Hvor maten kommer fra betyr lite i klimasammenheng, viser en stor samlestudie på utslipp av klimagasser fra matproduksjon.

Det skyldes at transport av mat har langt mindre å si for klimaet enn mange nok tenker seg.

Absolutt størst betydning for klimaet har hva slags mat du plukker med deg når du stikker innom butikken.

En kilo storfekjøtt på kjøkkenbenken kan føre til 100 ganger mer klimagassutslipp enn en kilo grønnsaker.

Og da er transport og mye annet med i regnestykket.

I Norge ligger forholdstallet antakelig rundt 50/1, fordi norske kuer oftere har vært melkekyr.

Støtte lokale matprodusenter

– Ja, transport av mat har relativt lite å si for klimaet, bekrefter Bob van Oort som forsker på nettopp dette hos forskningsinstituttet Cicero.

– Det kan være flere grunner til at man bør velge lokal mat. Men for klimaet er det ingen åpenbare grunner til å velge mat som er kortreist.

Cicero-forskeren peker på at noen gjerne vil støtte lokale matprodusenter. Andre er opptatt av distriktspolitikk. Begge deler kan være gode grunner til å kjøpe lokalprodusert mat.

Hvorfor den kortreiste maten likevel ikke redder klimaet, forklarer han slik:

– Det klart meste av maten som kommer til Norge fra utlandet kommer hit med skip eller lastebil. Begge disse transportformene fører til store utslipp. Men sammenlignet med utslippene ved selve matproduksjonen, så blir disse utslippene likevel veldig små.

Å spise grønnsaker dyrket i sesong fra Norge, er uansett et veldig godt alternativ for klimaet.

Nok et godt klimaalternativ er å spise frosne norske grønnsaker – som er mye bedre enn sitt rykte.

• Les også: Frosne grønnsaker har et ufortjent dårlig rykte

Grønt framfor kjøtt

Absolutt viktigst om du vil spise klimavennlig, er altså hva slags mat du velger.

Velger du å spise storfekjøtt – framfor kylling eller svinekjøtt – til lunsj eller middag, så kan klimagassutslippet du bidrar med bli tidoblet. Eller kanskje «bare» femdoblet, om kua du spiser også har et liv bak seg som melkeku.

Oppdrettsfisk og villfanget fisk har enda lavere klimaavtrykk enn kylling og svin.

Velger du i stedet grønnsaker eller frukt, kan klimagassutslippet per kilo mat bli ned mot så lite som 1/100 av den samme mengden kjøtt fra drøvtyggere.

Og velger du å spise nøtter, ja da kan du faktisk bidra til å redusere mengden CO2 i atmosfæren! Det skyldes at trær som plantes for produksjon av nøtter ofte plantes i åpne landskaper. Der tar trærne opp karbondioksid fra atmosfæren og lagrer den i stammen og røttene.

Har sammenlignet 29 matvarer

Our World in Data er et prosjekt ved Universitetet i Oxford, Storbritannia, som forsøker å spre kunnskap om blant annet klima. Mye handler om å gjøre forskningsresultater begripelige gjennom å visualisere dem.

I grafikken under ser du hvor store klimagassutslipp 29 ulike matprodukter har per kilo mat – fra storfekjøtt på topp til nøtter i bunnen. Obs: Dette er globale gjennomsnittstall, som selvfølgelig kan variere mellom land og regioner.

I grafikken ser du også tydelig hva det er ved de ulike matvarene som fører til klimagassutslipp.

Obs: Grafikken ser du best på PC eller iPad.

Det begynner med arealbruk (blå), så følger gårdsdriften (mørkegrønn), dyrefôret (grønn), bearbeiding av maten (lysegrønn), transport (mørkegul), nedkjøling og annet i butikken (gul) og til sist innpakking av maten og avfallshåndtering (grå/oransje).

Dette viser grafikken

Transport: For stort sett alle matvarer betyr transport (lysegrønn) veldig lite.

Metanutslipp: Det er metanutslippene fra kjøttkveg på beite eller i fjøs, som gjør at storfekjøtt har så stor påvirkning på klimaet. Også produksjon av kjøtt fra sau/lam, og kuer som holdes for produksjon av ost og melk, fører til store metanutslipp. Ris-produksjon fører også til store metanutslipp, viser nyere forskning. Gris og kylling er ikke drøvtyggere som ku og sau, og skaper ikke de samme problemene.

Drivstoff: En dominerende del av klimagassutslippene ved fiske skyldes at fiskebåtene bruker mye drivstoff.

Nedkjøling/butikk/innpakning/avfall: Legg merke til hvor lite disse faktorene betyr for klimaet, sammenlignet med andre faktorer knyttet til matproduksjon.

