På Dovrefjell så forskerne i 2007 mye lemen – for første gang på flere tiår.

Deretter kom lemen-toppåret 2011. Nå i 2014 er det igjen lemenår på Dovre.

På Finse har lemenet vært nesten borte siden begynnelsen av 1990-tallet. Men i år er dyret definitivt tilbake også her.

Helt ned til Haukeli har forskere drevet observasjon og sett mye lemen i år.

Lenger nordover i landet har ikke lemenet vært fraværende i samme omfang som i Sør-Norge.

Lemenår igjen

forskning.no har skrevet flere artikler om at lemenpulsen har sluttet å slå i fjellet.

Forskere har ikke kunne svare på hvorfor lemenet tilsynelatende forsvant, men global oppvarming er trukket fram som årsak.

Nå har lemenet altså kommet sterkt tilbake.

I deler av fjellheimen ser folk veldig mye smågnagere denne sommeren, både lemen og mus.

Det er ikke like mye dyr i år som det var i toppåret 2011. Men da var det enorme mengder lemen over hele Norge, fra nord til sør.

Lemenår svinger gjerne i takt med museår i skogen, uten at forskere sikkert vet hvorfor. 

Opp til Nordland

– I år er det mye lemen omtrent opp til midten av Nordland, forteller Nina E. Eide, seniorforsker ved NINA i Trondheim.

– Mange turgåere i fjellet i Sør-Norge har sett levende lemen denne sommeren.

Det er karakteristisk for lemenår, ifølge Eide. Lemen blir hissige og eksponerer seg mye når det er mange av dem.

Store kull med fjellrevunger

Nina E. Eide er på Dovrefjell sammen med studenter da forskning.no får kontakt med henne.

På Dovrefjell observerer forskeren at det i år er mange og store kull med fjellrevunger. Fjellreven er spesialist på å fange smågnagere som lemen og mus.

– Også fjellvåk og ugler i fjellet har hatt gode dager i sommer, konstaterer Eide.

Beiter ned fjellet

Forskerne har fått spørsmål fra flere fjellfolk som lurer på hva som har skjedd når store deler av bakkevegetasjonen med mose og lav er blitt rotet opp.

Enkelte steder i fjellet kan det nå se ut som noen har gått rundt med frisersaks på vegetasjonen.

– Både lemen og mus har beitet hardt på vegetasjonen i fjellet denne sommeren. Noen steder er vegetasjonen helt borte.

– Smågnagerne kan beite seg helt ned til svartjorda. De går også løs på røtter, forteller Eide.

– Vi har forsket på dette i flere år og forstår stadig mer av hva som foregår. Vi er nå blitt klar over hvor stor påvirkning et lite dyr som lemen kan ha på hele økologien i fjellet.

Lemensyklusene er tilbake

Rundt 1985 brøt syklusene med lemenår sammen. Hvorfor det skjedde, vet ikke forskerne.

Men hvorfor dør store mengder lemen i fjellet, når det er lemenår? Og hvorfor begynner mengder av dyr å flytte på seg samtidig?

Her er det mye forskerne ikke vet, men de har noen teorier.

• Enorme grupper lemen kan rett og slett beite seg ut av store områder.

• Når så mange dyr er samlet, spiller trolig også sykdommer en rolle.

• Nok en teori om lemen har vært at plantene dyret beiter på utvikler anti-beitestoffer og at det fører til at lemen dør.

Framfor alt den siste teorien er det uenighet om blant forskere som studererer smågnagerne.

Enda en teori om lemen – som neppe stemmer – er at dyret smaker så vondt at rovpattedyr ikke liker å spise den. forskning.no har ikke lyktes å komme i kontakt med noen forsker som selv har smakt på lemen.

Har du sett mye lemen i fjellet i år? Fortell gjerne om det i kommentarfeltet.