Kuer raper og promper så mye på grunn av sitt fordøyelsessystem.
(Foto: Benevolente82 / Shutterstock / NTB)
Hvorfor er kuer som raper og promper, medskyldige i klimakrisen?
SPØR EN FORSKER: Kuer slipper ut metan i begge ender. Men hvorfor har dette så stor innvirkning på klimaet?
Det er et faktum at kuer gir fra seg massevis
av metan, noe som er en belastning for klimaet.
Men hvorfor skjer dette?
Henrik, en av leserne til den danske forskningsnettavisa videnskab.dk, har sendt dette
spørsmålet til redaksjonen.
De sender spørsmålet videre til Christian
Friis Børsting. Han er seniorrådgiver ved Institut for Husdyr- og
Veterinærvidenskab ved Aarhus Universitet og har spesialisert seg på ernæring
og fysiologi hos storfe.
Kuas fire mager
Kua har fire mager: Vommen, nettmagen, bladmagen
og løpemagen, som alle har ulike funksjoner.
- Vommen er den første magesekken som maten
kommer inn i. Den er også den største. Her finnes det bakterier som løser opp
fôret. Bakteriene sørger for at kua kan fordøye fôr som gress og høy.
- Nettmagen er en liten magesekk som er
koblet til vommen.
- Bladmagen absorberer vann og salter fra
fôret.
- Løpemagen ligner på magesekken vår. Den
inneholder saltsyre som dreper bakterier og sopp. Deretter går fôret videre til
tarmen, der det skilles ut enzymer som bryter ned fôret til næringsstoffer som
kan tas opp og utnyttes av kyrne.
Kilder: Åbent Landbrug, Christian Friis
Børsting
En helt spesiell mage
Mennesker er ikke i stand til å leve av
gress og lignende fiberrike planter. Vi har rett og slett ikke mage til det.
Kyr, derimot, har en helt spesiell mage –
eller rettere sagt mager – som gjør dem i stand til å bryte ned disse plantene.
Fire mager, for å være nøyaktig.
For å forstå hvorfor kuer slipper ut så
mye metan, er det spesielt interessant å se på den ene av de fire som kalles
«vommen».
– Kyr har en vom som er fylt med mikrober
og bakterier som kan bryte ned fiber. Bakteriene lever av det kua spiser, og i
bytte produserer bakteriene protein som kua trenger, sier Børsting.
Det er nettopp bakteriene som gjør det
mulig for kyrne å fordøye fiberrike planter.
Gulper og gumler
Kyr er såkalte drøvtyggere. Det betyr at
de må fordøye fôret sitt på en helt spesiell måte:
Omtrent en time etter at ei ku har spist,
legger den seg ned og tygger drøv. Med andre ord kaster den opp fôret fra magen
og inn i munnen.
Dette gjentas om og om igjen. De gulper
opp mat, tygger, svelger og gulper opp igjen. Det skjer for å tygge maten i enda
finere biter, slik at bakteriene får bedre forhold.
– De tygger og tygger, nesten halve dagen,
og så snart fôret er finmalt nok, går det videre til de andre magene, sier
Børsting.
Men når kyrne gulper opp fôret om og om
igjen, raper de - og da oppstår problemene.
En indre gjæringsprosess
Når bakterier bryter ned fibrene i fôret
kyrne spiser, oppstår en gjæringsprosess som produserer hydrogen i vommen.
Der finnes det små mikroorganismer som
kalles arkebakterier. De kan leve av hydrogen, men problemet er at de blant
annet frigjør metan i prosessen.
Metan er opptil 25 ganger verre for
klimaet enn CO2 når det gjelder global oppvarming.
– Metan frigjøres når kyr raper. Metanet
må komme seg ut, sier Børsting.
Klimagass med kort levetid
Metan er, i likhet med CO2, en
drivhusgass. Som vinduene i et drivhus bidrar den til å holde på varmen fra
solstrålene.
– Metanmolekylene bidrar til å holde på
varmen på jorden. Hvis det ikke fantes drivhusgasser som metan, ville det vært
minus 18 grader på planeten vår, sier Børsting.
Siden industrialiseringen har mengden
metangass i atmosfæren økt med 150 prosent, og rundt 18 prosent av den globale
oppvarmingen kommer fra husdyrhold.
– Men den gode nyheten er at metan har en
halveringstid på åtte til ni år. Hvis man gjør noe med problemet raskt, kan det påvirke den globale oppvarmingen, sier Børsting.
Til sammenligning har CO2 en halveringstid
på mange hundre år. Alt det fossile brenselet som kull, olje og gass som har
blitt gravd opp av bakken gjennom århundrene, er et langsiktig problem.
Men hvis forskerne finner en måte å få kyr
til å slippe ut mindre metan på, vil det ha en umiddelbar effekt.
Hva med griser, sauer og fjærfe?
Griser og fugler er ikke drøvtyggere. De
har ikke et «gjæringskammer» som kuas vom, som gir opphav til den samme mengden
metan.
En gris avgir for eksempel bare en
tiendedel av den mengden metan som ei ku.
Det produseres derimot metan fra gjødselen
i grisehusene og fra gjødseltankene hvis den ikke transporteres til et
biogassanlegg.
Men på verdensbasis er kyr et større
problem.
Sauer og geiter er derimot også
drøvtyggere og anses som et like stort problem som kyr.
Kilde: Christian Friis Børsting
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.