Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Villsvin er kontroversiell, både fordi den kan gjøre skade på innmark og kan overføre parasitter og alvorlige dyresykdommer som afrikansk svinepest.
(Foto: Viltkamera / NINA)
Villsvin liker å rote i jorda etter trøfler. Liker det da maten den finner i Norge?
Kostholdet gir viktig kunnskap om villsvinets evne til å overleve i Norge. Spesielt om vinteren.
I en ny rapport forteller forskere at villsvin i Norge har en variert og plantebasert meny om høsten og vinteren. Trøfler er en av favorittene.
Kostholdet gir viktig kunnskap om villsvinets evne til å overleve i Norge. Spesielt om vinteren.
Myndighetene vil utrydde arten i Norge
Nylig etablerte villsvinet seg på nytt her i landet. Dyret regnes som en fremmed art på grunn av opphavet fra den reetablerte svenske bestanden.
Arten er kontroversiell, både fordi den kan gjøre skade på innmark og kan overføre parasitter og alvorlige dyresykdommer som afrikansk svinepest (ASP).
Samtidig er den en verdsatt ressurs blant mange jegere. Konsekvensene som følger med et utbrudd av ASP, gjør villsvinet uspiselig for myndighetene. De har et mål om at arten skal utryddes i Norge.
Overvåking øker kunnskapen
– For å nå forvaltningsmålet er det nødvendig med overvåking. Slik kan vi få økt kunnskap om villsvinets utbredelse, delbestander, bruken av områder og diett, sier assisterende forskningssjef Jørgen Rosvold i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Han forteller at dette også er viktig informasjon for å kunne avgrense områdene hvor det skal settes inn tiltak ved et eventuelt utbrudd av afrikansk svinepest.
Forskere ved NINA er i ferd med å bygge opp et effektivt system for å overvåke bestanden av villsvin i Norge.
I den nye rapporten presenterer forskerne resultater fra tre prosjekter. De handler om villsvinets utbredelse, bruk av områder og bevegelsesmønstre, og hva de spiser. Sammen skal prosjektene styrke overvåkingen og øke beredskapen mot afrikansk svinepest.
Hanner tar større risiko
Prøver av møkk fra 50 villsvin viser at trøfler utgjør en betydelig del av villsvinets diett i Norge. Spesielt gjelder dette om høsten og deler av vinteren. Kostholdet var ellers variert med ulike plantearter. Bjørk, frytle, solsikke og bygg var blant de mest vanlige.
Forskerne fant få spor på at villsvinet hadde spist andre dyr på høst og vinter. De fant kun noen innslag av meitemark, snegler og insekter.
Store, voksne hanner spiste 50 prosent mer av hvete, bygg og potet enn hunner og små hanner. Dette er jordbruksprodukter som de kan ha funnet i åkeren eller på åteplasser.
Forskjellen mellom hanner og hunner kan skyldes at hanndyrene er mer villig til å ta risiko. De tør i større grad å bevege seg i områder med mer menneskelig aktivitet for å skaffe seg mat med høyt næringsinnhold.
– Studier av villsvinets diett er blant annet viktig for å forstå hvordan villsvinet greier seg under norske vinterforhold. Vi skulle også gjerne gjennomført analyser av dietten gjennom hele vinteren og ikke minst om sommeren når det forventes at de bruker jordbruksområder i større grad, sier forsker Christer Moe Rolandsen i NINA.
GPS-merket fem dyr
Pilotprosjektet på GPS-merking av fem villsvin har gitt forskerne nødvendig erfaring om fangst og merking av villsvin i Norge. Det gir et godt utgangspunkt for mer omfattende prosjekter.
GPS-merkingen gir viktige data. De kan brukes til å svare på en rekke problemstillinger innen forvaltning og generelt om dyras økologi så langt nord. Ikke minst er det viktig for god beredskap mot og bekjempelse av afrikansk svinepest.
Villsvinene i prosjektet beveget seg over relativt store områder og brukte mer tid på innmark utover høsten. De kunne bevege seg lange avstander i løpet av døgnet. Bevegelsesmønsteret gjorde det mulig å oppdage hvordan noen av dyra spredte og reproduserte seg.
– Det er behov for videre forskning på villsvins bruk av områder i Norge. Dyrene her lever under andre klimatiske og topografiske forhold enn de fleste andre områder i Europa. I tillegg er bestandstettheten lavere. Det påvirker områdebruken, sier forsker Inger Maren Rivrud i NINA.
Når dyra er få, bruker de ofte større områder.
Holder seg i samme områder
Observasjoner av villsvin etter mars 2023 tyder på at arten ikke har utvidet leveområdet sitt på norsk side de siste årene. Klart færre dyr er observert i tidligere Hedmark fylke, mens det er stabilt med observasjoner i Akershus og Østfold.
Samlet tyder dette på at færre villsvin oppholder seg utenfor kjerneutbredelsen i Østfold.
Resultatene så langt er interessante å sammenligne med hva vi kjenner til fra villsvinet i Norge i forhistorisk tid. Da var utbredelsen begrenset til de rike edelløvskogene langs kysten opp til Sognefjorden. Der hadde de tilgang til mer eike- og hasselnøtter enn de har i dag.
Dyrene forsvant da jordbruket spredte seg. I dag ser vi imidlertid en annen situasjon der en mosaikk av skog og jordbruksområder kan gi gode vilkår for villsvin i andre deler av landet enn før.
Referanse:
Inger Maren Rivrud, Christer Moe Rolandsen, Jørgen Rosvold mfl.: Villsvin i Norge. Bestandsovervåking: Utbredelse, områdebruk og diett. NINA Rapport;2451, 2024.
Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
