Slik ser Vevkjerringa ut. Den blir ofte forvekslet med stankelbein, som egentlig er en mygg. (Foto: Pavel Bezděčka)
Der fikk vi fem nye edderkoppdyr i Norge
Vevkjerringer er et langbeint edderkoppdyr som sjelden får mye oppmerksomhet. Inntil nylig var det kjent 18 ulike arter i Norge, men nå har forskerne funnet fem nye.
Vevkjerringer har fått mange ulike norske navn: Spindelkjerringer, spinnkjerringer, langbein, kongero, høyhest og kingelor. Som andre edderkopper har vevkjerringen åtte bein, fordelt på fire beinpar. Beina er gjerne svært lange og tynne i forhold til den lille eggformede kroppen.
Øynene sitter på et lite tårn på hodet og vender ut til hver sin side. Beina har mange ledd, og vevkjerringene kan derfor bevege seg med relativt stor hastighet i ujevnt terreng. Beina brukes også til å fange bytte.
Totalt er det funnet og beskrevet mer enn 6 400 arter av vevkjerringer i verden.
Denne typen vevkjerring har det latinske navnet Lacinius dentiger. (Foto: Pavel Bezděčka)
På jakt etter maur
Forskerne var egentlig på utkikk etter maur da de bestemte seg for å kartlegge vevkjerringene også.
– Sommeren 2015 studerte vi maursamfunn på 20 ulike steder i Sør-Norge, forteller rådgiver Torstein Kvamme ved NIBIO på Ås.
Han har i flere år samarbeidet med tsjekkiske maurforskere som også har god kompetanse på vevkjerringer. Kvamme forteller at de besøkte flere områder fra Kristiansand i vest til Hvaler i øst. Og mens de først var ute i felt, gjorde de en kartlegging av vevkjerringer i de samme områdene.
– Vi lette etter vevkjerringer under steiner, på trær, i jord og på husvegger. Vi hadde stor tro på at det skulle være mulig å finne flere nye arter for landet, sier Kvamme.
Totalt samlet de inn 163 vevkjerringer i løpet av to sensommeruker. Disse fordelte seg på 21 ulike arter, 12 slekter og tre familier.
– Vi forventer at enda noen flere arter av vevkjerringer kan dukke opp i Norge i nær framtid. Blant annet er flere sentraleuropeiske arter i ferd med å spre seg nordover, sier Kvamme.
– Hvorvidt dette skyldes klimaendringer, er imidlertid uklart. Det kan også tenkes at enkelte arter spres ved transport av levende plantemateriale.
Forsker Pavel Bezděčka er en av de tsjekkiske maurforskerne som har kartlagt vevkjerringene. Her bruker han en paraply for å samle inn dyr fra vegetasjonen. (Foto: Klára Bezděčková)
Beina vokser ikke ut igjen
Vevkjerringer flest har et fleksibelt kosthold. De er i stor grad rovdyr, men spiser også på åtsler og dyreavføring.
Annonse
De har ikke gift som mange andre edderkopper. De er derfor helt ufarlige for oss mennesker. De kan heller ikke spinne eller lage fangstnett.
Navnet vevkjerring kan derfor virke noe misvisende. Hos vevkjerringene er ofte det andre beinparet lengst, og det er trolig disse beinas bevegelser som minner om armbevegelsene til en veverske, som edderkoppen er oppkalt etter.
Ofte kan man se vevkjerringer som mangler ett eller flere bein. Disse har trolig vært utsatt for angrep fra fugler eller andre fiender. Selvamputasjon er en av vevkjerringens faste forsvarsmekanismer, men beina vokser ikke ut igjen.
