Kalvene var bedre enn små barn til å lære å gå på toalettet – den lille boksen med det grønne underlaget.
Kalvene var bedre enn små barn til å lære å gå på toalettet – den lille boksen med det grønne underlaget.

Forskere lærer kuer å gå på do

Det kan nemlig redusere ammoniakkutslipp. – En fornuftig studie, sier dansk forsker.

På en gård der kuer kan gjøre fra seg hvor som helst, fører det til betydelig forurensning i jorda og i bekker og elver.

Det kan kontrolleres ved å sette kuene i fjøs, men her oppstår også et problem: urin og avføring skaper ammoniakk som fører til utslipp av drivhusgasser.

Men hva hvis bøndene pottetrener kuene slik at avfallet kan bli samlet inn og behandlet?

Det har tyske forskere fra Leibniz Institute for Farm Animal Biology undersøkt i en ny studie som nettopp har blitt publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Current Biology.

Her viser de at kuer faktisk kan pottetrenes. Dermed blir det mindre luftforurensning i fjøset.

– Studien viser at man kan spare utslipp hvis man kan få dyr til å gå på toalettet. Da kan man oppbevare og behandle gyllen med mindre tap og dermed utslipp, sier Jannick Schmidt, som forsker på livssyklusanalyser og matvarers klimaavtrykk ved Aalborg Universitets Institutt for planlegging i Danmark.

I studien skriver forskerne at «resultatene avslører en så langt uoppdaget mulighet for å bidra til å løse de presserende miljøproblemene uten å gå på kompromiss med dyrevelferden.»

Ifølge utregningene kan oppsamling av 80 prosent av urinen fra kuer føre til en reduksjon av ammoniakkutslippene med 56 prosent. Og det er bra for dyrene med mindre forurensning.

Kan kuer lære å gå på do?

Det antas ofte at kveg ikke kan kontrollere avføring eller vannlating. Men det stilte de tyske forskerne spørsmålstegn ved. For stemmer det?

Ifølge de tyske forskerne er kveg som alle andre dyr. De er ganske intelligente, og de kan lære ganske mye. Hvorfor skulle de ikke kunne lære å gå på do?

For å pottetrene kuene – en prosess som blir kalt for MooLoo – startet de med å belønne kalvene når de urinerte i latrinen. Deretter lot de kalvene komme til latrinene utenfra når de trengte å urinere.

Forskerne holdt via kameraer øye med om pottetreningen gikk som planlagt.
Forskerne holdt via kameraer øye med om pottetreningen gikk som planlagt.

Ammoniakk gjøres om til lystgass

Den ammoniakken som produseres i avfall fra kuer, bidrar ikke direkte til klimaendringene, men når det utvaskes i jorden, gjør mikrober det om til lystgass – den tredje viktigste drivhusgassen etter metan og karbondioksid.

Landbruket er den største kilden til utslipp av ammoniakk, og husdyr utgjør over halvparten.

Derfor er det også «en fornuftig studie», mener Jannick Schmidt, som ikke har vært en del av forskningen, men som har sett igjennom studien for videnskab.dk.

– Det er relativt store tap av særlig ammoniakk forbundet med dyrs etterlatenskaper på åkeren, sier han.

Forskerne «straffet» kyrne

Kalven har lært at hvis den går inn i latrinen og tisser, belønnes den med sukker. (Video: Leibniz Institute for Farm Animal Biology)

For å oppfordre kuene til å urinere i latrinen, ønsket de at kalvene skulle forbinde det å urinere utenfor latrinen med noe ubehagelig. Derfor «straffet» forskerne kyrne ved å spille en veldig guffen lyd når de urinerte utenfor.

Men kuene lot seg ikke affisere, viste det seg. Derfor prøvde forskerne å sprute vann på dem. Og det hjalp.

I løpet av noen uker klarte forskerne å trene 11 av 16 kyr. Overraskende nok viste forsøket at kalvene hadde et prestasjonsnivå som var på nivå med barn.

Forskerne vil bruke resultatene til fjøs og til utendørs systemer slik at det i framtiden kanskje vil være mulig at alle kuer går på do.

– Bøndene trenger «toaletthjørner» på beiteområder, og de må trene dyrene til å gå på toalettet, påpeker Jannick Schmidt.

Referanser:

Neele Dirksen mfl.: Learned control of urinary reflexes in cattle to help reduce greenhouse gas emissions. Current Biology, 2021. DOI: 10.1016/j.cub.2021.07.011

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS