Det er seks måneder siden Russlands fullskala invasjon i Ukraina. Konsekvensene av krigen er enorme i landene som er tettest på, men bølgene av den rammer både Europa og Norge.

Russland fører noe som ligner en energikrig mot Europa, noe som kan ødelegge kraftsystemene våre, forsinke arbeidet med å få ned CO2-utslipp og skape splid og mistro i de europeiske demokratiene.

Det sier forskere ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI) når de blir spurt om hva krigen betyr for europeisk og norsk energisikkerhet.

Umulig å forestille seg

Da NRK forrige uke valgte å lage en partilederdebatt som utelukkende handlet om strømprisene, var verken krigen i Ukraina eller energikrisen i Europa sentrale elementer.

– Tenk deg fire år tilbake i tid da klima var på topp som politisk sak. Det var umulig å forestille seg at vi skulle komme i den situasjonen vi er i nå, sier Per Ove Eikeland, forsker ved FNI og ekspert på europeisk energipolitikk.

– I dag ser vi at Tyskland gjenåpner så mange kullkraftverk de kan, samtidig som de driver en storstilt utbygging av fornybar energi. Netto utslippskutt de neste fem–seks årene blir neppe imponerende, men kanskje rekker Europa å bygge såpass mye og såpass robust infrastruktur at vi likevel kan klare å kvitte oss med svært mye fossil energi innen 2030, sier Eikeland.

EUs klimapolitikk

I forskningen sin jobber han mye med reguleringer av energi i EU og har forsket på de norske utenlandskablene i flere år.

– Hva er det EU har gjort i energipolitikken siden invasjonen?

– EU har i mange år hatt en ambisiøs klimapolitikk, sier Eikelands kollega Jon Birger Skjærseth, som forsker på klimapolitikk i EU. – Men dette året har de gitt gass for å møte Russlands handlinger.

Blant tingene EU har gjort, er å enes om at alle medlemsland skal kunne kutte 15 prosent av sitt gassforbruk dersom det skulle bli nødvendig. De har også skjerpet sine egne ambisjoner for fornybarutbygging og energieffektivisering. Videre har EU vedtatt en sertifiseringsordning for gasselskaper. De skal kunne stoppe selskaper fra å operere om de ikke innfrir gitte krav.

EU har en sterk idé om at unionen må stå sammen for å møte Russlands aggressive energipolitikk, og de er opptatt av å finne en byrdefordeling som ikke rammer for hardt eller framstår som for urettferdig for de europeiske befolkningene.

– Å stå sammen er viktig for EU når Putin tilsynelatende gjør hva han kan for å skape splittelse i Europa, påpeker Eikeland.

– Ikke bare bruker han gass-stansen til å skape splid mellom land – det kan være vel så viktig at befolkningene mister tillit til sine systemer og regjeringer, og at legitimiteten til kraftpolitikken svekkes sett fra forbrukerens perspektiv.

Nøkkelrolle for Norge

Eikeland frykter at demokratiene kan bli skjørere. Han sier Russland allerede i fjor begynte å holde tilbake gassleveranser til Europa.

– Fordi Russland holdt tilbake gass, fikk ikke de europeiske landene fylt sine gasslagre.

– Russland har hittil ikke mistet store inntekter ettersom knappheten på gass har presset prisene opp på den gassen som faktisk leveres. Reduseres disse leveransene radikalt vil Russland selvsagt miste inntekter.

Det sier Arild Moe, som er forsker ved FNI og en nestor innen russisk energipolitikk.

– Men siden EU ønsker å kutte importen drastisk mot slutten av året, er dette en situasjon som Russland går i møte uansett. Det er en klar forventning i den russiske ledelsen at en energikrise i Europa til vinteren vil svekke landenes støtte til Ukraina, sier han.

Nå leverer Russland bare en mindre del av hva de har kapasitet til, og selv om EU formaner landene sine om å fylle gasslagrene, er det vanskelig å få til når leveransene er så lave.

Dermed blir Norge en viktig brikke og får utvidet sitt marked og sin goodwill:

– Europa og verden ser på Norge som en stabil og trygg gassleverandør. Politisk ser vi at Norge oppmuntres til å mobilisere for ny utbygging og ny produksjon. Da kan Norge få en stabiliserende rolle som gassleverandør de neste 10–20 årene, sier Eikeland.

– Nordmenn vil ordne seg med egen strøm

I Norge ser vi nå at forbrukerne endrer holdning til produksjon og bruk av strøm.

– Nå vil nordmenn skaffe sin egen strøm. For det første lønner det seg med de høye kraftprisene mye mer å installere solceller på taket for bedrifter og husholdninger eller en vindturbin for en bondegård. For det andre kan man se for seg at tilliten til kraftselskapene er svekket. Når folk ikke lenger stoler på at bransjen kan levere strøm til en pris de kan leve med, vil de ordne seg selv, mener Eikeland.

Han sier at den store utbyggingen av energi fra forbrukere og små selskaper på sikt, kan endre kraftmarkedet i Norge:

– Vanlige kunder kommer inn på en helt annen måte enn før, som produsenter og med fleksibelt forbruk. Men da vil de også ha betalt for det. Da må nettselskapene håndtere forbrukerne på en annen måte. De må betale folk for å kutte strøm og for å levere strøm.

