- Når toppfolk i Statoil forklarer korrupsjonsskandalen i Iran med at “slik gjør de det der” viser det hvor galt det kan bære av sted om man ikke er bevisst sine egne etiske grunnregler.

Det sier professor Knut Aukrust ved Institutt for kulturstudier på Universitetet i Oslo.

Onsdag 26. januar deltar han på en konferanse om etikk, arbeidsliv og universitetet, arrangert av UNIVETT (Universitetet i Oslos seksjon for etter- og videreutdanning og fjernundervisning).

Etisk bevissthet

Siden høsten 2002 år har han holdt etter- og videreutdanningskurs for bransjer og sektorer man ikke alltid forbinder med etisk bevissthet og høy multikulturell kompetanse.

- De første kursene vi holdt var for Forsvaret og reklamebransjen. Nå bærer det inn i løvens hule, tenkte jeg, men ble positivt overrasket. Både militære og reklamefolk er nemlig svært avhengige av å forstå verden rundt dem for å fungere best mulig. De som kommer til oss føler dessuten at de trenger hjelp og er derfor mottakelige for det vi har å tilby.

- Mange bransjer sliter med at de ansatte må forholde seg til flere sett etiske regler: Sin personlige etikk, arbeidsgiverens etikk, etikken til bransjen og til fremmede kulturer de jobber sammen med eller overfor. Det går jo ikke i lengden. Jeg sier som min fjerne slektning Ludvig: - Det blåser nordavind fra alle kanter! Det grunnleggende er å vise respekt for andre, uten dermed å hengi seg til en total kulturrelativisme.

Dramatiske forenklinger

Aukrust synes mange sektorer av arbeidslivet opererer med dramatiske forenklinger av verden rundt seg, og noe av det han forsøker å formidle til kursdeltakerne er at etisk tenkning dreier seg om svært kompliserte spørsmål og problemstillinger.

- Grunnlaget for all etisk refleksjon er åpenhet og evne til å stille ubehagelige spørsmål. Vi ser hvor vanskelig enkelte har for slikt, for eksempel i Utenriksdepartementet nå etter flomkatastrofen. Det ubehagelige skyfles unna, men dersom man ikke får stille ubehagelige spørsmål og kritisere innover i systemet så er man dødsdømt.

På instituttets kursliste for våren 2005 kan interesserte velge mellom tema som “Helse og etikk”, “Krigens og fredens etikk” og “Kjønn og kultur”. Til høsten står blant annet “Religion og konflikt”, “Media og etikk” og “Hus og landskap i kulturhistoriske perspektiv” på studieplanen.

Risikosport

- Her på universitetet har vi spesialkompetanse på å lese. Ikke bare tekster, men i utvidet forstand også mennesker, kulturer og samfunn. Vi har kompetanse på å plassere oss selv i verden innenfor ulike systemer, og denne typen kompetanse er det mange der ute som trenger og ønsker større bevissthet om.

- For mange av deltakerne er dette en form for risikosport der de skal lære seg å tenke uten sikkerhetsnett. Mange melder seg på for personlig utvikling. Andre ønsker å bli bedre i jobbsammenheng.

En stor fordel ved instituttets kurs er i følge Aukrust at de gir deltakerne formell studiekompetanse. Et deltidsstudium som kan tas ved siden av vanlig arbeid gir 10 studiepoeng i løpet av et semester. Det består da gjerne av to samlinger på Blindern kombinert med fjernundervisning over Internett.

Enorm kunnskapshunger

- Eksamen på slutten er frivillig, men alle har ønsket å ta den, opplyser Aukrust.

- Vi merker at det finnes en enorm kunnskapshunger hos de som deltar, samtidig som det kan være vanskelig å fylle plassene på de åpne kursene. Etter- og videretudanningsmarkedet har vist seg å være tungt å etablere seg på, og universitetet vet ennå ikke hvor kraftig det ønsker å satse her.

- Men jeg mener det er viktig av vår utadrettede virksomhet ikke blir redusert til konsulentoppdrag. Det er dybdestudium som er universitetets egenart, og det bør vi holde fast ved, mener Aukrust.