Arv og miljø på travbanen

Hos unge kaldblodstravere betyr foreldrenes avlsindeks mer enn miljøet når det gjelder sjansen for gode unghestprestasjoner.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Kaldblodstraver. (Foto: hesteguiden.com)

Mindre enn en tredel av de registrerte kaldblodstraverne starter i ordinære travløp i løpet av treårssesongen, selv om travhastigheten hos denne rasen har vært gradvis økende over de siste tiårene.

Tobias Revold har studert faktorer som kan tenkes å ha innvirkning på sannsynligheten for gode løpsprestasjoner hos unge kaldblodstravere.

Han har videre beskrevet hestenes muskulære egenskaper og sett på hvordan disse forandres ved trening.

Foreldrenes avlsindeks betyr mest

144 kaldblodstravere som var født i 2005 ble inkludert i studien. Revold studerte oppvekstvilkår, størrelse og foreldrenes avlsindeks hos disse 144 hestene.

– Vi fant at foreldrenes avlsindeks, særlig morens, var den faktoren som hadde størst betydning både for å komme til start som unghest og for gode løpsprestasjoner i treårs- sesongen, sier Revold.

Det ble videre tatt ut biopsier av muskulaturen på krysset (musculus glutaeus medius) på hestene. Sammensetningen av ulike muskelfibertyper, blodforsyning til muskulaturen og aktiviteten til viktige muskelenzymer ble analysert.

Endringer ved trening

– Resultatene fra arbeidet viste at det var store individuelle variasjoner i muskulære egenskaper hos de undersøkte hestene, men at muskulaturens oksidative kapasitet, eller evne til aerob forbrenning, generelt var lavere hos disse hestene enn hva man har funnet hos varmblodstravere på samme alder, sier Revold.

Åtte av hestene ble fulgt opp over en treningsperiode på to år. I denne perioden ble det tatt ut muskelbiopsier med jevne mellomrom for å studere hvordan de muskulære egenskapene endret seg i løpet av treningsperioden.

I tillegg undersøkte Revold hvordan transportører for laktat var lokalisert i muskelvevet hos disse hestene.

I løpet av treningsperioden ble det påvist endringer i muskelfibersammensetningen. Som hos andre hesteraser sank andelen av fibertyper med høy kontraksjonshastighet, mens andelen av langsommere fibertyper med høyere oksidativ kapasitet steg.

Laktattransportøren MCT1 ble hovedsakelig påvist i muskelfibre med høy oksidativ kapasitet.

– Den relativt lave oksidative kapasiteten som ble funnet i muskelprøvene kan tyde på at kaldblodstravere behøver mer trening enn varmblodstravere for å komme i løpsform, sier Revold.

Bakgrunn:

Tobias Revold disputerte 24. juni 2011 for doktorgraden ved Norges veterinærhøgskole med avhandlingen: ”Performance predictors and muscle characteristics in young Norwegian-Swedish Coldblooded Trotters”.

Arbeidet ble utført ved Norges veterinærhøgskole og ved Sveriges lantbruksuniversitet. Enkelte analyser ble også utført ved Universitetet i Helsinki.

Powered by Labrador CMS