– Det er fullt mulig å øke komforten i eksisterende skoler og samtidig redusere energiforbruket deres med omkring 90 prosent, sier Xavier Dequaire, doktorgradstipendiat ved Høgskolen i Oslo.

Men for å oppnå dette, må en rekke oppgraderinger gjøres. Dequaire mener renovering etter den tyske passivhus-modellen vil gi meget gode resultater.

For alle skoler

– Alle skoler i Norge vil tjene på å oppgraderes etter denne modellen for ekstrem lavenergi, sier han.

Et passivhus har omkring 75 prosent lavere energibehov enn vanlige hus, fordi huset bygges etter design med strenge krav for å redusere energibehovet. Eksempler på dette er ekstra varmeisolasjon, ekstra god tetthet og varmegjenvinning.

Men forskeren er ikke overrasket over at det fortsatt er få skoler som har fått øynene opp for passivhus-modellen.

– Det er et nytt konsept og det hersker mangel på kunnskap om dette både blant skoleledelse og de ansvarlige for renovering i kommunene og fylkene, sier han.

Gjør som de alltid har gjort

Dequaire tror dessuten mange er opptatt av å gjøre ting slik de alltid har gjort, samtidig som de er opptatt av billige løsninger.

– Da faller de ofte tilbake til de tradisjonelle renoveringsmetodene.

Men ifølge forskningen er det billigere å eie et passivhus enn et annet bygg, fordi driftskostnadene til passivhus er mye lavere.

– Det ser ut til å være tilfelle også etter oppgradering til passivhus i forhold til tradisjonell renovering, sier Dequaire.

Bra for miljøet

Et annet moment forskeren trekker frem er miljøgevinsten ved passivhus.

– Reduksjonen i energiforbruket fører også til mindre utslipp av klimagasser, noe som er viktig. Og klimatruslene begynner å få fart på ting hos enkelte politiske miljøer, ikke minst i EU.

Likevel mener han at det går sakte fremover.

– Det ser ut til at jo nærmere problemene en kommer, jo mer låst er holdninger og rutiner. Men nå har EU foreslått passivhus som standard for alle nybygg fra 2019.

Bedre læringsforhold

Ifølge Dequaire, er det ikke bare økonomiske og miljømessige gevinster å hente for skolene. Han hevder at læringsforholdene kan bli bedret ved å tenke nytt.

– Hvis man renoverer etter passivhus-modellen, vil skolene få et mye bedre inneklima. Modellen legger vekt på at løsningene skal gi god komfort og god luftkvalitet, sier forskeren.

– Økt komfort og bedre kvalitet på innemiljøet har vist seg å skape mye bedre læreforhold i form av bedre utholdenhet blant elevene og bedre konsentrasjonsevne.

– Og siden luften filtreres, blir den også renere. Dette fører til bedre kår for følsomme personer, sier han.

Etterlyser paradigmeskifte

Dequaire mener passivhus er et paradigmeskifte på hvordan man tenker om og designer bygg. I dag mangler det kravspesifikasjoner på energibesparelser i tradisjonell bygningsprosjektering, samtidig som kvalitetskontroll ofte er fraværende.

– Det trengs en stor systemendring, ny verdisetting og omfattende skolering av aktørene i byggbransjen.

Han tror også det hersker en omfattende misforståelse om at klimaet i Norge er spesielt kaldt i forhold til Sentral-Europa.

- Men det er ikke tilfellet for de fleste som bor her til lands. Og passivhus gir mer enn varme nok hus, selv i Norge. Jeg mener at denne byggemetoden egner seg bra i norske forhold, sier Dequaire.