Eikeland mener dette kan bli en utfordring for nettselskapene, men han mener det ikke er noen vei utenom:

– EU har allerede gitt klare signaler om at medlemslandene skal tilrettelegge for mer aktive kunder og økt desentralisering av strømforsyningen. Og det er akkurat dette det betyr, at folk blir plusskunder som ikke bare forbruker, men som også produserer strøm og kan selge strømmen sin inn på nettet.

Gassprisen kan bli mye høyere

Eikeland har tro på at vi fram mot 2030 vil få opp produksjonen av ny fornybar kraft vesentlig.

– Men det kan komme mange kalde vintre før 2030, understreker han. Så lenge ikke europeiske land klarer å fylle gasslagrene sine, kan sårbarheten når kulda setter inn bli skikkelig ille, mener han.

Nå melder Finland at det kan gå mot rasjonering i vinter. Tyskland, som fram til i år har belaget seg på å bruke russisk gass som buffer når det ikke er sol eller vind, har bestemt seg for å satse på flytende gass, LNG.

LNG fraktes på skip og kan dermed leveres hvor som helst, men det kreves store anlegg for å gjøre den flytende væsken om til gass igjen. Disse anleggene har ikke Tyskland per i dag.

Eikeland mener at usikkerheten rundt hvorvidt Russland vil kutte ytterligere i leveransene til Europa kan føre til videre økning i gassprisene.

– Mens gassprisene øker, fortsetter pengene å renne inn i den norske pengebingen. Norge snakker om at fortsatt økt gassproduksjon nå må sees på som en solidaritetshandling overfor Europa. Men det er vel urimelig å snakke om solidaritet når vi beholder alle pengene selv, påpeker han.

Propper i det europeiske systemet

Det siste året har mange av landene vi handler med begrenset utveksling av kraft til Norge fordi de har problemer med sine egne nett.

Mens Statnett i stor grad har fulgt EUs regelverk om å stille maksimal kapasitet til rådighet for handel over grensene og latt strømmen flyte dit prisen er høyest, så gjelder ikke dette alltid andre veien.

Torbjørg Jevnaker er forsker ved FNI og undersøker regelverket for bruk av eksisterende strømnett i Europa.

– Utbygging av ny fornybar energi skjer ofte andre steder enn der de tradisjonelle kraftverkene er plassert. Dette skaper problemer for strømnettet fordi det skjer endringer i hvor strøm transporteres til og fra, i tillegg til at selve produksjonen av strøm fra vind og sol er mer væravhengig enn for eksempel kullkraftverk, sier hun.

Statnett ble veldig skuffet da de åpnet den nyeste kabalen og opplevde at motparten ikke kunne stille med sitt bidrag.

Svenska kraftnät har redusert kapasitet for eksport av strøm fra Sør-Sverige til Sør-Norge – selv når prisene er høyere på den norske siden av grensen. Dette begrunner de med at det ikke er tilstrekkelig kapasitet i det interne svenske nettet; begrensning av eksport til Norge er nødvendig for at nettet i Sverige ikke skal bli overbelastet.

– EU har kommet med et pålegg om at innen 2025 skal 70 prosent av kapasiteten på utenlandskablene gjøres tilgjengelige for handel og det jobbes intenst i Sverige og Tyskland for å fjerne propper i systemet gjennom ny nettutbygging. Så lenge kapasiteten i nettet innad i land er begrenset, har vi ingen sikker garanti for at utenlandskablene vil bli fullt ut benyttet sier Eikeland.

Referanser:

Per Ove Eikeland, Sigmund S. Kielland og Berit Tennbakk: Reform of the EU Electricity Regulation: Background, early implementation, consequences for cross-border trade in the internal electricity market. FNI Report 3/2021, FNI, 2021.

Fridtjof Nansens Institutt og Thema Consulting Group: Clean Energy Package – Price regulations in the retail market. REMAP Insight nr. 2 - 2019

Forskning på europeisk energipolitikk

Ved Fridtjof Nansens Institutt forsker de blant annet på europeisk politikk knyttet til energi og klima. For å få til politisk utvikling på tvers av landegrense kreves samarbeid og internasjonale institusjoner. Forskerne undersøker blant annet hva som skal til for at stater skal finne sammen og bli enige om ny politikk, for eksempel i EU. De undersøker også hvordan norsk energipolitikk utvikles, og hvordan Norge forholder seg til reglene som kommer fra EU.

Artikkelen er produsert og finansiert av Fridtjof Nansens Institutt

Fridtjof Nansens Institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Fridtjof Nansens Institutt

• 

  Maktkamp i Arktisk råd: Grønland krever en ledende rolle

• 

  Valg i Russland: Putin strammer grepet

• 

  Blir det krig i Arktis? Forskere avliver tre myter om Nordområdene

• 

  Fiksjon og virkelighet i russisk politikk

• 

  Storm og stille rundt vindkraftutbygging i Norden

• 

  Norge overtar lederskapet i Arktisk råd etter Russland

Se flere saker fra Fridtjof Nansens Institutt her

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER