Forskere i det store forskningstoktet GoNorth har i sommer brukt flere uker på å undersøke den undersjøiske Gakkelryggen ved Svalbard. Denne ryggen har oppstått i sprekken mellom to kontinentalplater og strekker seg fra Svalbard til Nordpolen.

I havet og på havbunnen i nordområdene finnes mange ennå uoppdagede hemmeligheter. 

Dypvannsblekksprut skapte stor begeistring

Det norske forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» og det tyske «Polarstern» tok del i toktet, som ble avsluttet 7. august. 

Om bord på FF «Kronprins Haakon» hadde de med en stor ROV – undervannsdrone. Den er utstyrt med kamera og ulike sensormålere. Når den senkes ned i dypet kan den hente opp verdifull informasjon.

Det første dykket med ROV-en foregikk i Molloydjupet. Dette er en dyphavsslette i Framstredet, 160 kilometer vest for Svalbard. Dette er det dypeste punktet i Arktis på rundt 5.550 meter. 

Molloydjupet er et av de «fem dypene» – altså de dypeste punktene i hvert verdenshav.

Det ble stor begeistring om bord da kameraet på 3.500 meter dyp fanget krystallklare bilder av en svevende danser i ballerinaskjørt. Det var en blekksprut av slekten Grimpoteuthis, kjent under kallenavnet «dumbo-blekksprut».

Leter etter svar

Forskningstoktets mål er å utvide vår forståelse for Norges nabolag i Polhavet. Toktet er et initiativ for å øke den norske aktiviteten i Polhavet.

Forskerne har samlet inn data fra havbunnen, fra havet og fra sjøisen. De gjør dette blant annet for å forsøke å kartlegge hvor mye is det var i Polhavet under historiske klimaforhold. 

Forskerne samlet også prøver for å kartlegge artsmangfoldet i havet og på havbunnen. De lette etter undersjøiske vulkaner som avsetter sjeldne metaller på havbunnen. De så også etter spor av legemidler og hud- og hårpleieprodukter om fraktes med havstrømmer fra Atlanterhavet til Polhavet.

Med andre ord er det stor bredde i hva forskerne søker å finne svar på.

GoNorth ledes av forskningsinstituttene Sintef og NORCE. Forskere fra flere ulike forskningsinstitusjoner deltok på toktet, blant annet NTNU.

Bruker kunstig intelligens for å tolke havisen

NTNU-forskerne om bord studerte sjøisen, med mange formål: Hvordan måle den, hvordan bruke kunstig intelligens til å tolke bilder og sensordata i områder dekket med sjøis?

De så også på hvordan det er mulig å forutsi sannsynligheten for sjeldne ishendelser. Det kan for eksempel være store isflak som driver ned til det sørvestlige Barentshavet.

Tanken er å lære opp maskiner til å analysere bilder av sjøis. Skip som reiser i nordområdene, er utstyrt med kameraer. Et system som kunne hjelpe dem å analysere isen raskt, hadde vært nyttig. 

Slike analyser blir samlet for å danne et bedre bilde av isforholdene generelt.

Neste generasjons eksperter

NTNUs deltakere er doktorgradsstipendiater, noe som illustrerer ett av GoNorths mål: å bidra til utdanningen av neste generasjon eksperter. 

NTNU-professor Knut Høyland forklarer viktigheten av forskningstokt for utdanning slik:

– Det gir folk en praktisk, intuitiv følelse av det de jobber med. Når du sitter ved PC-en og modellerer sjøis, kan en forskjell på en centimeter i tykkelse virke viktig, men når du kommer til et isflak, innser du at det mer eller mindre er uten betydning.

– En prioritet for den norske regjeringen

For den norske regjeringen er nordområdene landets viktigste strategiske satsingsområde.

– Norge er ei stormakt på havet, og en ledende polarnasjon – både i nord og i sør. Vår forskning, tilstedeværelse og aktivitet oppe i det høye nord handler om å forvalte Norges interesser, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran i en pressemelding.

Han fremholder at klimaendringene krever også at vi styrker våre kunnskaper på en rekke vitenskapsområder.

– GoNorth bidrar til at vi blir klokere på hav, geofysikk, biologi, oseanografi med mer. Det er åpenbart for meg at det å styrke kunnskapen om vårt nærområde er av grunnleggende nasjonal interesse. Det finnes fortsatt kunnskapshull, og disse skal vi tette blant annet gjennom kartleggingen som er i gang gjennom GoNorth. Dette er også et viktig element i nordområdepolitikken, ifølge Skjæran.

Om forskningsekspedisjonen

Ekspedisjonen varte fra 6. juli til 7. august. Toktleder var professor Rolf Birger Pedersen. Han leder Senter for dyphavsforskning ved Universitetet i Bergen. 

Les mer om årets tokt via de daglige rapportene fra GoNorth 2023.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

• 

  Neppe flere kriser enn før – men flere kriseoppslag

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER