Avl har økt antall grisunger i kullene med gjennomsnittlig to de siste 20 årene. Store kull betyr lavere fødselsvekt hos grisungene og større fare for at de dør som spedgris.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Mellom fem og ti prosent av alle grisunger er dødfødte, og før de er vent av med å die ved fem ukers alder dør ytterlige ti–tjue prosent. For å forebygge disse tapene, er kunnskap om årsakene til dødfødsel og spedgrisdød avgjørende.
Vibeke Rootwelt ved Norges veterinærhøgskole har observert purker fra rasen Landrace-Yorkshire under fødsel og registrerte størrelse på kullene, grisungenes vekt og overlevelse ved fødsel og avvenning etter fem uker.
Purkene var inseminert med sæd fra blandingsrasen Landrace-Duroc og sæd fra renraset Duroc.
Sammenligning mellom rasegruppene viste at det ble flere grisunger per kull etter blandingsraserånene enn etter renraset Duroc. Men grisungene etter Duroc-rånene hadde størst fødselsvekt og vekt etter tre uker, og det var færre dødfødte grisunger i denne gruppen.
Fødselstid henger sammen med størrelsen på kullet
Når kullene blir større, øker også den totale fødselstiden og risikoen for dødfødsel. Med forlenget fødselstid er det også større risiko for at grisungene blir født med for lavt oksygeninnhold i blodet.
- Dødfødsel skyldes i hovedsak utilstrekkelig oksygentilførsel under fødselen, ofte ved at navlestrengen rives av, sier Rootwelt.
Når et kull består av mange grisunger, blir arealet av fosterhinnene for hver grisunge mindre, noe som betyr lavere fødselsvekt hos ungen. Lav fødselsvekt hos grisungen betyr ikke at risikoen for dødfødsel øker, men dødeligheten etter fødsel blir høyere.
- Nyfødte med fødselsvekt under én kilo hadde bare 50 prosent sannsynlighet for å overleve til avvenning, sier Rootwelt.
Store kull betyr mer overvåking
Grisunger og grisemamma. (Foto: Vibeke Rootwelt)
Dersom man skal fortsette med å avle fram purker som får store grisekull, må det iverksettes tiltak for å hindre økt dødelighet, mener forskeren.
Det betyr nøye overvåking under fødselen og overvåking av grisunger med lav fødselsvekt fram til avvenning.
- Og dette samsvarer ikke med ønsket om en mer effektiv produksjon av svinekjøtt, sier Rootwelt.
Rootwelt har vist at rase betyr noe for grisungenes evne til å overleve og at rasen Duroc viser tendens til færre dødfødte og mer livskraftige grisunger med større fødselsvekt. Forskningen hennes har medvirket til at det nå er større innslag av denne rasen i norsk svineproduksjon.
Optimal kullstørrelse heller enn maksimal
Rootwelt peker på at det i avlen bør satses på en optimal kullstørrelse der bedret dyrevelferd og økonomi kombinert med redusert inngripen i spedgrisperioden er prioritert.
- Et overordnet mål bør være å avle for kull med optimalt antall unger og optimal vekt på grisungene. Dette er viktig både ut fra et dyrevelferdssynspunkt og ut fra kravet om lønnsomhet for smågrisprodusentene, sier Rootwelt og fortsetter:
Annonse
- Flere studier er imidlertid nødvendig for om mulig å kunne anslå i hvilket tallområde en optimal kullstørrelse bør ligge i forhold til purkenes kapasitet.
Bakgrunn:
Vibeke Rootwelt disputerte for doktorgraden ved Norges veterinærhøgskole 14. desember 2012 med avhandlingen ”Piglet stillbirth and neonatal death”.
