Tilbake i 1985 kastet to elger seg i vannet på Helgelandskysten og svømte ut til øya Vega. Kanskje var det eventyrlyst, kanskje ble kampen om tilværelsen så hard der inne på fastlandet at de ikke så noen annen utvei.
Uansett beveggrunner: Her ute i havgapet fant de en edens hage med milde vintre og kjølige somre. Variert natur, rikelig med beiteplanter og ingen truende rovdyr.
Flere dyr svømte etter disse pionerene, kalver ble født, og bestanden vokste raskt. Frem til 1989 fikk elgen gå relativt uforstyrret på øya. Da ble det åpnet for elgjakt. Det første året ble to elger felt. Siden har det vært en gradvis økning i jaktuttaket.
Erfaringer fra 30 år i havgapet
Summen av tretti år med forskning på Vega har gitt opphav til mye av den kunnskapen vi i dag har om elgens økologi og forvaltning i Norge.
Siden 1992 har nesten alle elger på Vega blitt merket med radio- eller GPS-halsbånd. I tillegg er det samlet inn DNA-prøver, vekter, kalveproduksjon og en rekke andre data. Slik har forskerne kunnet studere dyrenes bevegelser, vektutvikling og reproduksjon gjennom hele livsløpet.
– Studiene viser at måten vi jakter på, kan ha store konsekvenser for hvilke egenskaper som går i arv og videreføres i en bestand. Dermed har det også konsekvenser for bestandens tilpasningsevne over tid. Det er viktig at vi kjenner til disse mekanismene for å kunne opprettholde en bærekraftig forvaltning av elgstammen.
Det sier forsker Erling Solberg ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Hvordan påvirker måten vi jakter på elgbestanden?
Som ellers i landet reguleres elgbestanden på Vega ved bruk av det som kalles rettet avskyting. Det innebærer at fellingstillatelser fordeles på ulike kjønn og alderskategorier.
Vanligvis får jegerne tildelt en større andel okser, ungdyr og kalver, mens voksne kuer i liten grad blir felt. Med en større andel elgkuer i bestanden øker også antall fødte kalver. Antallet elg som kan høstes, blir dermed større.
I senere tid har det imidlertid vært en generell nedgang både i vekten på kalvene og antall kalver per ku i Norge. Kan det skyldes måten vi jakter på?
Da studien ble satt i gang tidlig på 1990-tallet, var fordelingen av kjønn i de norske elgbestandene svært skjev. Det kom etter mange år med høy okseavskyting. En rådende oppfatning hadde lenge vært at bare et fåtall hanndyr var nok til å bedekke alle hunnene i en bestand.
Men kunne en slik praksis likevel ha utilsiktede konsekvenser?
På Vega fikk forskerne tilgang på et naturlig laboratorium. Der var det mulig å studere nettopp slike spørsmål i kontrollerte omgivelser:
Hvordan varierer elgens vekt, reproduksjon og dødelighet gjennom livet og mellom individer, og hva kan best forklare denne variasjonen?
Hvordan bruker elgen landskapet, og påvirker jakta denne bruken?
I hvilken grad er innavl en begrensende faktor for kroppsvekst, overlevelse og reproduksjon?
I hvilken grad er elgen på Vega utsatt for jaktseleksjon, og er de selekterte egenskapene arvbare?
Oksenes alder påvirker neste generasjon
I en tidlig fase av prosjektet manipulerte forskerne oksenes aldersfordeling og andelen okser i bestanden. De gjorde dette for å undersøke hvordan skjevheter i kjønns- og alder påvirker elgens vekst og reproduksjon.
Annonse
Først ble alle voksne okser felt under jakta. Slik var det året etter kun ungdyr som bidro inn i paringen. I årene som fulgte ble antallet okser redusert, men ikke oksenes alder.
– I begge tilfellene gjorde oksene fortsatt jobben. De greide å bedekke alle elgkyrne. Men vi så forsinkelser i tidspunktet for kalving året etter. Det kan gi konsekvenser på lang sikt, forklarer Solberg.
Kalver som blir født tidlig på året, får naturlig nok mer tid til å vokse. De har større sannsynlighet for å greie seg gjennom vinteren. Store kalver blir oftest også store som voksne, mens mindre kalver forblir små.
En fordel for elgkua å bli mor tidlig
I en annen studie demonstrerte forskerne at vekten på kalvene også henger sammen med moras alder, kalvens kjønn og om den er enkeltkalv eller tvilling. Her er det altså flere faktorer som spiller inn.
Elgen på Vega er i generelt god kondisjon og svært produktiv. Mange elgkyr får sin første kalv allerede som toåring.
Men er det en fordel eller en ulempe for kua å begynne å reprodusere så tidlig i livet?
– Det krever mye energi å bære fram kalver. Det er lett å tenke seg at det kan gå på bekostning av kuas framtidige kroppsvekt og fruktbarhet når hun får sin første kalv tidlig i livet, sier Solberg.
