Sosiale medier gir deg fantastiske muligheter til å utforske og skape nettverk med andre mennesker.

– Det gir deg også en anledning til å følge oppfordringen fra den greske filosofen Sokrates om å bli kjent med deg selv, fremholder Øyvind Kvalnes, som er filosof og førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI.

Sosiale medier byr også på etiske utfordringer der det kan være fort gjort å trå eller taste feil, med store konsekvenser både for deg selv og andre som berøres.

Tabber seg ut

Det går vel knapt en dag uten at vi kan lese om noen som har tabbet seg ut i sosiale medier. Her kan vi snakke ”rett fra levra” uten at noen redigerer budskapet. Du er din egen redaktør i sosiale medier. På godt og ondt.

Når mennesker møtes i sosiale medier vil det kunne oppstå dilemmaer og tvil om hva som er rett og galt i likhet med hva som skjer på andre møteplasser.

Fem vanlige dilemmaer

Øyvind Kvalnes har gjort en studie av hvilke dilemmaer som kan oppstå for brukere av sosiale medier.

Han identifiserer fem aktuelle typer av situasjoner som han presenterer i boken Sosiale medier i all offentlighet.

1. Rolledilemmaer:
Hvem er jeg/vi i sosiale medier? Privatperson, profesjonell person eller noe midt imellom. Nær eller fjern venn eller bekjent? Hva gjør du når sjefen ønsker at du skal nevne arbeidsplassen fordelaktig i din populære blogg, eller i positive vendinger på Twitter eller Facebook? Utfordringer kan oppstå om de som møter hverandre, har ulik forståelse av rollene.

2. Lett-på-fingeren-dilemmaer:
Sosiale medier gir muligheter til å spre informasjon raskt og effektivt. Deltakere tar spontane beslutninger om å videresende. Dette kan skape dilemmaer både for avsender og mottaker. Sjekker jeg om informasjonen er pålitelig før jeg videresender? Er det greit å bli assosiert med informasjonen jeg videresender? Hva om mine spontane ytringer kjapt blir videresendt av andre?

3. Ambisjonsdilemmaer:
Vi kan ha store ambisjoner om å bli fulgt av mange, og ha mange venner i sosiale medier. Hvor langt skal vi strekkes oos for å innfri ambisjonene? Hvordan kan vi være ambisiøse uten at det går ut over egen integritet? I hvilken grad undertrykker jeg egne meninger eller simulerer enighet for å skaffe nye venner?

4. Ytringsdilemmaer:
Sosiale medier er arenaer for å utveksle synspunkter og meninger. I hvilken grad kan jeg bruke sosiale medier til å ytre meg om kontroversielle spørsmål? I hvilken grad kan jeg være uenig med egen sjef/kollegaer/arbeidsplassens standpunkt? Velger vi oppfatninger, tema og uttrykk ut fra hva som vil være populært?

5. Kunnskapsdilemmaer:
Det kan være store forskjeller i forståelse og kunnskap blant dem som anvender sosiale medier. Den som har et kunnskapsovertak, kan utnytte det til sin fordel. Hvordan forholde seg til en som er usikker og klønete i mediet? I hvilken grad er du villig til å utnytte kunnskapsfordelen?

– Dersom du på forhånd reflekterer over mulige dilemmaer, vil du stå bedre rustet til å møte de etiske utfordringene som følger med aktiv deltakelse i sosiale medier, sier Kvalnes.

Referanse:

Kvalnes: “Etikk i sosiale medier” i Brandtzæg, Gillund, Krokan, Kvalnes, Meling og Wessel-Aas: Sosiale medier i all offentlighet, Kommuneforlaget 2011.