Kuene fiser og raper og slipper ut store mengder drivhusgasser. Men nå skal melkekuen kvitte seg med sitt dårlige klimarykte.

Danske forskere i nå gang med å utvikle en klimavennlig ku.

Køene skal føde, eller kalve, sjeldnere og produsere mer melk. Det får de blant annet gjennom en bedre sammensetning av fôr.

– Kuene gir mye melk når de kalver. Hvis vi gjennom fôret kan holde melkeraten høy over tid, trenger kuene bare kalve annet hvert år i stedet for hvert år, sier seniorforsker Troels Kristensen fra Institut for Agroøkologi på Aarhus universitet.

– Det vil bety at vi får færre unge kuene som ikke har begynt å produsere melk enda. Dermed sparer vi fôr – og dermed utslipp av klimagasser.

Kristensen skal stå i spissen for prosjektet, som kommer til å vare i fem år og involvere nesten 700 kuer – 80 i forsøkslaboratoriet og 600 fordelt på fire danske kvegbruk.

Kuene skal leve lenger

Drøvtyggere som kuer har bakterier i fordøyelsessystemet som produserer drivhusgassen metan.

Fordelen ved å ha få unge kuer – kalver og kviger – er melkemengden blir den sammen, men utslippene går ned. Samtidig reduseres også andelen av «golde» kuer – de som ikke produserer melk i de 6–7 ukene før kuene er klare til en ny kalving.

– Hvis de samtidig leverer melk, er de bare en utgift på klimaregnskapet, sier Troels Kristensen. – I gjennomsnitt rekker en ku å kalve mellom to og tre ganger, og det skal den i prinsippet fortsette med – den kommer så bare til å leve om lag halvannet år lenger.

Bedre for kuene også

Forskergruppen vil forlenge perioden som går mellom kalvingene. I dag er det nærmest en naturlov at kuene blir inseminert tre måneder etter kalvingen fordi melkeproduksjonsraten da begynner å falle.

Ved å endre i fôrsammensetningen håper forskerne å kunne holde produksjonen oppe uten kalving. Dette er også bra for kuene.

– 80 prosent av køenes sykdomsproblemer oppstår i forbindelse med at de kalver. Samtidig er kalving en virkelig stor omveltning for en ku, fordi den plutselig skal produsere 50–60 liter om dagen, sier Kristensen.

Mindre stress og mer melk

De store omveltningene gjør at kua bruker mye krefter. Det betyr at den mister vekt.

Ved å endre på fett-, energi- og proteinkonsentrasjonen i fôret kan man forlenge perioden hvor kua gir melk. Dessuten vil det øke sjansene for at kua blir drektig.

– Hele prosessen blir mindre stressende for kua , sier Troels Kristensen.

Noen kuer er mer robuste

Forsøket kommer til å bestå av to store prosjekter. Det ene, de 80 kuene i forsøksfjøset, blir en nøye overvåking av køenes reaksjon på endringen i fôret.

Forskerne skal blant annet måle hormonnivåer, ta blodprøver, vevsprøver og melkeprøver. Etter hvert vil de justere innholdet i fôret, slik at sammensetningen blir optimal.

Den annen delen kommer til å involvere fire store landbruk med i alt 600 kuene som bøndene stiller til rådighet.

Kuene blir delt opp i to grupper, hvor den ene gruppen fortsatt skal kalve en gang i året, mens den andre skal kalve med 18 måneders mellomrom. Forskerne skal blant annet vurdere om noen dyr er mer egnede til å få forlenget laktasjonsperioden enn andre.

– Vi vet en del om hvilke fôrstrategier det vil forlenge laktasjonsperioden – tiden hvor kua produserer melk – ut fra tidligere forsøk. Men de forsøkene har hatt et annet fokus, så nå må de strategiene testes, justeres og prøves i virkeligheten, sier Kristensen.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no