Latterfrosk er utbredt lengre sør i Europa og er ganske forskjellig fra vanlige norske frosker.

Blant annet er den mye større, grønn på farge, og i stand til å sette i gang noen heftige latteranfall. 

Derav navnet latterfrosk, som på latin sorterer under betegnelsen Rana (Pelophylax) ridibunda.

For øvrig er det bare hannene som ler, rått  - noen kaller den djevelsk. Hensikten er å tiltrekke seg hunner og å holde andre hannfrosker på avstand.

Slike frosker fins altså på ramme alvor. Og hva mer er: Det er denne arten som froskespiserne i blant oss rangerer som usøkt delikatesse.

Skvatt

Men – klimaendringer til tross – latterfrosk har ingenting på våre breddegrader å gjøre. Det slås fast av amfibieekspert Dag Dolmen ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Derfor skvatt han ikke rent lite da bilde av en grønn frosk kom i posten, tatt på ei lita øy på Vestlandet som Dolmen knapt hadde hørt om.

På grunnlag av beskrivelsene som fulgte med, fikk han straks mistanke om at det umulige var blitt mulig. Krabaten kunne meget godt være latterfrosk i værbitt vestlandsnatur.

Det mest åpenbare spørsmålet var: Hvordan i all verden var den kommet dit?

Smuglervare

Forklaringen var plausibel:

– Under et ferieopphold i Polen hadde en guttunge gjort det gutter gjerne pleier å gjøre – stukket med seg noen frosker i bukselomma.

– Hjemme ble froskene satt ut i et tjern. Der levde de i anonymitet og glemsel i flere år før de ble gjenoppdaget, forteller Dolmen.

Mange alvorlige spørsmål og betenkeligheter melder seg når nye arter dukker opp i flora og fauna.

– I utgangspunktet svartelistes arter som ikke hører naturlig hjemme i naturen vår. Årsaken er berettiget frykt for å få inn skadedyr. Det er risiko for at nye arter kan spre parasitter og sykdom, ta nyttedyr eller konkurrere ut naturlige arter, utdyper Dolmen.

På oppdrag fra Fylkesmannen og Direktoratet for naturforvaltning har han akkurat gjennomført en forundersøkelse på øya.

– Vi fant grønne frosker i store mengder, men verken så eller hørte noen latterfrosk. Derimot fant vi to andre arter som er minst like eksotiske: damfrosk og hybridfrosk. Begge hører naturlig hjemme lenger sør i Europa, der de er jaget vilt og ettertraktet spise.

Sjelden

Damfrosk er svært sjelden i Norge og er bare blitt funnet i Aust-Agder tidligere.

Bestanden antas å stamme fra ei tid da klimaet var mildere, for flere tusen år siden. Men hybridfrosker er det ingen som har oppdaget i Norge før. 

– Hybridfrosk er blanding av damfrosk og latterfrosk. Det spesielle er at den kan formere seg,  med bare med en foreldreart. Mest sannsynlig var det både damfrosker og hybridfrosker som ble tatt med fra Polen den gang, sier Dolmen. 

Til sammen ble elleve små dammer, tjern og større vatn undersøkt. Hybridfrosken ble funnet i bare ett vatn.

Selv om latterfrosken glimret med sitt fravær under den første ekspedisjonen, har ikke Dolmen avskrevet alle muligheter.

Saken skal undersøkes – vi hadde nær sagt til bunns. Den nyoppdagede populasjonen av grønne frosker gir en unik mulighet til å studere flere forhold: hvor fort nye arter sprer seg, på hvilken måte de sprer seg, og hvordan miljøet blir påvirket.

Ny næringsvei?

Når først det er sagt, så avslører ikke Dolmen stor bekymring verken for froskene eller for miljøet i Rogaland.

– Vi må selvfølgelig undersøke saken før vi vet sikkert, legger han til.

I stedet for å bli et problem kan den tvert imot bli til nytte og glede og skape grunnlag for ny virksomhet? Ute i verden er det stort marked for spiselige frosker – vi sier ikke mer.

Dessuten har de glupende appetitt og kunne være en effektiv bekjemper av iberiasnegler i hagen. Det siste forutsetter at det bygges froskedam - frosker trives som kjent dårlig i tørt terreng.