mer enn 70.000 artikler,
200.000 bilder og 5.000 registrerte brukere.
Innholdet blir stor sett skapt av frivillige, og alle kan registrere seg som brukere.
Å skrive sin egen historie
I 2021 fikk organisasjonen Tamilsk ressurs- og veiledningssenter støtte fra Kulturrådet til prosjektet.
En avdeling i denne organisasjonen er
Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter, som organiserer over 2.500 barn og ungdom i
hele landet fordelt på 15 lokallag. På senterets tamilskoler lærer barn og unge
om tamilsk historie og kultur både i teori og praksis. Denne kunnskapen deler de nå på
Lokalhistoriewiki.
Historiefortellingen virker også som brobygger mellom generasjonene. I flere artikler har ungdommene
brukt foreldre, besteforeldre og andre som muntlige kilder.
Nirooja Mathyvathanan er en av et
tjuetalls ungdommer som har bidratt til prosjektet med leksikalske artikler om
blant annet tamilsk draktskikk, musikk og dans, idrett, matkultur, høytider og
merkedager.
– Historien til første generasjons
migrerte tamiler er grunnlaget for identiteten til andre, tredje og fremtidige
generasjoner i ulike land. De er levende svar på «hvem vi er».
Når det mangler dokumentasjon av sosiale interaksjoner ved tamilske diaspora-organisasjoner,
blir selvdokumentasjon enda mer nødvendig, sier Mathyvathanan.
Diaspora er et begrep som brukes om folk som bor fjernt fra sine opprinnelige hjemland, holder sammen og pleier sin opprinnelige kultur.
Prosjektets arbeidsgruppe har arrangert
flere wikikurs og skriveverksteder på tamilskolene, og ungdommene har nyskrevet
mellom 30 og 40 artikler, i tillegg til å redigere eksisterende artikler.
Annonse
De første norsk-tamilene
Antony
Rajendram regnes som den første tamil som kom til Norge i moderne tid.
Han bosatte seg i Bergen i 1956 for å arbeide i fiskeindustrien og
studere fiskerifag. Andre fulgte i hans fotspor, og det dannet seg et lite
pionermiljø av tamiler i Bergen og Hordalands-området.
De første tamilene kom til Norge for å
arbeide og studere, men da borgerkrigen brøt ut på Sri Lanka i midten av
1980-åra, flyktet flere tusen. Mellom 1986 og 1990 kom det i gjennomsnitt 850
tamiler hit hvert eneste år. Mange bosatte seg i kommuner langs Finnmarkskysten
og arbeidet i fiskeindustrien.
Tamilene var utrolig produktive og ettertraktet
som arbeidskraft. Men arbeidet var hardt og krevende, og da fiskeindustrien
gjennomlevde en krisetid på slutten av 1990-åra, valgte mange å flytte, ikke
minst til storbyene i Sør-Norge.
Så sent som i 2004 bodde det tamiler i mer enn
200 norske kommuner. De aller fleste av de over 15.000 personene her i landet
med tamilsk opphav har røtter i de tamilske bosettingene nord og øst
på Sri Lanka, i det tamilene selv kaller Tamil Eelam.
Lokal inngang til internasjonal kulturhistorie
Artiklene på Lokalhistoriewiki skal så langt som mulig
ha en lokal eller regional tilknytning.
Dette kan være utfordrende i en kultur
hvor hovedfokuset ligger på det som er globalt samlende, på tvers av den
tamilske diasporaen. Samtidig gir det lokale perspektivet unike innganger til
den store fortellingen.
– Tamilenes nyttår, Thai Pongal, feires
over hele verden, men wikiartikkelen forteller om hvordan høytiden feires her i
Norge og viser bilder av pongalgrøt kokt i vinterlige omgivelser,
forteller Wiig.
Et unikt innblikk
14. januar 2023 fikk Alsvik og Wiig selv oppleve Thai pongal slik rundt tusen
tamiler feiret den på idrettshøgskolen ved Sognsvann i Oslo. Arrangementet var
storslagent. Barn og unge fra hele landet framførte dans, musikk og drama med
tusenårige tradisjoner, øvd inn på tamilskolene.
Det var hilsningstaler fra statsminister,
ordfører og flere lokal- og rikspolitikere, noe som viser tamilenes sterke
stilling i Norge. For Wiig og Alsvik, som er Nasjonalbibliotekets
representanter i arbeidsgruppen, ble dagen et minne for livet.
– Det er noe helt annet å lese om og prøve
å forstå noe teoretisk enn å faktisk hilse på den tamilske nissen, olavar
thatha, smake på pongalgrøt og se den koke over, som den skal på denne
dagen, som et tegn på kommende overflod, sier Alsvik.
Plass til de nære fortellingene
Lokalhistorie er en
forskningsgren som åpner for de små og personlige fortellingene, ikke bare de
store og overordnede beretningene.
– Lokalhistoriewiki representerer et lavterskeltilbud om å skrive sin egen historie
inn i den store norske historien. Dette er noe vi også har
sett eksempel på innenfor «skeiv historie». De individuelle stemmene og nære
fortellingene får større rom i en lokalhistorisk kontekst enn en rikshistorisk, sier Ola Alsvik.
– På wikien skaper vi innholdet sammen. Gjennom samskriving kan brukere med ulik kompetanse,
bakgrunn og ståsted utfylle hverandre, og samarbeid mellom brukere med ulik
språkkompetanse, kan både hindre tolkningsproblemer og gi et rikere
kildemateriale, sier Marianne Wiig.
Om prosjektet
I 2021 fikk prosjektet Et
mangfold av historier – norsk-tamilenes historie støtte fra Kulturrådet. Tamilsk ressurs og veiledningssenter (TVRS) er fasilitator, mens Norsk lokalhistorisk institutt ved
Nasjonalbiblioteket har en veiledende rolle.
Arbeidsgruppen, som består av representanter fra institusjonene og for andre tamilske grupper, arrangerer skrivekurs for
interesserte. De tar også imot bidrag fra
enkeltpersoner og organisasjoner av alle slag. Se informasjonsvideo.