Rundt halvparten av alle de spurte sier de har svært god eller nokså god oversikt. 

De over 60 år trekker snittet betydelig opp. Her er det over 80 prosent som sier at de har svært god eller nokså god oversikt. 

Dette viser i en undersøkelse som Sentio Research har gjort for forskning.no i januar.

Litt høyere kunnskapsnivå

Pensjonsforsker Anne Skevik Grødem ved Institutt for samfunnsforskning har blant annet forsket på kunnskapsnivået om pensjon i befolkningen. 

Hun mener at tallene kan tyde på at kunnskapsnivået er noe høyere nå enn det har vært i tidligere. 

Dette sier hun med utgangspunkt i forskning som er gjort på området i perioden 2010–2016.

– Det vil i så fall ikke være overraskende, gitt hvor mye oppmerksomhet det har vært rundt pensjonsspørsmål de senere årene. Kunnskapsnivået bør ha blitt litt høyere, sier hun. 

Overrasket over 50-åringene

Ellen Katrine Nyhus, professor ved Universitetet i Agder, har også sett på tallene som kommer fram i denne undersøkelsen. 

Hun synes det er litt bekymringsfullt at en del ikke vet hvor mye de vil få i pensjon.

– En del av disse er unge. Men det er også en forholdsvis høy andel blant de i aldersgruppen 40-49 og 50-59 år som ikke har oversikt over sin pensjon. Det er bekymringsfullt, for da kan det hende at de ikke tar nødvendige grep og sparer selv som et supplement til pensjonen. 

– Det er en del som tror de får mer i pensjon enn det de faktisk får, sier hun

50-åringer begynner å interessere seg

Grødem er mest overrasket over at tallet på de som mener de har oversikt over pensjonen sin er så lavt for de mellom 50 og 59 år. 

De fleste studier tyder på at det skjer noe med folk i 50-årene. Da begynner de så smått å interessere seg for pensjon, forteller hun. 

– I denne undersøkelsen har 40-49-åringene bedre egenvurdert kunnskap enn 50-59-åringene. Det er pussig, men utvalget er lite og dette kan være tilfeldig.

Mange X-faktorer

Pensjonsforskeren kan regelverket rundt pensjon bedre enn de fleste.

Men om Grødem hadde blitt bedt om å svare på denne spørreundersøkelsen, ville hun kanskje likevel ha svart «verken eller» på spørsmålet om hun har god oversikt over hvor mye hun vil få når hun går av med pensjon. 

– Det er så mange X-faktorer her.

– Jeg vet ikke hvor lenge jeg blir i stand til å jobbe, og det vil ha mye å si for pensjonen. Dessuten kommer AFP-reglene til å bli endret og vi vet ikke hvordan de blir.

– En tredje stor X-faktor er at hvor mye jeg får utbetalt fra en tjenestepensjonsordning, avhenger blant annet av avkastning på aksjemarkedet.

– Det er altså mulig å være ganske godt orientert, og likevel mene at det er usikkert hvordan utfallet til sjuende og sist blir, mener hun. 

Lav interesse

I en rapport fra 2019 oppsummerer Grødem flere undersøkelser om kunnskap om pensjon. Denne skrev forskning.no om.

Hun finner i oppsummeringen av forskningen at et klart flertall i befolkningen føler at de vet for lite. 

Hun finner også at interessen for pensjonsspørsmål er relativt lav i den norske befolkningen. 

– De fleste sier at de er lite interesserte. De snakker sjelden med andre, som partner eller kollegaer om temaet. 

Blant de som begynner å se slutten på yrkeskarrieren, er bildet litt annerledes: Personer over 50 år og de som har helseplager som går ut over arbeidsevnen, er mer interessert i pensjonssystemet enn andre, finner hun.

Dårlige valg gir lav pensjon

Pensjonsreformen som ble innført i 2011 gjorde at pensjonen i større grad enn før er avhengig av personlige valg. 

Tidligere gikk de aller fleste av med alderspensjon da de ble 67 år. Fra 2011 ble det åpnet for et mer fleksibelt uttak av person. Det ble også åpnet for at man kunne kombinere det å ta ut pensjon med å jobbe. 

Dette har gjort det viktigere for den enkelt av oss å ha kunnskap om egen pensjon, mener Grødem.

– Dårlige beslutninger vil rett og slett gi oss lav pensjon. 

Det finnes en farlig felle

Konsekvensene av at folk vet for lite, kan være at de tar lite optimale valg over livsløpet og ender opp med en for lav pensjon, mener Grødem.

Hun mener likevel at «pensjonsfellene» som avisene elsker å skrive om, ikke er så veldig skumle. 

Men det fins en virkelig farlig felle om den klapper igjen, sier hun.

– Det er tilgangen til AFP. 

Risikerer å miste ordningen

AFP står for avtalefestet pensjon. 

Det er en ordning som gjør det mulig for deg å gå av med pensjon når du er 62 år, om du jobber i en bedrift som har en slik ordning. Det har vært mange diskusjoner om denne ordningen den siste tiden. 

Noen, blant annet forsker Axel West Pedersen, mener vi bør ha en debatt om at ordningen bør avvikles og heller erstattes av en styrket alderspensjon og tariffesting av tjenestepensjonen. Dette skrev han om i Aftenposten i 2021.

Mister du jobben etter å ha fylt 55 år, blir du omorganisert eller skifter jobb, kan du risikere å miste ordningen. 

– Mange er ikke klar over dette og blir – med rette – både fortvilet og forbannet når det skjer, sier Grødem. 

Et demokratisk problem?

Anne Skevik Grødem mener det er et mulig demokratisk problem at mange har et lavt kunnskapsnivå om hva de får i pensjon. 

– Dette er en viktig velferdsytelse. Om folk har følelsen av at dette er så komplisert og umulig å forstå, skaper det utrygghet og kanskje en følelse av avmakt. Det er belastende å være engstelige for om du har noe å leve av når du blir gammel. 

Tror på pensjonskalkulatorene

Hun har tro på pensjonskalkulatorene, der hvem som helst kan logge inn og få beregnet sin pensjon. 

– Det er nyttig for folk som skal ta en beslutning, for eksempel om når man skal pensjonere seg. 

Men for yngre er det ikke så enkelt, mener hun.

– Det er jo så mange ting du ikke vet. Særlig tidlig i livet når du ikke vet hvordan opptjeningen blir. 

Pensjonsystemet står ikke på spill

Grødem mener at myndighetene kunne kommunisert bedre for å gjøre flere av oss tryggere på framtiden vår som pensjonister. 

Gjennom mediene kan man få inntrykk av at hele systemet er i spill hele tida, mener hun.

– Jeg tror ikke folk er klar over hvor komplisert det var å utforme og vedta et nytt pensjonssystem. Det var en kjempejobb, og det skal mye til at politikerne går i gang med det på nytt. 

De aller fleste av oss vil få hoveddelen av pensjonen vår fra folketrygden, og det er ikke noe som tyder på noe annet enn at hovedreglene for denne ligger fast, sier Grødem.