Kua har blitt utropt til en klimasynder, for den raper ut metangasser. Nå vil en dansk forsker bruke virus til å gjøre kua klimanøytral.
(Foto: Colourbox)
Forsker vil bruke virus i kampen mot metanraping fra kuer
Det er ikke farlig for mennesker, understreker forskeren.
Landbruket står for 25 prosent av Danmarks samlede drivhusgassutslipp. I Norge er tallet rundt 8,5 prosent.
Problemet er særlig metan. Drøvtyggere slipper ut store mengder av denne drivhusgassen.
Flere danske forskere arbeider for å løse nettopp det problemet.
Nå kaster enda en forsker seg inn i kampen.
Professor Dennis Sandris Nielsen fra Institut for Fødevarevidenskab ved Københavns Universitet har nettopp fått en bevilgning på to millioner kroner fra Villum Experiment til et nytt forskningsprosjekt.
Han setter sin lit til ulike virus.
– Vi vil redusere utslippene ved å angripe mikroorganismene som kalles Archaea ved hjelp av bestemte virus, forklarer Nielsen.
Forskeren understreker at det er virus som ikke er farlige for mennesker.
Så mye metan slipper drøvtyggere ut
Om lag 70 prosent av metanutslippene fra landbruket i Europa kommer fra husdyrproduksjonen.
Ifølge tall fra Aarhus Universitet står drøvtyggere for 60 prosent. Drøvtyggere står for 3–4 prosent av de globale drivhusgassutslippene.
Kilde: Aarhus Universitet
Ny metoden
Viruset skal angripe såkalte metanogener, mikroorganismer som blant annet lever i tarmsystemet hos kyr.
– Disse organismer er seiglivede, men hvis vi lykkes, vil det være et stort gjennombrudd, sier Dennis Sandris Nielsen.
– Det blir mindre utslipp, og kua vil samtidig få mer energi ut av maten, fortsetter han.
Nielsen påpeker at det ikke vil være plagsomt for det drøvtyggende dyret. Det er nemlig snakk om en spesiell type virus.
I oppstartsfasen
Ifølge Dennis Sandris Nielsen er det ikke sikkert prosjektet vil lykkes med å kutte utslippene.
– I verste fall får vi mer kunnskap om biologien, så det skal nok komme god forskning ut av det, forsikrer Nielsen.
Professor Peter Lund, som selv forsker på å redusere klimabelastningen fra kveg, mener det nye forskningsprosjektet er spennende.
– Det er drevet lite forskning på området før, men det er en interessant metode, sier Lund, som er professor ved Institut for Husdyrvidenskab ved Aarhus Universitet.
Professoren peker imidlertid på en utfordring – forbrukerne.
– Det er ikke sikkert forbrukerne vil akseptere bruk av virus. Men forskningen vil kaste lys over hvordan man får bukt med bestemte mikroorganismene, og den kunnskapen kan vi bruke i andre sammenhenger.
Viktig med mer kunnskap
Både Nielsen og Lund understreker at det er viktig å redusere utslippene av metan fra drøvtyggere.
Mette Olaf Nielsen, som er professor ved Institut for Husdyrvidenskab ved Aarhus Universitet, påpeker et innlegg ved universitetets hjemmeside
at kuene har en rekke funksjoner – blant annet å opprettholde landbruksjord.
Vi må altså «gå etter ballen og ikke kua», mener Nielsen.
Peter Lund er enig.
– Jeg mener løsningen ligger i samarbeid på tvers av forskningsområder. Husdyrproduksjonen har en rolle å spille i et bærekraftig landbruk, og vi som arbeider med ernæringsfysiologi hos kveg, trenger ingeniører, mikrobiologer, molekylærbiologer og så videre. De vet kanskje ikke så mye om kyr, men de har en enestående kunnskap omkring biologi og kan identifisere innovative løsninger.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
