De fleste som er for videoovervåking begrunner det med at det er et effektivt redskap i kriminalitetsbekjempelsen.

Skeptikerne begrunner sitt syn med at de ikke ønsker et overvåkingssamfunn.

Ingen av disse begrunnelsene er helt treffende for hvordan videoovervåking foregår i praksis, ifølge Heidi Mork Lomell.

Hvordan brukes teknologien?

Hun er forsker ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo, og har forsket på videoovervåkningspraksis i snart 10 år.

Nå har hennes doktoravhandling i kriminologi blitt utgitt i bokform på Universitetsforlaget “Selektive overblikk - en studie av videoovervåkingspraksis”.

Avhandlingen ble til med utgangspunkt i at Lomell ønsket å studere selve overvåkingspraksisen. Hva skjuler seg bak kameraene, hvordan blir teknologien benyttet og hvilke faktorer påvirker videoovervåkingspraksisen?

“Du blir sett”

I 2002 var Heidi Mork Lomell en del av et europeisk forskerteam, “Urban Eye”, som studerte videoovervåkingspraksis i flere europeiske hovedsteder.

Undersøkelsen viste at 38 prosent av de offentlig tilgjengelige stedene langs Karl Johan var videoovervåket.

Med “offentlig tilgjengelige” menes de stedene du kan bevege deg fritt, uten å trenge nøkkel, kort eller tillatelse. Som for eksempel på et fortau eller i en butikk.

Dette funnet ble den gang slått stort opp i media, under overskrifter av typen “Du blir sett”, og Oslo ble erklært som den nest mest overvåkede hovedstaden i Europa, etter London.

Aktiv eller passiv overvåkning

Det som den gang ikke ble slått opp i media, var funnet om at kun fem prosent av overvåkingssystemene langs Karl Johan ble brukt til aktiv overvåking.

Aktiv overvåking vil si at personer sitter og følger med på det som skjer innenfor kameraenes filmingsfelt, og zoomer inn når det for eksempel skjer noe av interesse.

De resterende 95 prosent av overvåkingssystemene befinner seg på en skala fra såkalt nesten aktiv overvåking, der butikkpersonalet innimellom ser på monitorene, til passiv overvåking, der det kun er montert opp et kamera, uten film.

Hindre uønskede personer

I sin doktorgradsstudie av aktiv videoovervåkingspraksis har Heidi Mork Lomell observert politiet, en reise- og transportsentral, et kjøpesenter og et stormagasin.

Hun fant blant annet at kjøpesenteret og reise- og transportsentralen i stor grad benyttet videoovervåkingen til å hindre uønskede personer tilgang til sine områder.

De fleste ble utvist på bakgrunn av utseende, og ikke på grunn av oppførsel. Mens politiet brukte kameraene til å overvåke narkotikamiljøet i Oslo sentrum, for blant annet å forebygge rekruttering til miljøet.

Etterspør diskrimineringsvern

Heidi Mork Lomell mener det er interessant å rette oppmerksomhet mot overvåkingspraksiser og særlig hvordan den aktive videoovervåkingen foregår.

Den aktive overvåkingen brer om seg. Blant annet har politiet i Bergen, Hamar, Haugesund, Skien og Porsgrunn nylig offentliggjort at de skal ta i bruk videoovervåking.

Den aktive overvåkingen får store konsekvenser. Den øker behovet for flere kontrollører, som kan rykke ut når de som følger med på kameraene ser noe mistenkelig.

Bekymret for diskriminering

Den aktive videoovervåkingen på kjøpesenteret og reise- og transportsentralen reiser også flere prinsipielle spørsmål rundt bortvisningspraksis. Hvor går for eksempel grensen for når en “sliten narkoman” utgjør en ordensforstyrrelse og dermed kan utvises?

I kjølvannet av Lomells doktoravhandling skrev Kirkens Bymisjon et “Brev til statsråd om økt diskrimineringsvern”, der de viser til at Lomells funn støtter opp under deres egne erfaringer i arbeid med rusavhengige.

Kirkens Bymisjon ber Justis- og politidepartementet ta disse erfaringene på alvor i arbeidet med en oppdatert diskrimineringslovgivning.

Trygghetskameraer

Heidi Mork Lomell etterlyser et økt kunnskapsnivå om videoovervåkingspraksis. Her får Lomell støtte av seniorrådgiver i Datatilsynet Guro Slettemark, som ser det som positivt at det nå endelig foreligger en dyptgående studie av videoovervåkingspraksisen.

Guro Slettemark forteller at formålet med videoovervåking hele veien har vært kriminalitetsbekjempelse. Med en argumentasjon om at dette skaper trygghet for deg og meg. Virkemiddelet, videoovervåking, har blitt bredt akseptert i samfunnet.

Som eksempel trekker Slettemark frem NSB som lanserte sine overvåkingskameraer som “trygghetskameraer”, på tross av at videoene i etterkant ble oppbevart i en sort boks. Det er viktig å se på hvordan selve kameraovervåkingen praktiseres sier Slettemark.

Lenker:

forskning.no Ser overvåkerne fra innsiden
Kirkens bymisjon: Brev til statsråd om økt diskrimineringsvern