Etisk handel er blitt mer populært, folk er opptatt av “rettferdige” klær og etiske sko og blomster. Det betyr at forbrukerne vil at de som produserer varene får en anstendig lønn, at de har organisasjonsfrihet og et sikkert arbeidsmiljø.

Spørsmålet er om vi er i ferd med å bli mer etisk bevisste, og hvis det er slik, omfatter dette også forskningsetikk?

- Vanskelig å si, men det siste årets hendelser når det gjelder fusk og mistanke om fusk i forskningen, har i alle fall satt fokus på temaet, sier Deborah Ougthon, professor i miljøkjemi ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.

- Det at vi nå har et forslag om forskningsetiske retningslinjer - utarbeidet av Den nasjonale forskningsetiske komité - til høring og at vi til sommeren får granskningsutvalget Nasjonalt utvalg for etikk og redelighet i forskning, er håndfaste bevis på at samfunnet ønsker at forskningsetikk blir tatt på alvor.

Penger og suksess gjelder fortsatt

Deborah Oughton er forsker, men jobber også halvtid som koordinator for etikksatsingen ved UMB. Det er første gang UMB har ansatt noen i en administrativ stilling der hovedoppgaven er å styrke etikk på alle virksomhetsområder i organisasjonen.

Prosessen med å styrke og synliggjøre etikk ved UMB ble påbegynt før mistanke om forskningsfusk ved UMB kom opp, men saken har ikke gjort satsingen mindre aktuell.

- Selv om etikk har fått mer oppmerksomhet er det viktig å være klar over at forskere i dag arbeider under litt andre forhold enn tidligere.

- Tidligere tiders forskere hadde i større grad universalisme og skepsis som normer, det innebærer et ideal om at kunnskapen er fri, et felles gode der alle resultater publiseres og at man leser og kritiserer hverandres datagrunnlag, metoder og funn.

Eksentriske rikmenn

Historisk sett var opprinnelsen til forskersamfunnet eksentriske, rike menn på 1600-tallet som hadde råd til å bruke tid og penger på forskning. I dag har alle en mulighet til å bli forsker, men betingelsene er også endret.

I vår tid preges forskningen i sterkere grad av konkurranse, jakten på penger som kan finansiere nye prosjekter eller det å sikre seg patenter for oppfinnelser. Dette kan medføre mindre åpenhet, en redsel for at andre skal stjele ideen eller ta æren for egen forskning.

Det er vel ikke tvil om at tidspress, jakten på forskningsmidler, behovet for å lykkes og å gjøre suksess er sentrale årsaker til de fuskesakene vi har fått kjennskap til det siste året, sier Oughton.

- Ideelt sett skulle jeg ønske det var mer rom for tidligere tiders forskningsnormer. Det må ikke være slik at man tar snarveier eller “tilpasser” seg oppdragsgiver av redsel for å ikke lykkes.

- Forskning innebærer per definisjon at hypoteser kan vise seg å være feil, eller at man ikke får de forventede resultatene. Hvis det ikke er takhøyde dette, vil det går utover forskningens kvalitet.

Verdigrunnlaget

Oughton har faglig ståsted fra naturvitenskapen, men er også utdannet innen etikk, og sitter i Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap (NENT).

I jobben som koordinator for etikksatsingen ved UMB skal hun arbeide for å styrke etikk innen forskning, utdanning, økonomi og administrasjon, altså på alle nivåer i organisasjonen.

- Etikk handler om mye mer enn fusk i forskning, vi skal ha en bred innfallsvinkel til begrepet og vil jobbe med etikk både i forskning, utdanning og organisasjon. Noe av det som er på trappene er et seminar der UMBs verdier skal drøftes.

- UMB styrer allerede i dag etter en rekke verdier, som er uttalt blant annet i strategisk plan. Dette seminaret vil forhåpentligvis tydeliggjøre hvilke verdier vi ønsker å ha i førersetet. Det å tydeliggjøre verdigrunnlaget i organisasjonen er viktig for at vi skal kunne utvikle universitetet i den retningen vi ønsker.

“Ordensregler”

- Et annet prosjekt er å etablere det vi på engelsk kaller “Codes of conduct”. Det er retningslinjer som sier noe om hvordan vi bør oppføre oss overfor hverandre på arbeidsplassen, det omfatter for eksempel seksuell trakassering, mobbing, diskriminering og interessekonflikter, sier Oughton.

- Mange er kritiske til denne typen retningslinjer, og mener at de havner i skrivebordskuffen uten å ha noen reell verdi, eller at det virker moraliserende.

- Jeg mener likevel etiske retningslinjer kan fungere positivt, fordi de bevisstgjør oss på hvordan vi ønsker det skal være. Jeg tror også det kan få en praktisk betydning, men vi må vi diskutere hvordan vi håndterer og bruker dem.

