Det er både fordeler og ulemper ved å mate småfuglene om våren. Men fordelene er flest.
Dompapen blir stadig mer tallrik i norske hager. Mer enn 60 prosent fikk besøk av den flotte finkefuglen nå i januar, viser den siste Hagefugltellingen. Om sommeren lever dompapen bortgjemt langt inne i skogen(Foto: Paul Kleiven / NTB)
Om våren begynner det å dukke opp naturlig mat for småfuglene. Likevel kan fôring fortsatt hjelpe dem.
Forskning fra USA viser at tilleggsfôring kan gi fuglene bedre helse, bedre kondisjon til å takle strabasene de står overfor, lavere stressnivåer og høyere nivåer av antioksidanter som holder dem friske.
Det negative ved mating av småfuglene, handler om smitte og sykdommer. Det kommer vi tilbake til.
Kan avlaste foreldrefugler
Mating av småfuglene kan øke overlevelsen, spesielt når vinteren har vært tøff.
Vårfôring kan også avlaste foreldrefugler: Mens de samler proteinrike insekter til ungene, kan de selv spise frø fra foringsplassen for å dekke sitt eget energibehov.
Ifølge NIBIO kan fôring av småfugler ha bidratt til at flere arter har utvidet sitt utbredelsesområde nordover.
Den vakre stillitsen blir stadig vanligere i Sør-Norge. Nå er den ofte vintergjest så langt nord som til Trøndelag.(Foto: Filip Senigl / Shutterstock / NTB)
Stans i midten av april
– Så sent som i mai kan det komme snø. Da er det greit at folk legger ut mat til småfuglene, sier Tore Slagsvold. Han er professor emeritus i biologi ved Universitetet i Oslo.
– Men til vanlig kan du gjerne ta et opphold i matingen fra om lag midten av april, om du holder til i Sør-Norge og i lavlandet.
– Lenger nord og i høyden kan du holde på noen uker lenger.
Slik trigger du ikke fuglene til å begynne med paring og egglegging for tidlig.
Tore Slagsvold forteller at den økte temperaturen vi nå opplever, neppe bidrar særlig mye til at fuglene legger egg tidligere. Det er nemlig framfor alt lyset fuglene baserer seg på når de setter i gang med å få unger.
– Men mater du fuglene mye langt utover i april, så kan den økte tilgjengeligheten til mat føre til at de begynner litt for tidlig med dette.
Løsningen kan være så enkel som at du hjelper småfuglene litt med hygienen, skriver forskerne bak 2017-studien. Det kan du gjøre ved å rett og slett vaske fôringsautomaten innimellom.
Annonse
Bedre mental helse
Fuglemating er også bra for oss mennesker.
Da snakker vi om den mentale helsen.
Dette er kanskje den aller enkleste måten vi mennesker kan føle at vi kommer nærmere naturen rundt oss. Det får oss også til å bli mer engasjert i spørsmål knyttet til natur, konkluderer britiske forskere.
Studier, som denne fra 2016, har vist at personer som mater fugler jevnlig, føler seg mer avslappet og mer knyttet til naturen når de ser på fuglene.
Det bidrar igjen til økt trivsel og bedre mental helse, ifølge forskerne.
– Jeg mener det er viktig for folk å få med seg både gleden og naturopplevelsen det er å ha småfugler rundt seg, sier biologiprofessor Tore Slagsvold til forskning.no.
Svarttrosten er en vanlig gjest i hagen. I Sør-Norge kan du høre de første sangstrofene fra trosten på milde dager i slutten av februar. I nordlige områder kan det drøye til april.(Foto: LapaiIrKrapai/Shutterstock)
Stadig mer dompap
Nå i januar samlet Hagefugltellingen i regi av BirdLife Norge inn resultater fra 10.000 norske hager.
Rapportene viser et rekordår for en rekke arter av småfugler.
Særlig den populære dompapen var det mye av i norske hager i vinter. I innpå 60 prosent av hagene var den på besøk. Tilsvarende rekordtall kommer det fra Sverige.
De vanligste fuglene i norske vinterhager er nå kjøttmeis, blåmeis, svarttrost, dompap og skjære.
Annonse
Også spettmeis, kjernebiter, stillits og pilfink er det blitt mer av.
Den klassiske fuglebrettfuglen har gått tilbake i store deler av Nord-Europa de siste tiårene. Den er nå oppført som en truet art på den norske rødlista.
Gulspurven ble sett i 24 prosent av hagene denne vinteren, en klar tilbakegang sammenlignet med for ti år siden.
