Hoppeedderkopper skiller seg fra andre edderkopper ved at de ikke spinner nett. Isteden sniker de seg innpå byttet og hopper på det. De spinner en tråd som holder dem fast hvis angrepet skulle ende med knall og fall.
I Norge finnes det over 30 arter av hoppeedderkopper.
Denne måten å jakte på krever godt syn. Med åtte øyne – seks små og to veldig store til edderkopper å være – er de godt utstyrt, slik Artsdatabanken skrev om her på forskning.no tidligere.
Hørselen er det dårligere med. De kan bare oppfatte lydbølger fra kilder noen centimeter unna. Har forskere tidligere trodd.
En pressemelding fra Cell Press antyder derimot på at de kan høre deg på mye lengre avstand, og at dette også gjelder andre edderkopper.
– Vi har trodd at sanseverdenen til små hoppeedderkopper var dominert av synet og følesansen. Til vår overraskelse fant vi ut at de også har en skarp hørselssans, sier Paul Shamble ved Harvard-universitetet i USA.
En knirkende stol
Overraskelsen skyldtes nok også at det var noe helt annet forskerne egentlig skulle undersøke. De registrerte nervesignaler i hjernen til en av edderkoppene for å finne ut mer om hvordan de tolket synsinntrykk da «uhellet» var ute.
En av forskerne flyttet stolen sin inne på laben og lagde tilfeldigvis en knirkende skrapelyd langs gulvet. Hjerneaktiviteten til edderkoppen gjorde et hopp. De knirket med stolen på nytt og igjen fikk de utslag hos edderkoppen.
Deretter fulgte noen tester der forskerne klappet i hendene, først rett ved siden av, så lenger og lenger unna hoppeedderkoppen. Til slutt sto de utenfor selve opptaksrommet. Og hver gang gjorde målingen det samme hoppet.
Forskerne visste fra før at disse hårene fanget opp lyder på svært kort avstand.
– Dette taler for at det også er ved hjelp av disse hårene at edderkoppene registrerer lyder fra langt borte, sier forskeren som nå er i gang med å undersøke hjernen til andre edderkopper for å se om de har like velutviklet hørsel.
Under kan du se en video (på engelsk) der forskerne forteller mer om eksperimentene sine. (Video: Gil Menda, The Hoy lab)