Planter: Størst er utslippene ved tomatproduksjon. Minst er utslippene for sitrusfrukter.

Noe er annerledes i Norge enn globalt:

Internasjonalt er nemlig arealbruk en viktig årsak til de store utslippene fra produksjon av storfekjøtt. Tenk for eksempel på nedhuggingen av regnskog i Amazonas for å skape nye beitemarker. I Norge er trolig klimagassutslippene fra drøvtyggere, som følge av arealbruk, mindre enn i for eksempel i Brasil. Men metanutslippene fra drøvtyggerne er store også i Norge og det er disse som gjør storfe og sau spesielt lite klimavennlige.

– Til bildet hører det også at 90 prosent av landbruksarealet i Norge, indirekte og direkte, brukes til kjøtt- og fôrproduksjon, sier Bob van Oort.

– Vi må være realistiske

Studien du ser resultatene fra her, er den største samlestudien noensinne på klimagassutslipp fra matproduksjon.

En samlestudie innebærer at forskerne har brakt sammen resultatene fra en rekke andre studier.

forskning.no skrev for to år siden om en lignende samlestudie. Den konkluderte med omtrent det samme som denne studien gjør – og at produksjon av storfekjøtt alene står for om lag 10 prosent av all menneskeskapt global oppvarming.

• Les også: Dropp storfekjøttet om du vil spise klimavennlig

– Vi må være realistiske om vi skal få en vesentlig del av befolkningen til å spise mer klimavennlig, mener van Oort. Han tror ikke at vi vil få alle nordmenn til å bli vegetarianere. Forslaget hans er i stedet å kutte sterkt ned på hvor mye kjøtt vi spiser, spesielt storfekjøtt.

Ett enkelt tiltak er å ha en eller flere kjøttfrie middager i uka.

Forsker Gunnar Vittersø hos Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) kritiserte i forskning.no-artikkelen fra to år tilbake, de norske dagligvarebutikkene for veldig ofte å bruke billig kjøtt som lokkevare for å få kunder inn i butikken. Faktisk brukes så mye som to av tre markedsføringskroner på kjøttprodukter, viste en SIFO-studie.

Heller ikke media er i stand til å vise forbrukerne sammenhengen mellom kjøtt og klima, viste nok en studie gjort av hva avisene Aftenposten, Dagbladet, Dagsavisen, Dagens Næringsliv og Klassekampen skriver om temaet. Den studien var det Marthe H. Austgulen som sto bak. Hun er også forsker ved SIFO, som nå er en del av universitetet OsloMet.

CO2, metan og nitrogenoksid

I den siste samlestudien av klimagassutslipp ved matproduksjon, så har forskerne Joseph Poore og Thomas Nemecek samlet data fra 38 700 anlegg for matproduksjon i 119 land.

Karbondioksid (CO2) er den viktigste av gassene som bidrar til oppvarming i atmosfæren. Men det er ikke den eneste.

I landbruket spiller gassen metan (CH4) en viktig rolle. Metan blir produsert under fordøyelsen av fôret og dette utgjør hele 70 prosent av klimagassutslippene fra husdyr i Norge.

• Les også: Alarmerende økning av metan i atmosfæren

Boob van Oort hos Cicero peker på at det nå er en stor debatt rundt betydningen av metan for klimaet.

Metan er en kraftig, men kortlevd klimagass. Den brytes ned i atmosfæren etter rundt 12 år.

Karbondioksid er en langlevd klimagass og den brytes veldig sakte ned.

– De har dermed veldig forskjellig virkning på klimaet og de er vanskelige å sammenligne. Likevel er mengden metan globalt økende, og vi må redusere utslipp av alle gasser om vi ønsker å holde oss under 1,5-2 grader oppvarming.

Klarer vi å kutte utslippene av metan – som altså i stor grad kommer fra verdens kjøttproduksjon - så vil vi raskt kunne få et betydelig bidrag til nedkjøling av atmosfæren.

Nitrogenoksid er nok en gass som slippes ut i forbindelse med matproduksjon og som bidrar til global oppvarming. Det kan du lese mer om i denne artikkelen:

• Les også: Hva er det med denne NOx-en?

Alt regnes om til karbondioksid

For å beregne hvor store klimagassutslippene fra matproduksjonen er, så regner forskerne alt om til kilo med CO2 (CO2 -ekvivalenter) og hvor mye de ulike faktorene vil bidra til global oppvarming i 100 år framover. Ett tonn metan (CH4) bidrar for eksempel 32 ganger mer til global oppvarming enn ett tonn karbondioksid (CO2), over en periode på hundre år.

