Smågnagere som denne karen driver den gigantiske pulsen ute i norsk natur. I fjor fikk den et voldsomt utslag. I år hører du nesten ingenting.  (Foto: Lars Gejl, NTB scanpix)
Smågnagere som denne karen driver den gigantiske pulsen ute i norsk natur. I fjor fikk den et voldsomt utslag. I år hører du nesten ingenting. (Foto: Lars Gejl, NTB scanpix)

Smågnagerårene er tilbake

I nesten 20 år var naturforskerne vitne til at vi ikke fikk smågnagerår med jevne mellomrom i skogen og på fjellet i Norge. Nå er de tilbake.

 

Publisert

I fjor opplevde vi et museår i Norge som knapt noen kan huske maken til. På hvert mål (1000 kvadratmeter) skogbunn i deler av Sør-Norge krøp det 70 til 100 mus.

I vinter kollapset denne gigantbestanden av mus og andre smågnagere. I vår var det antakelig bare 1/100 så mye mus i skogen i Sør-Norge som det fantes året før.

Men etter årtusenskiftet har smågnagerårene endelig kommet tilbake.

Nokså overraskende er norsk natur nå igjen inne i syklusen med museår og lemenår hvert 3. eller hvert 4. år.

Samtidig ser forskere hvor avgjørende viktig smågnagerne er for norsk natur. De er pulsen i naturen vår.

Får du mus innendørs på hytta eller i huset, er det mest sannsynlig klatremusa som er på besøk.  (Foto: Bård Bredesen/Naturarkivet.no)
Får du mus innendørs på hytta eller i huset, er det mest sannsynlig klatremusa som er på besøk. (Foto: Bård Bredesen/Naturarkivet.no)

I vinter kollapset musebestanden

Da musebestanden i Sør-Norge kollapset i vinter fikk det katastrofale konsekvenser for livet i skogen.

Enorme mengder mat er forsvunnet denne våren og sommeren. Med en musebestand som bare er 1/100 av fjorårets, er matfatet tomt.

Naturkatastrofen rammet antakelig en rekke dyr i skogen. Vi vet ikke sikkert hva som skjedde, men det kan ha artet seg slik:

  • Når rovfuglene ikke fant mus i vår, måtte langt mer småvilt som hare og skogsfugl bøte med livet.
  • Men når det gikk mot sommer, ble hare- og fugleungene for store for rovfuglene. Mange rovfugler kan ha sultet i sommer.
  • Reven er et annet rovdyr som trolig har slitt hardt i år, i mangel på mus og andre smågnagere. Har du i vår og sommer sett mer rev i nærheten av søppelbøtter og andre steder hvor det finnes noe spiselig etter mennesker, så er det fordi den er ekstra sulten i år.
  • Huggormen har mus øverst på spisekartet, også den har det tøft nå.
  • Frosk havner sikkert på menyen hos både rev og andre rovdyr, som erstatning for mus. Det kan gå hardt ut over bestanden.
  • Snømusa er et mårdyr, og altså ikke noen mus. Den lever trolig 100 prosent av mus og har det også tøft nå.
  • Røyskatt og mår spiser også mye mus, men har nok i sommer heller gått løs på ekorn og småfugler.

Mye rev, røyskatt og ugler

– Så mye mus som det har vært i skogen de siste årene, har rovdyrene kunne reprodusere noe veldig, forteller Lasse Asmyhr, forsker ved Høgskolen i Hedmark sin avdeling på Evenstad i Østerdalen.

Lasse Asmyhr er forsker ved Campus Evenstad, Høgskolen i Hedmark sin avdeling i Østerdalen. (Foto: Privat)
Lasse Asmyhr er forsker ved Campus Evenstad, Høgskolen i Hedmark sin avdeling i Østerdalen. (Foto: Privat)

Også skogsfugl og hare er det blitt mer av de siste årene, fordi de har fått være i fred for de musemette predatorene. 

Noen ugler lever nesten utelukkende av mus. De kunne i fjor fråtse i smågnagere.

Rovdyra sliter

Men i år har antakelig disse dyrene slitt noe voldsomt.

Alle er rammet av den katastrofale musemangelen.

En utvei flere dyr kan ha prøvd for å løse den store utfordringen, er å ikke reprodusere seg. Antakelig finnes det ikke mange reveunger i skogen denne sommeren.

– Reven er blant dem som trolig har det tøft, sier Lasse Asmyhr.

– Den har nok fått store problemer med å fostre opp unger i vår. Hareunger og fugleunger har kunnet erstatte mus. Men de blir fort store nok til å kunne komme seg unna reven, forteller forskeren i Hedmark.

Naturen er som den skal igjen

Naturkatastrofen vi nå er vitne til, betyr at økologien i naturen vår igjen er som den skal være.