Men på Vega så forskerne at det motsatte var tilfellet.
– Elgkyr som starter å reprodusere tidlig, får i snitt flere kalver enn de som får sin første kalv senere i livet. I tillegg øker sannsynligheten for å overleve, siden jegere unngår å felle ku som går med kalv.
Elgku med trillinger er observert fire ganger på Vega. Denne familien ble fotografert i 2022.(Foto: Ole A. Davidsen)
Mange barnløse okser – og noen få casanovaer
Mens de fleste elgkyr opplevde å bli mødre, var det langt større variasjon blant oksene.
Annonse
Det er stor konkurranse om elgkyrnes gunst. Bare en tredjedel av oksene fikk anledning til å bli far. Også blant disse var det stor variasjon i antallet avkom per okse. Én okse ble far til intet mindre enn 44 kalver.
En røslig okse med stort gevir er mer attraktiv blant elgkyrne enn en uerfaren, ung okse. Mye tyder på at disse oksene også stimulerer kua til å innlede eggløsning raskere. Følgelig blir kalvene også født tidligere.
Men for å nå sitt fulle potensial må oksen altså først overleve flere jaktsesonger.
Med litt flaks kan også mindre okser med mindre attraktive egenskaper slippe til. Og spesielt dersom oksene beskattes hardt og kjønnsfordelingen er skjev.
Å være stor og sterk er sjelden en ulempe, men det kan også hjelpe med litt flaks. Denne oksen er fotografert høsten i 2022, i en alder av 6 år.(Foto: Ole A. Davidsen)
Jakta kan gjøre elgen mindre på sikt
Genetiske studier viste at okser og kyr som ble født sent og derfor var mindre enn artsfrendene, hadde lavere sannsynlighet for å bli skutt under jakta eller for å få fraskutt kalvene sine.
Både kroppsvekt og fødselstidspunkt har også en arvelig komponent.
Det betyr at elgen på Vega kan bli mindre på sikt. Det forutsetter at jegerne fortsetter å jakte på samme måte i årene som kommer.
Både fordeler og ulemper med å være en vågal elg
Men det er ikke bare fysiske egenskaper som er gjenstand for jaktseleksjon. Også elgen har personlighetstrekk. De kan påvirke sannsynligheten for å overleve.
Dristige elger som oppsøker åpne landskap og innmark, blir oftere felt av jegere enn sky individer som i større grad oppholder seg i skogen.
På den annen side er det gjerne i de åpne leveområdene den beste maten finnes, så den som våger seg utpå og overlever jakta, kan dermed vokse seg større og bli mer produktiv.
Annonse
Innavl gir konsekvenser
Siden øya ligger langt fra land, er elgene på Vega relativt isolert fra andre elgbestander. De har tidvis vært preget av innavl.
Dette kan gi seg uttrykk i forsinket kalving, redusert vekt på kalver og færre tvillingfødsler.
– Elgen på Vega unngikk å pare seg med nære slektninger, men bare når det fantes bedre alternativer å velge i. I perioder med lav bestand og okseandel hadde elgkyrne få valgmuligheter. I slike perioder så vi hyppige paringer mellom nære slektninger, sier Solberg.
Mennesket kan drive evolusjonen i en ny retning
Jaktforvaltning er en krevende øvelse. Mange hensyn skal balanseres opp mot hverandre.
I motsetning til rovdyrene, som helst går etter de svakeste dyrene i bestanden, velger vi oftere de største og flotteste. Dette kan drive evolusjonen i en helt annen retning enn tidligere. På sikt kan det endre på elgenes karaktertrekk.
Forskningen på Vega understreker at jaktseleksjon kan påvirke elgens atferd og fysiske egenskaper, også på måter vi ikke alltid kan forutse.
Men med kunnskap kan vi velge hvordan vi best kan forvalte rollen som jegere.
En fordel med en flere okser
Heldigvis har vi forskere som stiller spørsmål og søker svar, bekrefter og avkrefter hypoteser og antakelser. Slik kan vi ta gode avgjørelser for en mer bærekraftig jakt.
I dag har vi fått en langt jevnere kjønnsfordeling i norske elgbestander. Kunnskapen fra Vega har vært et viktig bidrag.
– Høy genetisk variasjon er viktig for at arter og bestander raskt skal kunne tilpasse seg endringer i miljøet, for eksempel som følge av klimaendringer. I deler av Skandinavia er imidlertid okseandelen fortsatt lav. Med det øker faren for at viktig genetisk variasjon går tapt fra bestandene. I slike bestander bør andelen okser økes dersom forvaltningen ønsker å opprettholde en genetisk robust bestand, påpeker Solberg.
Elgstudiene på Vega har pågått kontinuerlig siden 1992 og er et samarbeid mellom NINA og NTNU. I tillegg har Vega kommune, lokal elgforvaltning og Vegas mange elgjegere bidratt med hjelp og mye data til prosjektet. Lokale medarbeidere har deltatt under merking og oppfølging av elgene gjennom året.
