Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet - les mer.

Professor Ole Gunnar Austvik foran demningen på Hunderfossen i Gudbrandsdalen. Han mener at staten bør styre fyllingsgraden i norske vannmagasiner mye strengere for å løse strømkrisen vi er inne i.

– En aktiv energipolitikk er nødvendig nå

Krisen vi har fått i strømmarkedet må håndteres med en aktiv stat både overfor strømselskapene og EU, mener Ole Gunnar Austvik. To løsninger peker seg ut.

Ole Gunnar Austvik er professor i politisk økonomi og petroleumsøkonomi ved Høgskolen i Innlandet.

Nylig publiserte han rapporten «En energinasjon og verden omkring», skrevet på oppdrag fra LO. Oppdraget var å gi en oversikt over viktige økonomiske og politiske utfordringer Norge som energinasjon står overfor.

Og komme med forslag til løsning på utfordringene.

– Jeg mener en av de store utfordringene vi står overfor, er at staten ikke utnytter den handlefriheten vi faktisk har til å styre dette markedet. Handlefriheten vår er større enn vi praktiserer, sier professoren som tidligere har jobbet på Handelshøyskolen BI og NUPI og er tilknyttet Harvard University i USA.

Han mener strømkrisen kan løses ved å innføre eksporttoll på strøm og ved å lagre vann strategisk. Begge løsningene innebærer at staten tar tak.

Koker politisk rundt strøm

I starten av august ble det ifølge NRK satt nok en prisrekord for strøm her til lands. For første gang passerte prisen for en kilowatt strøm for et døgn fire kroner.

Og sånn har det vært lenge. Prisene har steget til himmels og den ene rekorden har slått den andre i hjel.

Folk flest er frustrerte og skjønner ikke hvorfor det ikke kan gjøres noe med den situasjonen vi har havnet i. Sammen med økte drivstoffpriser, økte renter og økte matvarepriser gjør strømprisene at regningene hoper seg opp.

Samtidig koker det politisk. Regjeringen får så ørene flagrer (NRK) for ikke å gjøre nok og Ap-ordførere landet rundt krever svar.

Deler av det politiske miljøet på Stortinget krever makspris på strøm, og det vurderes om ferien skal avsluttes der for å ha krisemøter om situasjonen.

Industrien tror de kommer til å se konkurser på grunn av de høye strømprisene.

Norske vannmagasiner har rekordlav fyllingsgrad denne sommeren

Må styre fyllingsgraden

Grunnene til de høye strømprisene er blant annet den urolige verdenssituasjonen vi har og strømeksporten vår. I tillegg er det ifølge NVE svært lav fyllingsgrad i vannmagasinene.

De kortsiktige løsningene på dette har vært regjeringens strømstøtte – en løsning som ikke kan vare evig. Det letes etter mer langsiktige løsninger.

Og der har Ole Gunnar Austvik et par forslag han mener Norge definitivt bør vurdere å få utredet og gjennomført.

– I et marked som svinger over sesonger og som er viktig politisk, er det et vanlig inngrep i vestlige land å ha lagerhold for energi. Vi har strategiske petroleumsreserver globalt for olje. EU bygger gasslagre, og vi har en helt unik mulighet til å lagre strømmen vår i form av vannmagasiner, sier han.

– Det å ha et lager for vinteren mener jeg er en nokså opplagt sak vi bør sørge for. Vi må sørge for at vi alltid har en tilfredsstillende fyllingsgrad og ikke går tomme.

Han forteller at vi i dag selger for mye ut til en kortsiktig fortjeneste. Det er ikke noe galt med strømselskapene. De gjør bare det de skal gjøre for å tjene penger, men det er en manglende regulering på at du har en fyllingsgrad som samfunnet i sum er tjent med.

Austvik mener staten må bestemme at lagerhold er viktig. Så må vi utrede hvor stor fyllingsgrad vi trenger.

– Dette kan reguleres ved at det for eksempel ikke er lov for strømselskapene å eksportere før du har kommet opp på eller er over, det nivået som er bestemt, sier han.

– Men dette kan det bli bråk av?

– Nei, jeg tror ikke det hvis man gjør det på riktig måte. Jeg tror dette kommer til å bli forstått både av strømselskapene og av EU. Dette er måten det blir gjort på i energimarkedene rundt om i verden og EU bruker det selv.

En avgift på eksport av energi kan være veien å gå for å få en langsiktig løsning på strømkrisen, mener Ole Gunnar Austvik.

Eksporttoll

Handelspolitisk har det vært vanlig å bruke toll for å regulere markeder.

Flere ganger opp gjennom historien har land brukt en avgift på eksporten for blant annet å hindre utførsel av varer som man ønsker å beholde i landet.

Austvik mener det kan være lurt å hente frem igjen dette virkemiddelet nå som en mulig del av løsningen på krisen.

