Gjeninnføring av muligheten til å stryke kandidater fra listene ved kommunestyrevalg kan gjøre det vanskeligere for minoritetskandidater å bli valgt. Dette kommer frem i en ny rapport om strykninger ved valg i Norge.
Bakgrunnen for rapporten er et ”dokument 8-forslag” fra stortingsrepresentantene Per-Kristian Foss og Jan Tore Sanner om å gjeninnføre strykeadgangen ved kommunevalg; en ordning som ble fjernet foran valget i 2003.
Sammen med forskerne Dag Arne Christensen, Ottar Hellevik og Jacob Aars, har Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning gjennomgått mulige konsekvenser av en gjeninnføring.
Flere strøk innvandrerkandidater
Forskerne har blant annet analysert hvordan strykninger slo ut ved tidligere valg.
Ett av forholdene som trekkes frem, er at strykninger ser ut til å ha negative effekter for kandidater med minoritetsbakgrunn.
- Kandidater med innvandrerbakgrunn fikk flere strykninger enn andre i 1999, og ville kommet bedre ut av valgoppgjøret uten strykninger. Vi tror derfor at kandidater med innvandrerbakgrunn vil tape på en gjeninnføring, sier Johannes Bergh.
Ingen kjønns- eller alderseffekter
- Kandidater med innvandrerbakgrunn fikk flere strykninger enn andre i 1999, forteller Johannes Bergh.
Strykningene viser seg for øvrig å ha ganske stor betydning for sammensetningen av norske kommunestyrer. 12 prosent av alle valgte representanter i 1999, ville blitt skiftet ut hvis ikke strykninger hadde vært tillatt.
Likevel finner forskerne at en slik ”utskiftning” ikke ville slått skjevt ut i forhold til kandidatenes kjønn og alder.
- Våre analyser tyder på at kvinner og menn, samt alle de ulike aldersgruppene, ville blitt representert på omtrent samme nivå hvis strykninger ikke var en del av valgoppgjøret i 1999.
- Vi forventer derfor ingen kjønns- eller alderseffekter ved en eventuell gjeninnføring, forteller Bergh.
Flertallet ønsker strykeadgang
Et annet spørsmål forskerne har tatt opp, er hvilke holdninger listekandidatene selv har til strykninger. Er strykninger en belastning for enkelte kandidater?
- Det viser seg at et flertall av listekandidatene, i likhet med et flertall i befolkningen for øvrig, var negative til at strykeordningen falt bort.
- De som var minst negative til dette, altså mest kritiske til strykninger, var kandidater fra Arbeiderpartiet og kandidater med lang fartstid, sier Bergh.
Det kommer også frem av rapporten at en gjeninnføring av strykninger neppe vil ha noen betydning for valgdeltakelsen.
