Hvor viktig er etikk?

Møter du utfordringer av etisk karakter i din hverdag? Dette spørsmålet har forsker Jens Erik Paulsen stilt ansatte ved Universitetet for miljø og biovitenskap. Med dette ønsket han å synliggjøre hvilke etiske og moralske problemstillinger ansatte opplever, og hvordan de drøfter slike i forskning og undervisning.

Publisert

- For noen synes begrepet etikk å være irrelevant for fagliget. Andre hevder at etikk utgjør selve fagets grunnlag. Slike motsetninger skyldes nok både at UMB faglig sett er en mangfoldig institusjon, og at det finnes flere syn på hva etikk er.

- Tross dette ønsket vi å finne ut hva de ansatte ser på som etiske utfordringer i forskning og undervisning. Vi tror at en slik synliggjøring er viktig for å styrke den etiske kompetansen ved UMB, sier forsker Jens Erik Paulsen, som er tilknyttet Etikkprogrammet ved Universitetet i Oslo. Han har foretatt en intervjundersøkelse for å kartlegge etiske utfordringer ved UMB.

- Et skille som ofte gjøres mellom etikk og moral er at moral beskriver de praksis, normer og verdier, mens etikk er refleksjon over moral. Etikken søker å sette moralen i perspektiv, sier Paulsen.

For eksempel ved å bedømme handlinger, holdninger og praksiser som rette eller gale, eller gode eller mindre gode.

Interesse for å diskutere etikk

- Hvordan står det til med den etiske bevisstheten blant forskerne ved UMB?

- Jeg har møtt genuin interesse for normative problemstillinger hos mange. Jeg tror alle jeg intervjuet fant det givende å reflektere rundt sin faglige virksomhet. Det burde være bedre tid og større rom for slike diskusjoner, sier Jens Erik Paulsen.

- Ikke alle etiske utfordringer blir identifisert som etikk, det har nok også med vane og kultur å gjøre. En jeg intervjuet nevnte at han de siste årene stadig oftere har hatt studenter som nektet å dissekere dyr. Særlig hvis disse ikke hadde lidd en naturlig død.

- Et “naturlig” element i undervisningen, som studentene tidligere ikke stilte spørsmål ved, er plutselig blitt en “problemstilling.” Holdningen til bruk av dyr i forsøk og i undervisning har endret seg. Og den som underviser må forholde seg til dette på etikk-nivå, enten han eller hun vil eller ikke. Det hjelper ikke simpelthen å avfeie slike standpunkt, sier Paulsen.

Ulike holdninger

- Det er interessante forskjeller mellom dem jeg intervjuet med hensyn til om de mener egen forskning og undervisning har en etisk dimensjon. Noen av informantene var opptatte av den økte vekt vitenskapen har fått i vårt samfunn. Dette gir forskerne et større ansvar for å tenke kritisk: “Vi har forlatt elfenbenstårnet. Vitenskapens uskyld er en saga blott.”

- Andre har vanskeligere for å se hvorfor de overhodet skal fokusere på etikk. De etiske vurderingene er gjort av andre i forkant av prosjektet, og den jobben de selv gjør er mer avgrenset og teknisk. Eller som en uttrykte det: “I mikroskopet ser vi ikke noe som har etisk relevans.”

Oppdragsforskning

- Flere av dem jeg intervjuet trakk fram oppdragsforskning som en av de største etiske utfordringene.

UMB er blant de universitetene med høyest ekstern inntjening i Norge, og oppdragsforskning har lang tradisjon. Et problem flere trakk fram er at man i større eller mindre grad “tilpasser seg” oppdragsgivers ønsker. Det dreier seg bare sjelden om at forskere bevisst trikser med informasjon. Det kan like gjerne dreie seg om hva man ikke gjør.

- En uavhengig forsker står selvfølgelig fritt til å være så kritisk hun bare vil, men det synes som om konkurransen om forskningsmidler kan sløve denne sansen noe, sier Paulsen.

Problemet kan også være politisert. Offentlige myndigheter, som betaler for forskningsprosjekter i utviklingsland, legger ofte til rette for at vertslandet skal bestemme mest mulig. Det er i og for seg et riktig prinsipp, men når forskere ser at myndighetene i det aktuelle landet ikke ser noen betenkeligheter med å innføre teknologier som vi her i Norge ville vært skeptiske til, opplever de et etisk dilemma, sier Paulsen.

Praksisjokket

Det å forberede studentene på den virkeligheten de møter etter endt utdannelse er en viktige oppgave for universitetet, sier Paulsen. Dette gjelder også moralske dilemmaer.

Mange opplever at de idealer og faglige standarder man har fått med seg i studietida, ikke alltid kan etterleves i arbeidslivet. Slik uttrykte en av informantene det: “..det skal noe til for å stoppe et stort parti, for eksempel av kjøttvarer, når ubetydelige mengder av “noe” - la oss si e.coli-bakterier - kan spores. Særlig når du er fersk i jobben… Av og til kan man velte en hel liten bedrift ved å følge forskriftene til punkt og prikke.”

- Selvfølgelig kan ikke undervisningen foregripe alle mulige etiske vurderinger studenter vil møte i jobben, men man kan øve opp studentenes refleksjonsevne - deres evne til å ta de brillene på, sier Paulsen.

Publisering

Kravet om å publisere er blitt merkbart større ved universitetene, og flere etterlyste etikken i samarbeid om publisering av forskningsprosjekter. Dette kan dreie seg om ting som, hvem som skal være med, hvordan rekkefølgen på forfatterne skal være, kjente navn som trekkes frem og ferske navn som utelates.

- En jeg intervjuet hevder at dette handler om konkurransen om forskningsmidler, sier Paulsen.

Vil du se undersøkelsen? Klikk her.