Retningslinjer og kvalitetssikring

- Etikk i forskningen er selvsagt en viktig oppgave, og her er det flere ting å ta tak i. Det å drøfte utkast til forskningsetiske retningslinjer som nå er ute til høring er en av de sakene jeg vil prioritere, sier Oughton.

- Disse retningslinjene er anbefalinger, men institusjonene er ikke pålagt å følge dem. Forslaget fortjener virkelig en diskusjon, fordi de omfatter langt mer enn fusk i forskningen.

- Her er det snakk om å sette opp mål om at forskning skal fremme både frihet, fred og en bærekraftig utviking. Dette er store ord, men her er de altså tatt i bruk i en anbefaling om hva forskerne skal strekke seg etter. Når det gjelder UMB, har vi allerede fokus på bærekraftig utvikling i vår strategiske plan, så i og for seg burde det være vel kjent.

Et annet aspekt ved etikk i forskning er kvalitetssikring.

UMB er i gang med å utarbeide et kvalitetssikringssystem i samarbeid med andre universitetene. Noe av det første man vil arbeide med er et system for å sikre rådata, slik at det er mulig å spore tilbake til datagrunnlaget.

I Norge har vi ikke hatt en systematisk sikring av rådata, men ved en del utenlandske universitet, spesielt i USA er dette vanlig. Det blir et slags katalogsystem der hvert prosjekt har en egen fil.

Hensikten er å kunne etterprøve forskningen helt fra datainnsamlingen og til resultatene foreligger. Utfordringen ligger i å unngå å lage en “byråkratisk tvangstrøye” som hindrer fleksibilitet eller akademisk frihet.

Studentene er interessert

- Utdanning er et annet prioritert område. Studentene viser stor interesser for etikk, og det er selvsagt motiverende og morsomt for oss driver med dette, sier Oughton.

- Det at doktorgradsstudentene får etikkopplæring er helt nødvendig, i tillegg vil vi jobbe for å øke etisk refleksjon i undervisning på lavere nivå og gi egne kurs i etikk.

- Ved å styrke etikkinnslaget i undervisningen blir både studenter og doktorgradsstudenter bevisstgjort på at etikk er en naturlig del av forskningen, og ikke noe som er irrelevant eller unødvendig. Men man kan jo spørre seg hvem som har mest behov for opplæring i etikk, studentene eller professorene?

Objektivitet og subjektivitet

- Opplever du at det er vanskeligere å argumentere for etisk refleksjon her ved UMB hvor de naturvitenskapelige fagene står sterkt, enn i et miljø hvor de humanistiske fagene er mer representert, for eksempel ved Universitetet i Oslo hvor du også har jobbet i mange år?

- De humanistiske fagene benytter noen andre forskningsmetoder og har andre angrepsvinkler enn de naturvitenskapelige fagene, sier Oughton.

- Det er ofte lettere å overbevise seg selv om at objektivitet innen forskning er mulig, dersom du er forsker innen naturvitenskapen i stedet for etikk eller filosofi. Men objektivitet er et mål som er vanskelig å nå, og kvantitative analyser eller forsøk i laboratorier er ikke nødvendigvis mer objektive enn en kvalitativ analyse i et samfunnsfaglig forskningsprosjekt.

- Også innenfor de naturvitenskapelige fagene blir forskningen preget av subjektive valg forskeren gjør. Men vi har nok en større andel forskere innen disse fagene som anser etikk som irrelevant, sammenlignet med de mer samfunnsfaglige og humanistiske fagmiljøene, sier hun.

Mistanke om fusk ved UMB

- Mistanke om forskningsfusk ved UMB har ført til diskusjoner og selvransakelse, og komiteen som skal granske saken har sitt første møte nå i desember. Hvordan synes du UMB har håndtert denne saken?

- Jeg var ikke involvert i saken før den ble offentliggjort, men jeg synes det brevet som ble sendt fra UMB til Kunnskapsdepartementet, som også ble lagt ut på UMB sin hjemmeside, var bra, sier Oughton.

- Det gir et bilde av hva som har skjedd og hvor vanskelig det har vært å veie de to hensynene: personvern mot viktigheten av åpenhet i forbindelsen med en mulig fuskesak. Dessuten er det fint at varsleren er blitt ivaretatt og anonymisert. Det er helt avgjørende for at noen skal ta belastingen med å si fra.

- Samtidig er det klart at vi har behov for tydeligere retningslinjer for hvordan vi skal håndtere slike situasjoner. Derfor er det veldig bra at det nå etableres et nasjonalt granskningsutvalg, avslutter Deborah Oughton.