En toårig jakt etter insekter i Oslofjordområdet har gitt overraskende funn: Av hele fangsten er 158 oppdaget for første gang i Norge og 7 av disse er antageligvis også nye for vitenskapen.
Almesevjefluen (Aulacigaster leucopeza) var ikke tidligere kjent fra Norge, men flere eksemplarer ble påvist på lokaliteter rett utenfor Oslo. (Foto: Karsten Sund/NHM)
Resultater fra prosjektet:
Totalt 1780 arter påvist (833 tovinger, 232 vepser, 705 biller og andre ordener)
151 av disse er nye for Norge (48 tovinger, 98 vepser, 5 biller)
Minst 7 arter fjærmygg som i tillegg kan være nye for vitenskapen (påvist ved DNA-strekkodedata, og vil i tilfelle gi totalt 158 nye arter for landet)
120 individer av fjærmygg og 20 individer av vindusmygg er strekkodet og data ligger i BOLD
18 000 poster til Artskart
Registrert funn av 127 rødlistearter
8-10000 individer er i tillegg ‘grovkuratert’ (ikke artsbestemt) og gjort tilgjengelig for eksperter i NHMs samlinger
Vepser, fluer og mygg:
Vepser er en svært artsrik gruppe både i Norge og globalt. I Norge er det kjent ca 4300 arter av vepser, men forskerne regner med at vi fortsatt kan forvente å finne rundt 3800 arter til
Vepser er en samlebetegnelse for ulike typer vepser i tillegg til bier, humler og maur. De viktigste gruppene i Norge er ulike snyltevepser (ca. 3250 arter), plantevepser (nesten 500 arter) og broddvepser (ca. 570 arter) som inkluderer bier og humler (vel 200 arter) og maur (ca. 60 arter)
Av ordenen tovinger, et samlenavn for mygg og fluer, finnes det trolig vel 7000 arter, hvorav 2000 ennå ikke er oppdaget i Norge
Hvor mange arter vepser, fluer og mygg tror du det er mulig å påvise i Oslofjordområdet – fra svenskegrensa til Langesund - i løpet av to somre?
Et kartleggingsteam fra Naturhistorisk museum, BioFokus og NTNU Vitenskapsmuseet fant hele 833 arter fluer og mygg (tovinger), 232 arter vepser og i tillegg 705 andre insektarter.
Av hele fangsten er 158 oppdaget for første gang i Norge og 7 av disse er antageligvis også nye for vitenskapen.
Kartleggingen ble foretatt i forbindelse med Artsdatabanken og Artsprosjektets «Undersøkelser av utvalgte insektgrupper i Oslofjordområdet». I prosjektet stod tovinger og vepser i fokus, og samtidig har forskerne også hatt stor nytte av å sammenligne nytt materiale med tidligere innsamlet museumsmateriale fra det samme området.
Nye arter for Norge og vitenskapen
Geir Søli ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo har ledet forskningsprosjektene rundt Oslofjorden. (Foto: Kristin Svorte)
Ved hjelp av DNA-strekkoding er det hittil påvist 7 arter fjærmygg som antagelig er nye arter for vitenskapen. I tillegg var 48 tovinger, 98 vepser og 5 biller - til sammen 158 arter - nye for Norge.
Det gjenstår fortsatt mellom 8000 og 10 000 innsamlete individer som må bestemmes. Materialet er foreløpig grovklassifisert (til familie- eller slekts-nivå) og ligger klart i samlingene til Naturhistorisk museum for videre studier. Dette er en gullgruve klar for insektforskere, for antageligvis skjuler det seg flere nye arter i materialet.
Internasjonale eksperter
At Oslofjordområdet er spesielt interessant med tanke på ukjent artsmangfold, er ikke så rart. Området representerer landets største artsdiversitet, og skjuler utvilsomt fortsatt mange arter som vi ikke kjenner til.
Da Geir Søli og hans team søkte om midler fra Artsprosjektet i 2009, hadde de som mål å påvise så mange nye arter for Norge som mulig innenfor et utvalg av tovinger og vepser.
Materialet som er samlet inn er så artsrikt at det har vært nødvendig å innhente ekspertise fra utlandet for å utrede og artsbestemme deler av materialet. Dette gjelder spesielt snyltevepser, som det finnes få eksperter på her hjemme.
Gule fat og sugefelle
Malaisefellen ligner mest et lite enmannstelt, og er effektiv når det gjelder å fange opp insekter som kommer flyvende. (Foto: Geir Søli)
I løpet av to feltsesonger lette forskerteamet etter fluer, mygg og vepser i 45 kommuner, på tilsammen 277 kystnære lokaliteter. De benyttet mange forskjellige fangstmetoder, blant annet «Malaise-feller», som ser ut som små telt, og som fanger insekter døgnet rundt.
Disse er de mest effektive som finnes for å fange ulike flyvende insekter og ble i 2010 satt opp på 19 lokaliteter. På de andre 258 stedene foregikk innsamlingen i hovedsak på dagtid. Her benyttet forskerne den tradisjonelle insekthåven og gule fat.
Gule fat er ganske enkelt dype plasttallerkener med vann som på grunn av sin farge tiltrekker seg blomsterbesøkende insekter.
For å få tak i de aller, aller minste artene, som ellers er svært tidkrevende å plukke ut ved vanlig nettfangst, benyttet de sugefelle, som er en slags transportabel støvsuger.
Hva skal vi med den nye kunnskapen?
Tusenvis av insekter er sikret et «evig liv» på nål i de naturhistoriske samlingene i Oslo. I tillegg er mange individer DNA-strekkodet. Ved DNA-strekkoding analyserer forskerne en bitteliten vevsbit fra hvert individ, og registrerer informasjonen i den internasjonale DNA-basen Barcode of Life Data Systems (BOLD).
Annonse
Vindusmygen (Sylvicola stackelbergi) viste seg å være vanlig flere steder rundt Oslofjorden, men det er første gang noen har rapportert funn av den i Norge. (Foto: Karsten Sund/NHM)
Hittil har forskerne strekkodet og registrert 190 fjærmygg (Chironomidae), i tillegg til at teamet venter på DNA-resultatene fra 20 individer vindusmygg (Anisopodidae).
En annen form for «evig liv», er et kryss på et kart. Forskerne har registrert 10 431 poster med stedfestede artsfunn i Artskart, inkludert data om 127 rødlistearter. En siste rest på nærmere 8000 poster lastes opp om ikke så alt for lenge.
Under prosjektperioden er det også foretatt grundige undersøkelser av de forskjellige lokalitetene med hensyn til habitatklassifisering av artene og plassering av lokalitetene i NiN-systemet.
