Skulle du først støte på skorpelarven Lobothalia alphoplaca, er ikke dette en art man går forbi, stor og vakker som den er. Einar Timdal/wikimedia commons
Skulle du først støte på skorpelarven Lobothalia alphoplaca, er ikke dette en art man går forbi, stor og vakker som den er. Einar Timdal/wikimedia commons

Ukas art: Skorpelav - vakker og navnløs

Skorpelaven Lobothalia alphoplaca er kresen, og tar ikke til takke med hvilken som helst stein. Sånt blir man sjelden av.

Publisert

Lobothalia alphoplaca er kravstor – den finnes bare i kalkrike, lyse, varme, tørre områder.

Slike habitater har vi jo ikke mange av her til lands, så det er kanskje ikke rart at arten bare er funnet ni ganger - syv i Finnmark og to i Oppland.

Andre steder på den nordlige halvkule, som i Alpene, Nord Amerika, Sentral Asia og Kina er arten litt vanligere.

Oppdaget på 1800-tallet

Det første funnet av Lobothalia alphoplaca ble gjort i Alta i 1802, av Göran Wahlenberg.

Den unge botanikeren var i utgangspunktet mest opptatt av karplanter, men ble tvunget til å samle lav fra bergknauser fordi snøen ennå lå dyp da han i mai måned ble fraktet rundt i Finnmark på en reinsdyrslede.

Slik ble denne skorpelav-arten, som ennå ikke har fått noe norsk navn, oppdaget.

Håper på å finne mer

Sommeren 2014 vil 20 laveksperter fra flere land dra på ekspedisjon til Varanger, som er et spennende område for alle med interesse for lav.

Håpet er å finne flere eksemplarer av arten. Dersom man finner den vil det knytte seg stor spenning til om den norske Lobothalia alphoplaca viser seg å være genetisk forskjellige fra Lobothalia alphoplaca andre steder i verden.

Og kanskje ekspertene, mens de er samlet, også finner et godt norsk navn til arten?

Lobothalia alphoplaca er, som de tre andre Lobothalia artene i Norge, vurdert til å være sterkt truet i norsk rødliste for arter 2010.

Her kan du lese alle artiklene i serien Ukas art