– Dersom en skal holde lave priser hjemme og selge til europeisk markedspris ute, kan en eksporttoll i prinsippet være et virkemiddel som jeg mener det vil være spennende å gå etter. India har nettopp gjennomført det på en del stål og malm for å senke innenlandsprisene, til fordel for virksomheter som bruker dette som innsatsfaktorer.

– Hvordan gjøre dette konkret?

– Forenklet, hvis markedsprisen er tre kroner, og vi ønsker at den skal være femti øre, så kan staten ta en avgift på to kroner og femti øre. Da vil selskapet selge for femti øre, enten de selger til norske eller utenlandske selgere.

En slik avgift kunne tenkes å være variabel slik at den tar inn inntekter fra alle priser over ett nivå definert som en maksimalpris hjemme, eventuelt som en tidsbegrenset ordning, ifølge Austvik.

EU-kjepper i hjulene?

De norske kraft- og petroleumsnæringene ble etablert og utviklet under sterk statlig styring. Etter hvert ble det behov for en ny politikk.

I utgangspunktet setter EØS-avtalen begrensninger på det å legge en avgift på både import og eksport, men Austvik mener tiden er inne for å forhandle om dette.

– Vi har en krise, og EØS-avtalen er laget i en annen tid. Nå er sikkerhet generelt kommet på topp av den politiske dagsorden overalt, ikke minst i EU. Jeg tror det er rom for å se nærmere på om det er mulig å få til en ordning.

Grunnen er følgende:

– Norsk eksporttoll overfor det europeiske strømmarkedet vil ikke være diskriminerende overfor utenlandske aktører siden hele avgiften betales av norske produsenter, i praksis som en direkte skattlegging av deres overskudd, sier Austvik.

Austvik mener også at energimarkedet internasjonalt, både i EU og Vesten generelt, er en sektor som har forståelse for store politiske inngrep. Det har det hatt siden oljekrisene på 1970-tallet. Vi har blant annet sett inngrep mot for høye olje- og gasspriser og lagerholdninger på olje og gass.

– Dette er markeder som ikke fullt ut er perfekte og som har store samfunnskonsekvenser når tilgangen i perioder reduseres eller prisene blir for høye.

Og når et marked ikke leverer på en samfunnsmessig tilfredsstillende måte, må staten være aktiv for rette det den kan, mener Austvik.

– Slik er det i alle markeder, spesielt de som representerer samfunnsmessig kritisk infrastruktur som energiforsyninger. Staten har lov til å være aktiv innenfor EØS-avtalen, men den må ville det.

Og det bør den ville nå.

– Det er akseptabelt og forstått at et land må gripe inn for å sikre et lands stabilitet når det er energikrise. En energikrise er ifølge det internasjonale energibyrået at man ikke har tilgang til energi eller at man må betale en høyere pris enn man tåler. Vi er der nå, sier Ole Gunnar Austvik.

Det er få luker som slipper igjennom vannet på kraftstasjonen på Hunderfossen i Gudbrandsdalen om dagen.

Bygg landet!

Den andre siden av høye olje-, gass- og strømpriser er at staten Norge håver inn penger. Inntektene er rekordhøye.

Austvik mener vi mangler en god og konkret plan for hva vi skal bruke disse pengene til.

– Handlingsregelen brukes til å saldere statsbudsjettet med. Det grepet er veldig bra for å beskytte oss mot at det skal gå helt galt. Men – grepet mangler en aktiv holdning og en visjon om hva vi kunne gjort med de pengene som vi ellers ikke kunne gjort.

Den politiske økonomiprofessoren mener Norge har noen muligheter her vi ikke bruker.

– Jeg tror vi bør tenke på å bruke mindre penger til å saldere budsjettet og mer til å bygge landet.

– Hva mener du med å bygge landet?

– Det er selvfølgelig en politisk diskusjon, men det som er trygt å gjøre med disse pengene, er å gi folk og bedrifter muligheten til å skape noe. Det tryggeste er rett og slett å bygge infrastruktur, sier Austvik.

Med infrastruktur mener han å bygge bredbånd, veier, jernbane, flyplasser og havner. Men også «myke» infrastrukturer som kunnskap, kultur og teknologi.

Det å investere her vil kanskje gjøre det lettere og muligens billigere å få til ting.

– Det at vi kun salderer budsjettet med handlingsregelen er på et vis pasifiserende fordi uansett hvordan vi gjør det, vil vi alltid ha ekstra penger til å fortsette å gjøre som vi gjorde. Det tror jeg er veldig farlig over tid fordi vi må endre, utvikle og bygge landet, sier Austvik.

Referanse:

Ole Gunnar Austvik: En energinasjon og verden omkring: Noen norske energipolitiske utfordringer. Høgskolen i Innlandet, 2022.

Powered by Labrador CMS