At det var tidenes toppår for mus i fjor og et bunnår i år, viser oss at naturpulsen i Norge slår kraftigere enn noen kan huske.

– Vi vet ikke sikkert hva som er forklaringen på dette. Men vi er mange naturforskere som gjerne vil finne det ut, sier Asmyhr.

For småviltjegere betyr dyras problemer denne sommeren at mange kan se langt etter byttet i høst.

Reveunger som disse kan ha det tøft i sommer.  (Foto: Lars Gejl, NTB scanpix)
Reveunger som disse kan ha det tøft i sommer. (Foto: Lars Gejl, NTB scanpix)

Et eksperiment i Østerdalen

Ved Høgskolen i Hedmark sin campus på Evenstad i Østerdalen, har ikke forskerne latt muligheten gå fra seg. Her samles det nå inn store mengder data, og forskerne kan gjøre en rekke eksperimenter ute i naturen.

Forrige sommer gjorde forskerne i Østerdalen et nokså spesielt eksperiment: På to avgrensede områder forsøkte de å manipulere hele bestanden av mus i skogbunnen.

I det ene området fôret de musene gjennom havreoppfylte matstasjoner, slik at det skulle ble enda mye mer mus. I det andre området forsøkte de å avlive flest mulig mus med feller.

– Dette var to ganske omfattende inngrep i naturen. Men de hadde ingen effekt!

Smågnagerne = enorme energimengder

– Det var like mye mus begge steder etterpå, uansett om vi gjorde det ene eller det andre. Konklusjonen er ganske enkelt at i fjor fantes det så enormt mye mus i skogen, at det ikke var mulig for oss mennesker å manipulere mengden verken den ene eller den andre veien, sier Asmyhr.

Det gir igjen forskerne en bekreftelse på hvilke enorme mengder med biomasse alle smågnagerne bringer inn i naturens økologi.

– Nå forstår vi bedre hvor store mengder energi alle smågnagerne skaper for resten av livet i skogen. Det gjør det rimelig å snakke om smågnagerne som selve naturpulsen.

Blåbæra er viktige

Musa i Sør-Norge starter i år på’n igjen helt fra bunnen.

Forskere ser nå stadig klarere hvor viktige blåbæra er for livet i norsk natur. Planten vokser i store nettverk også under bakken.  (Foto: (Niels Fabæk, scanpix Danmark))
Forskere ser nå stadig klarere hvor viktige blåbæra er for livet i norsk natur. Planten vokser i store nettverk også under bakken. (Foto: (Niels Fabæk, scanpix Danmark))

Når den sakte begynner prosessen med å bygge seg opp igjen som art, så spiller antakelig blåbæra en helt avgjørende rolle.

Blåbæra er også svært viktig for flere andre dyr i skogen. Dette er et nytt forskningsfunn ved Høgskolen i Hedmark, som du kan lese mer om her:

Slik jobber forskerne

Forskerne i Østerdalen jobber nå mye med å finne ut hvordan de skal måle tetthet av dyr i skogen. Det er ikke enkelt. Her handler det om å være kreative. Når forskerne for eksempel skal forsøke å finne ut hvor mye rev det finnes i skogen, så vet de at rødreven går mye langs skogsbilveier. Derfor går de rett og slett langs skogsbilveiene og noterer hvor mye revemøkk de kan finne.

De gjør også DNA-studier av revemøkk, for å finne ut hva reven har spist.

Det samme gjør de etter haren og elgen: Teller møkk og undersøker DNA i avføringen.

For mår, snømus, røyskatt og ekorn har forskerne satt ut hårfeller for å kunne forsyne seg med hår fra disse artene. Fra hårene kan forskerne få ut DNA og estimere hvor mange dyr det finnes. Gjennom analyser kan de også finne ut hva dyrene har spist.

Mye spennende norsk naturforskning foregår i denne låven på Evenstad i Østerdalen.  (Foto: Statsbygg)
Mye spennende norsk naturforskning foregår i denne låven på Evenstad i Østerdalen. (Foto: Statsbygg)

I tillegg tar forskerne jordprøver. Da kan de finne ut hvordan næringssirkulasjonen i jorda forandrer seg med musebestanden og videre om det finnes en sammenheng med plantene.

Også undersøker forskerne frø fra furu og gran. Hvert sjuende år, når frømengden er på topp, så spiser nemlig musa veldig mye proteinrike frø.

– Men vi tror ikke at det er noen direkte sammenheng mellom disse frøårene og museårene, sier Lasse Asmyhr.

Alt dette håper forskerne sammen skal gi dem ny innsikt i de store endringene som skjer i norsk natur fra år til år.

Svingninger vi fram til nå har forstått veldig lite av. 

De første nye resultatene fra forskningen på Campus Evenstad i Østerdalen kommer til å være klare i desember i år.