Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Den norsk-svenske ulven er antakelig borte for alltid. Ulvene våre i dag stammer fra finske ulver som vandret inn etter at vi utryddet våre egne ulver for rundt 50 år siden.
Den norsk-svenske ulven er antakelig borte for alltid. Ulvene våre i dag stammer fra finske ulver som vandret inn etter at vi utryddet våre egne ulver for rundt 50 år siden.

Den norske ulven er utryddet

Den norske ulven døde ut i det fri for lenge siden. Ulven i norske skoger er finsk. Innavl gjør disse svært utsatt for å bli utryddet også.

Nå finnes det ikke lenger tvil. Ulvene i norsk og svensk natur i dag er finske, viser omfattende undersøkelser av genene. Menneskene utryddet den opprinnelige ulvestammen vår i det fri rundt 1970.

– De opprinnelige norsk-svenske ulvene har nok ikke bidratt til ulvene i Norge og Sverige i dag, fastslår museumsdirektør Hans Stenøien ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Professor Stenøien er en av forfatterne av en ny rapport som tar for seg den genetiske sammensetningen i den norsk-svenske ulvestammen i mye høyere detalj enn det som er gjort tidligere.

– Vi har gjennomført den største genetiske undersøkelsen av ulver i verden, fastslår Stenøien.

Dette er siste del av den store rapporten om ulven i Norge som Stortinget bestilte i 2016. Men da hadde de ekte norsk-svenske ulvene vært borte i mange år.

– Rett nok finnes noen opprinnelig norsk-svenske ulver igjen i dyrehager utenfor Norge. Men ulvene våre i dag er ikke nært beslektet med disse, sier Stenøien.

Forsvant og kom tilbake

Ulven kom til Norge da isen trakk seg tilbake for rundt 12.000 år siden. Men den forsvant fra norsk natur, og antakelig fra Sverige, rundt 1970. Dette på grunn av høyt jakttrykk og konflikter med spesielt landbruket.

Men tilsynelatende reetablerte arten seg rundt 1980. I dag finnes over 400 ulver i Norge og Sverige. Disse blir sett på som en felles ulvestamme.

Tidlig gikk blant annet ryktet om at ulv fra dyrehager ble satt ut i norsk natur, men dette ser ikke ut til å stemme. Det kan uansett ikke ha vært eksemplarer fra den opprinnelige ulvebestanden. Isteden ser det ut til at finske ulver utvidet området sitt.

– Antakelig stammer ulvene i Norge og Sverige i dag fra ulver som vandret over fra Finland, sier Stenøien.

Hvor i Finland er rett nok ikke helt sikkert. Men finske ser de uansett til å være.

Mye innavl truer ulvene

Det tilsynelatende selvmotsigende er at ulvene i norsk og svensk natur er genetisk forskjellige fra de som lever i Finland i dag. Men dette er verken gode nyheter eller et tegn på at vi har en særpreget ulvestamme her til lands.

– Vi finner ingen indikasjoner på spesielle eller unike genetiske tilpasninger i norsk-svensk ulv, fastslår Stenøien.

Isteden er grunnen til de genetiske forskjellene langt mindre hyggelig, og et resultat av en liten ulvebestand som knapt får tilsig av nye gener fra andre områder.

– Innavl har gjort at ulvene i Norge og Sverige i dag har svært liten genetisk variasjon, sier han.

Dette betyr antakelig at de ville ulvene våre stammer fra et svært lite antall finske dyr. Genetiske skavanker kan dermed lettere spre seg fra én generasjon til den neste. Ufordelaktige gener lukes ikke effektivt ut av det naturlige utvalget.

– Denne mangelen på variasjon gjør ulvene sårbare for ulike sykdommer og arvelige tilstander, forklarer han.

Vi risikerer altså at ulven dør ut igjen i Norge. Ikke bare på grunn av jakt denne gangen, men fordi innavlen gjør dyrene lite motstandsdyktige.

1300 ulver undersøkt i detalj

Dette er den andre delen av rapporten som Stortinget bestilte for fem år siden, og er altså en detaljert genetisk utredning. Den første delen var en gjennomgang av tidligere forskning. Den delen ble levert i 2017.

Arbeidet denne gang er ledet av NTNU i samarbeid med eksperter på genetikk ved København universitet. En annen av forfatterne er professor Tom Gilbert som er tilknyttet begge institusjoner. Professor Mike Martin ved NTNUs toppforskningsprogram har vært med på å lede prosjektet. Forsker Xin Sun ved NTNU Vitenskapsmuseet har utført det meste av arbeidet. I tillegg har hele 34 forskere og institusjoner bidratt med prøvemateriale.

Forskergruppen hadde opprinnelig genprøver fra over 1800 ulver rundt om i verden, og spesielt i Europa. Rundt 500 av prøvene var av ulike årsaker for dårlige, oftest fordi materialet var for gammelt eller nedbrutt.

Men rundt 1300 genprøver er med i grunnlaget for konklusjonene til forskergruppen. Denne gang har de sammenlignet hele arvematerialet, eller genomet, til ulvene, og ikke bare deler av det.

– Datasettet representerer den globale genetiske sammensetningen til ulv og hund, heter det i rapporten.

Ikke hund i ulvene våre

For i tillegg til genprøvene fra ulv har forskergruppen hatt genprøver fra 56 forskjellige hunderaser for å undersøke eventuelle innslag av hund i den norsk-svenske ulvestammen. Hunder og ulver er nemlig så nært beslektet at de kan få avkom sammen.

Men ulvene i Norge og Sverige har knapt nok innslag av hunder i seg.

– Ulvene her til lands er blant dem som har minst innslag av hund i hele verden. Kanskje har de aller minst innslag av hund, sier Stenøien.

Ulvene våre er kanskje både innavla og finske, men de er i det minste ekte ulver.

Vil ikke si noe om konsekvenser

Professor Stenøien vil ikke si noe om hvilke konsekvenser disse genetiske resultatene bør få for forvaltningen av ulven i Norge eller Sverige.

– Det er ikke vår oppgave å uttale oss om annet enn fakta fra denne undersøkelsen, sier han.

Han overlater den diskusjonen til politikere og ulike interessegrupper. Der kan frontene i ulvespørsmålet som kjent være svært steile i Norge.

Norsk-svensk ulv antakelig borte for alltid

I teorien går det an å tenke seg at de ekte norsk-svenske ulvene som ennå finnes spredt rundt i dyrehager kan gi genetiske bidrag til de ville ulvene i Norge og Sverige.

Dette kunne både redusere innavlen og gjeninnføre deler av det opprinnelige genmaterialet til ulvestammen i norsk og svensk natur.

– Det er antakelig mulig å gjøre det, men det er ganske sikkert dyrt, mye arbeid og vanskelig, medgir Stenøien på direkte spørsmål.

Han vil ikke si noe om det kan være verdt innsatsen, arbeidet og pengene å gjøre dette, eller om det er bedre å bruke ressursene på å jobbe for å redde andre deler av norsk natur. Det mangler ikke på utfordringer.

Men når vi tenker på hvor mye bråk det ble i flere tiår da ryktene gikk om at ulver ble satt ut i naturen fra dyrehager, kan vi bare gjette på hvor mye bråk det blir om dette faktisk skjer.

Den ekte, norsk-svenske ulven er altså sannsynligvis borte fra naturen vår for alltid.

Referanse:

Hans K. Stenøien mfl: Genetisk opphav til den norske-svenske ulvestammen (Canis lupus lupus). NTNU Vitenskapsmuseet, Naturhistorisk rapport 2021-11

Powered by Labrador CMS