Blir det mye blåbær i år med god smak i år, vil elgen sannsynligvis foretrekke å spise dem framfor ung barskog fordi det er mer næring i dem enn i skuddene fra furua. Det får stor betydning for skogdriften. (Foto: Viltkamera, Høgskolen i Hedmark)
Blåbæra forsvarer seg mot elg og mus
Det er ikke bare vi mennesker som liker blåbær. Både elg og mus har blåbær som favorittmat. Derfor må blåbæra av og til ty til våpen.
Snart er det blåbærsesong. At blåbær er sunt for oss mennesker er godt dokumentert, men at blåbærenes høye næringsinnhold er oppdaget av andre arter er kanskje mindre kjent. Og konsekvensene av det får stor betydning for både blåbærene og skogdriften.
– Blir det mye smak i blåbærene i år, vil elgen sannsynligvis foretrekke å spise dem framfor ung barskog fordi det er mye mer næring i dem enn i skuddene fra furua.
Det forteller Marcel Schrijvers-Gonlag. Han er doktorgradsstudent ved Høgskolen i Hedmark, avdeling Evenstad, og skal denne sommeren gjøre sine siste forsøk med blåbær før doktorgraden leveres.
Forsøkene hans så langt allerede skaffet mye ny kunnskap om blåbærplantens betydning i økosystemet.
De blå bærene er viktig for skogforvaltningen, men også for hele økosystemet. Dette kan han fastslå noen måneder før resultatene er helt klare.
Vokser i nettverk
Blåbærplantene vokser i store nettverk på opptil fem meter under bakken. Hele nettverket utgjør ett og samme individ. Selv om en elg spiser en hel blåbærplante, er rotsystemet fortsatt funksjonelt. De andre plantene i nettverket tar da over og skaffer næringsstoffer tilbake til den som er spist.
Marcel Schrijvers-Gonlag forsøker å finne ut hvordan blåbærplantens måte å forsvare seg på påvirker smaken og i hvor stor grad mus, elg og andre dyr vil ha blåbær på menyen. (Foto: Marieke Gonlag-Schrijvers)
Men flere ting kan skje etter dette, forteller plantebiologen fra Nederland.
– Er det mye næringsstoffer i bakken, kan den nye planten bli mye større og få enda bedre smak som elgen og andre pattedyr setter pris på. Men er det lite næring i bakken, vil planten også bruke krefter til å forsvare seg mot å bli spist på nytt.
Dette gjør den gjennom å lage antibeitestoffer i form av for eksempel tannin, den samme syren som gjør vinen bitter.
Med tanninsmak i munnen velger dyra seg heller en annen mat.
Tyttebæra er ikke så populær
Det er spennende at planten velger om smaken skal bli god eller dårlig, avhengig av tilgangen til næringsstoffer, mener forskeren.
– Planten liker ikke å bli spist. Er det nok næring i bunnen til å både vokse tilbake og samtidig lage antibeitesstoffer, velger den helst det.’
I motsetning til tyttebærene er blåbærbladene populær mat for mange av skogens dyr. Dette er fordi tyttebærene alltid har masse antibeitestoffer i seg. Blader deres overlever i flere år, derfor må de være sterke og harde og ha lite smak for ikke å bli spist.
Mus spiser ekstremt mye blåbær
Annonse
Bryr musa seg om at blåbærplanten produser antibeitestoffer? Forskerne skal finne ut hvor stor tettheten av mus er etter at de har klippet bort blåbærlyngen. Slik kan de se hvilke planter de foretrekker å spise og hvilke de velger bort. (Foto: Marcel Schrijvers-Gonlag)
I 2014 var det et ekstremt museår. På slike år spiser smågnagerne ti ganger så mye plantebiomasse som elgen gjør. Det får også stor effekt på blåbærene.
– Hvis det bare er noen få mus som spiser en eller to grener av planten om sommeren, betyr det lite. Men hvis de spiser grener under snøen om vinteren, kan det påvirke smaken på neste sesongs plante.
Dette får igjen betydning for insektene som også spiser bladene til blåbæra.
Derfor er blåbær svært viktig for hele økosystemet, fra de insektene minste til de største pattedyrene, mener Schrijvers-Gonlag.
Blåbær er ikke bare blåbær
Han er nå spent på om blåbærene som vokser i år, etter rekordmuseåret 2014, har en endret smak.
– Da kan elgen få mindre lyst til å spise blåbær og mer smak på knoppene til furua. Og smågnagerne må finne seg annen mat i skogen. Alternativt kan blåbærplanten få bedre smak for elg og mus.