Slik finner forskerne blant annet at produksjon av en kilo biffkjøtt globalt kan føre til utslipp av så mye som 60 kilo CO2. Mens produksjon av en kilo erter fører til ned mot en hundredel så lavt utslipp av CO2.

• Les også denne Faktisk.no-saken: Nei, rødt kjøtt fra Breim er ikke bedre for klimaet enn avokado fra Chile

Transport av mat

En del frukt og grønnsaker fraktes fra Spania til Norge i vinterhalvåret. I motsetning til hva noen sikkert er overbevist om, kan det være en god løsning for klimaet.

En svensk studie viste at det var ti ganger mer klimavennlig å frakte tomater fra Spania til Sverige om vinteren, sammenlignet med å dyrke tomatene i oppvarmede svenske drivhus.

Men vær obs på at dette ikke kan overføres direkte til Norge. Mye avhenger av hva slags energi tomatprodusenten i Norge bruker til å varme opp drivhuset sitt.

En britisk studie viste at det førte til mellom tre og åtte ganger mindre klimagassutslipp å frakte salat fra Spania til Storbritannia om vinteren, sammenlignet med å dyrke salaten lokalt.

Hva med flytransport?

Det finnes likevel noe mat der transport fører til store klimagassutslipp.

Det er når maten blir fraktet til oss med fly.

– En tommelregel er at fly har 10 ganger så høyt utslipp som en lastebil, som igjen har 10 ganger så høyt utslipp som et skip, per kilometer maten blir fraktet, sier Cicero-forskeren.

Det er en misoppfatning blant noen at mye mat fraktes med fly. Den samme studien til Poore og Nemecek konkluderer med at så lite som 0,16 prosent av all mattransport i verden skjer med fly.

Mest mattransport skjer med skip og nest mest med lastebiler.

Samtidig øker mengden mat som importeres til Norge med fly, fra rundt 2000 tonn per år ved tusenårsskiftet til rundt 6000 tonn nå.

Vil du spise klimavennlig, kan det være lurt å styre unna flyfraktet mat.

Hva slags mat som fraktes med fly er ikke så lett å si. Men blir du tilbudt fersk mat med kort holdbarhet, som er produsert i et land ganske langt borte, så er det sannsynlig at den er blitt fraktet hit med fly. Fersk asparges fra Latin-Amerika er ett eksempel.

Til bildet hører det også at Norge eksporterer mye mat med fly. Rundt 150 000 tonn fisk sender vi med fly ut i verden hvert år – 25 ganger så mye mat som vi henter hit til landet med fly.

Er norske kuer bedre?

Debatten om kjøttproduksjon – og spesielt norsk kjøttproduksjon – kan virke vanskelig for mange.

– Dessverre er det nemlig slik at den lykkelige kua du ser ute på et grønt beite om sommeren, er den aller minst klimavennlige typen matproduksjon vi har.

– Det skyldes i hovedsak de store metanutslippene fra denne kua, sier Oort.

Kuer som spiser kraftfôr framfor grønt gress, blir klart mer produktive.

Siden kuer i utgangspunktet er svært lite klimavennlige, har det mye å si for klimaet om vi gjør kua mer produktiv. De produserer mer på kortere tid.

Et lite hyggelig faktum er det også at dyr som får svært korte liv – tenk på moderne kyllingproduksjon – er klart mer klimavennlige enn dyr som lever lenger.

I Norge kommer en betydelig del av storfekjøttet fra kuer som også er blitt brukt til melkeproduksjon. Dette fører som allerede nevnt til en viss reduksjon av klimagassutslippene, sammenlignet med storfe som bare brukes til kjøttproduksjon.

Likevel er altså ikke den norske kua spesielt hyggelig mot klimaet.

I denne forskning.no-kronikken forsøker fire forskere hos CICERO og NIBIO å rydde opp i en tidvis forvirrende debatt om hvorvidt norske drøvtyggere som går på utmarksbeite er klimavennlige:

• Les også: Nei, kjøttproduksjon fra norsk storfe er ikke klimavennlig

Ifølge Miljødirektoratet har utslippene av klimagasser fra norsk jordbruk gått ned med vel 5 prosent siden 1990.

To årsaker er mer bruk av kraftfôr i stedet for gras og mindre bruk av mineralgjødsel (kunstgjødsel).

Kilder:

J. Poore and T. Nemecek: «Reducing food’s environmental impacts throug producers and consumers», Science 1. juni 2018. Artikkelen.

Hannah Ritchie og Max Roser: «Environmental impacts of food production»,Our World in Data, januar 2020. Artikkelen.

Bob van Oort og Robbie Andrew: «Climate Footprints of Norwegian Dairy and Meat - a Synthesis», Cicero-rapport, 2016.

Store Norske Leksikon

Les også:

Klimavennlig ris kåret til årets nyskaping