Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Lundefuglen er blant artene som er truet i Norge. I snitt har verdens dyrebestander gått ned med 73 prosent de siste 50 årene.

(Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB)

WWF slår alarm: Katastrofal nedgang i verdens dyrebestander

Verdens dyrebestander har minket med hele 73 prosent siden 1970, ifølge en WWF-rapport. – Dette utgjør en alvorlig trussel mot livet på jorden, advarer organisasjonen.

NTB .

Publisert 10.10.2024 - 10:45

– Det kreves en massiv innsats om vi skal klare å stanse naturtapet før det er for sent, sier generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond.

WWF-rapporten Living Planet gis ut annethvert år og gransker utviklingen i nesten 35.000 dyrebestander fra 5.495 arter over hele verden.

Årets rapport viser at nedgangen er størst blant arter som lever i ferskvann. Disse bestandene har i snitt gått ned med 85 prosent fra 1970 til 2020.

Arter på land har gått ned 69 prosent og arter i hav 56 prosent.

Fakta om dyrearter i WWFs rapport Living Planet

WWF Verden naturfonds rapport Living Planet publiseres annethvert år og gransker utviklingen i nesten 35.000 dyrebestander fra 5495 arter over hele verden fra 1970 til 2020. Dette er den 15. utgaven.

Norge: Av de nesten 35.000 dyrebestandene som er overvåket, holder rundt 600 helt eller delvis til i Norge. Flere av disse er i tilbakegang og/eller er utrydningstruet. Her er noen eksempler:

* Pattedyr på land: Ulv, jerv, villrein, gaupe, fjellrev, brunbjørn og hjort.

* Pattedyr i havet: Vågehval, knølhval og havkobbe.

* Saltvannsfisker: Vanlig uer, torsk, hågjel og svartskate.

* Ferskvannsfisker: Laks, ørret, røye, lake og ål.

* Fugler: Alke, lundefugl, lomvi, krykkje, ærfugl, horndykker, grågås, fiskemåke, gråmåke, låvesvale, sivspurv, gulspurv og mange flere.

Internasjonalt:

* Karettskilpadde: 57 prosent nedgang i antall hekkende hunner mellom 1990 og 2018 på Milman Island i Great Barrier Reef, Australia.

* Amazonasdelfin: 65 prosent nedgang i bestanden mellom 1994 og 2016 i Mamirauá-reservatet, Brasil.

* Brasildeltadelfin (tucuxi): 75 prosent nedgang i bestanden mellom 1994 og 2016 i Mamirauá-reservatet i Amazonas, Brasil.

* Kongelaks: 88 prosent nedgang 1970 i Sacramento River, California, USA.

* Afrikansk skogelefant: 78–81 prosent nedgang mellom 2004 og 2014 i Minkébé National Park, Gabon.

* Ringpingvin: I snitt 61 prosent nedgang mellom 1980 og 2019, basert på 94 kolonier i Antarktis.

Noen lyspunkter:

* Europeisk bison har økt fra å være utryddet til 6800 dyr fra 1950 til 2020. Det er basert på bestander i ti europeiske land.

* Bestanden av fjellgorillaer har dessuten økt med 3 prosent per år i 2010 til 2016 i Virungafjellene, Kongo, Uganda og Rwanda.

(Kilde: WWF Verdens naturfond)

Natur forsvinner i alarmerende tempo

– Rapporten føyer seg inn i rekken av dystre advarsler om at vi mister natur i et alarmerende tempo, og at vi nærmer oss farlige vippepunkter for hva naturen kan tåle. Dette utgjør en alvorlig trussel mot livet på jorden, sier Andaur.

Nedgangen er klart størst i Latin-Amerika og Karibia, der bestandene av ville dyr i snitt har gått ned hele 95 prosent.

De afrikanske dyrebestandene anslås å ha minket med 76 prosent, mens Stillehavsregionen i Asia har opplevd en nedgang på 60 prosent.

En av de viktigste årsakene til at det blir færre dyr, er at leveområdene deres ødelegges. Det pekes også på overhøsting, fremmede arter, sykdommer, forurensing og klimaendringer.

Flere arter går tilbake i Norge

Også i Norge er flere arter i tilbakegang. Rundt 600 av bestandene som inngår i rapporten, holder helt eller delvis til her til lands. Blant dem som går tilbake og/eller er utrydningstruet, er lundefugl, lomvi, villrein og ulv.

I Nord-Amerika er nedgangen på 39 prosent, mens dyrebestandene i Europa og Sentral-Asia har gått ned 35 prosent.

I Europa og Nord-Amerika var mange naturområder borte allerede før 1970, noe som fører til at nedgangen er mindre her.

Situasjonen er akutt, men det er ikke for sent å ta grep, ifølge WWF.

– Vi vet hva som må gjøres. Vi har fasiten. Om hvert land følger opp den globale naturavtalen med konkrete tiltak på hjemmebane, vil vi klare å reversere naturtapet. Naturen kan komme seg raskt, bare den får sjansen, sier Andaur.

Må ha milliardinvesteringer

Andaur mener Norge har en stor jobb foran seg og viser til regjeringens stortingsmelding om naturmangfold. Den ble lagt fram i slutten av september til kraftig kritikk fra grønne partier og naturvernorganisasjoner.

30 prosent av Norges landareal skal bevares innen 2030, ifølge meldingen, mens regjeringen kommer tilbake til havområdene. Et naturregnskap innføres fra 2026 og skal gi oversikt over hvor mye natur vi har.

Regjeringen har satt av til sammen 100 millioner kroner til arbeidet.

Det er nødvendig med satsinger i milliardklassen dersom naturkrisen skal stanses, mener Andaur.

– Når naturmeldingen skal behandles på Stortinget denne vinteren, har politikere en stor jobb å gjøre med å skjerpe Norges naturpolitikk.