Mange fuglearter i India har gått tilbake i antall de siste tiårene ifølge en ny rapport. Men noen gode nyheter er det. Påfugler klarer seg bra og det har blitt flere av dem.

Det har blitt færre fugler i India

Men påfuglen har fått en opptur.

For første gang er det gjort opp status for Indias fugler. Ti forskningsinstitusjoner og naturorganisasjoner har samarbeidet om en ny rapport.

På grunn av manglende data, har de i stor grad støttet seg på folkeforskning. Flere tusen fuglekikkere i India har lagt inn sine observasjoner i en database på nett. Det har gitt forskerne et bilde av utviklingen.

Samlet sett viser rapporten at det har blitt færre fugler i India.

- Denne vurderingen av 867 indiske arter gjør det veldig tydelig at fuglene våre generelt er på tilbakegang, i noen tilfeller katastrofalt. Mange flere arter viser en nedadgående trend enn en oppadgående trend, oppsummerer forskerne.

Langtidsdata var tilgjengelig for 261 arter. Halvparten av disse har blitt færre de siste to tiårene, hvorav 22 prosent har gått sterkt tilbake.

Forskerne så også på trenden de siste fem årene. Her hadde de tilstrekkelig data for 146 arter. 80 prosent av disse artene er på tilbakegang, og for halvparten er det snakk om en kraftig nedgang.

Fugleartene ble videre vurdert ut fra deres rekkevidde og status i den internasjonale rødlista.

Krise for gribbene

Indias rovfugler som ørner, hauker og falker er generelt på tilbakegang ifølge rapporten. De har blitt halvparten så mange som i 2000. Rovfugler er høyt i næringskjeden og ofte følsomme for miljøendringer.

Generalister og de som lever i skogen, har klart seg noe bedre enn andre. Rovfugler som lever i åpne landskap og åtseletere har gått sterkt tilbake.

Det er kjent fra før at bestander av gribber har gått kraftig ned siden 1990.

Det er spesielt alvorlig for gribbene. Antallet har falt med over 75 prosent for fire av artene siden 2000. Bengalgribben er i dag sterkt truet. I 1980 var det 80 millioner av den i India. I dag er det bare noen tusen igjen.

Dette skyldes i stor grad at de har spist husdyr som er medisinert med den betennelsesdempende medisinen diclofenac. Den er nå forbudt å bruke på dyr i India.

Nedgang hos de fleste grupper

Det har også gått nedover for arter som lever ved vann: vadefugler, måker, terner, ender, stork og gjess.

Når det gjelder fugler på land, har de som spiser frø og fruktnektar har hatt mindre nedgang enn rovfuglene og de som spiser insekter.

Tallene for mange arter ser likevel ut til å ha stabilisert seg noe de siste fem årene.

Forskerne har også sett på fugler som har spesielle leveområder.

- Det overordnede mønsteret er betydelig langsiktig nedgang i habitatspesialister av alle slag. Av disse har skogarter avtatt mest, etterfulgt av arter på gressletter, og deretter våtmarksarter, skriver forskerne.

Forskerne oppsummerer med at det er langt flere fuglearter som har gått tilbake enn det er fuglearter som har økt. For hver fugleart som har økt i antall de siste to tiårene, er det 11 som har gått tilbake.

Ved å se på dataene sammen med den internasjonale rødlista, kom forskerne fram til at 101 er truet, 319 arter viser en moderat bekymringsfull utvikling og at 442 arter klarer seg greit.

Resultatene bekymrer fuglekikkere, skriver avisa Al-Jazeera.

- Denne studien bør tas veldig seriøst, sier fuglekikker Misha Bansal til avisa.

En annen sier at regjeringen nå må opprette flere nasjonalparker og reservater for å beskytte fuglene så mye de kan.

- Hvis vil ikke beskytter leveområdene deres, så er er det ikke mye som kan gjøres, sier Pankaj Gupta.

Den lille grønne fuglen Gitterastrild finnes bare i India. Fuglen utsettes for fangst og har nå "farlig lav forekomst", ifølge rapporten.

Ikke mulig uten fuglekikkere

Rapporten ville ikke vært mulig å lage uten bidragene fra flere tusen indiske fuglentusiaster.

- India er heldige som har et stort og voksende antall mennesker som er lidenskapelig opptatt av fugler, skriver forskerne.

De har i hovedsak brukt databasen ebird for å kartlegge fugleartenes utbredelse. Her har fuglekikkere i India lagt inn 10 millioner observasjoner.

Databasen ble tatt i bruk i India i 2014, men mange har lastet opp data som var skrevet ned i notatbøker, og dermed finnes det rapporter som strekker seg tilbake i tid.

Flere påfugler

Noen gode nyheter var det også i rapporten.

Påfuglen, Indias nasjonalfugl har økt i utbredelse og antall. Flere egnede leveområder og streng beskyttelse fra loven er trolig årsaker til det.

Den kritisk truede karmauglen er nå å finne flere steder enn før. Det har vært bekymring for at det blir mindre gråspurv i India, men tallene viser at bestanden er nokså stabil utenfor de store byene.

Av 867 arter ser 126 av dem ut til å være stabile, og noen av dem økende.

- Mange av disse har tilpasset seg menneskedominerte landskap, skriver forskerne.

Trues av arealendringer

Nedgangen i fuglebestander er en global trend, ifølge forskerne.

De har ikke undersøkt årsaken til at det har blitt færre fugler i India. Men skriver at på globalt nivå er hovedtruslene tap av leveområder og arealendringer, slik som ekspandering av landbruk, mer intensivt landbruk, hogst og urbanisering,

Andre viktige trusler er invaderende arter, jakt og fangst.

Det har også kommet ut studier fra enkelte land som viser at insektspopulasjoner er i tilbakegang. Dette får direkte følger for fugler som spiser insekter.

I fjor kom det ut en stor studie som viste at 3 milliarder fugler har forsvunnet i USA og Canada.

Både professor Bern-Erik Sæther fra Centre for Biodiversity Dynamics ved NTNU og Svein Dale fra Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning ved NMBU, trakk da fram menneskenes intense bruk av kloden som årsak til at det blir færre fugler.

– Vi bruker stadig større arealer, og det finnes stadig færre upåvirkede områder, sa Dale.

– Mesteparten av kloden er sterkt påvirket. Jorda befolkes av mennesker og husdyr, og vi har langt overskredet klodens bærenivå. Vi må reversere denne utviklinga for at ikke store deler av det biologiske mangfoldet skal gå tapt.

Referanse:

SoIB 2020: «State of India’s Birds, 2020: Range, trends and conservation status». The SoIB Partnership, februar 2020.

Powered by Labrador CMS