Annonse
Broileren på bildet er 30 dager. Da blir den slaktet.

Hvor ble det av broileren?

SPØR EN FORSKER: Grillet broiler var lørdagskos i flere tiår. Så forsvant broileren. Men gjorde den egentlig det?

Publisert

En leser spør: Hvor det ble av broileren?

Spør du person under 30 år hvor broilerne er hen, vil de antagelig svare at de er på Spotify. Duoen Broiler har laget musikk siden 2011 og er store stjerner på festivaler og strømmetjenestene.

Den opprinnelige broileren kom til landet på 1960-tallet.

«Vil superkyllingene fra USA overta hele markedet i Europa?» var overskriften i Haugesund Dagblad i 1959.

Noen få år tidligere hadde amerikanerne klart å ale fram en slaktekylling som trengte svært lite fôr, som vokste raskt og som hadde mye kjøtt på brystet. Nå ville de selge den i Europa, ifølge avisartikkelen.

Kyllingen ble kalt broiler. Ordet stammer fra det engelske ordet broil, som i USA brukes om grilling i stekeovnen.

Bønder over hele Europa tok opp kampen og startet oppdrett av broilere.

Broilerne kom

«Broiler-kyllingene kommer», sto det i Nationen i 1961.

Nå var slaktekyllingene i produksjon i Norge. Men «forbruket har jo hittil vært noe beskjedent, da det tar en viss tid å innarbeide en slik vare på forbrukermarkedet», melder avisa.

Det tok slett ikke lang tid.

Et forkle fra den gangen broiler var stort.

– På 1960-tallet var det en eksplosjon i antall høner og broilere, skriver Kjersti Sørby, produktgruppesjef hos Prior, i en e-post til forskning.no.

Mange bønder kastet seg på den nye næringen. Også noen andre. Piloten Bjørn sluttet i jobben og startet Norges største broiler-farm, ifølge Moss Avis i 1966. Etter bare to år leverte han 200.000 broilere til slakting.

I 1966 var det 1,3 millioner klekte broilerkyllinger her i landet, ifølge tall fra Prior. Seks år etter, i 1972, ble det klekt ut 6,3 millioner broilere.

Den nye julematen?

Markedet ble oversvømt av broilere. Det førte til lovreguleringer av antallet i 1975.

Broileren var større og hadde mer kjøtt enn kyllingen. Vekta varierte fra 800 gram til 1,2 kilo. Men hvordan skulle denne nye maten brukes og lages?

Direktøren for Norske Eggcentraler mente at broilere kunne bli den nye julematen, ifølge Nationen i 1963. Andre mener at grillet broiler ville passe perfekt på nasjonaldagen.

Avisene og ukebladene brakte oppskrifter. Alle Kvinners Blad testet ut hva som var best av steking i panne, stekeovn og på grill, med og uten aluminium.

Så tok butikkene over.

Lørdagskos med broiler

Nå ble det mulig å kjøpe ferdig grillet broiler.

Fuglen ble gnidd inn med paprikakrydder og solgt rett fra grillen.

Butikkene reklamerte med ferdig grillstekt broilere.

Det ble raskt en slager. Kinakål med tomater og agurk var vanlig tilbehør, gjerne også pommes frittes.

Dette var lørdagsmat i mange hjem fram mot 1990-tallet.

Så forsvinner broileren.

Eller gjør den det?

Stadig stillere om broilere

På nettsidene til Nasjonalbiblioteket kan du søke opp hvor mange ganger ord er nevnt i norske aviser.

På 1960-tallet begynner ordet broiler å dukke opp. Det er artikler om oppdrett og oppskrifter av den nye kyllingen, men det kommer raskt også en ny betydning inn.

På 1950-tallet er ordet broiler brukt 125 ganger i norske avisartikler. På 1960-tallet kommer broileren og den er omtalt 6.426 ganger. Det mer enn dobles på 1970-tallet til 14.061 ganger - med to betydninger. Så dabber det av på 1980-tallet med 9.027 omtaler. På 1990-tallet betyr broiler oftest politiker uten arbeidserfaring, og det forekommer 2.730 ganger. Fra 2000 går det raskt nedover med begge betydningene av ordet broiler.

Broiler brukes også om politikere som gjør rask karriere eller som ikke har arbeidserfaring.

Også idrettsutøvere blir kalt broilere, særlig om de startet svært unge. I Nittedal var det møte om barneidrett. Et tema var: «Broiler-virksomhet eller lekestue?»

Bodybuildere med store muskler får også tilnavnet broilere.

Ordet broiler har sin storhetstid i avisene på 1970-tallet. Nå handler det like ofte om folk som om fugler.

Så blir ordet mindre vanlig. Når det brukes, er det oftest om politikere, nesten aldri om maten.

Marte Gerhardsen blir intervjuet av Arbeiderbladet da hun skal overta som leder i Oslo AUF i 1995. Hun blir spurt av journalisten om hva hun forbinder med uttrykket politisk broiler. Hun svarer: «Jens Stoltenberg! Men nå må jeg vel ta med meg selv også. Det er et veldig negativt begrep på folk som aldri har hatt skikkelig arbeid, men bare har jobba politisk, og dermed vet lite om den virkelige verden.»

Så dukker DJ broiler opp. Finner du ordet broiler i avisene fra 2011, så er det musikkduoen som blir omtalt, aldri fugl og sjeldent politikere.

– Normalt at ord forsvinner

Ruth Vatvedt Fjeld forsker på nye ord i norsk.

Hun er selv oppvokst på gård og husker da broilerne kom. Hun husker også kritikken mot oppdrettsnæringen.

Ordet broiler ble presset fra to kanter.

Oppdretterne fikk kritikk for broiler-kyllingenes levekår. De bodde trangt i store haller uten dagslys. De vokste så fort at det gikk ut over helsen deres.

I tillegg var det slett ikke et kompliment for politikere og andre å bli kalt broiler.

Det er helt normalt at ordet broiler om kylling forsvinner, ifølge Vatvedt Fjeld. Hun er professor emerita ved Universitetet i Oslo.

– Det er ikke uvanlig at den opprinnelige betydningen av et ord dør ut, og den nye tar over.

– Det kom negative vibber på ordet broiler. Om ordet på maten har en negativ klang, er det ubrukelig i markedsføringen, sier Vatvedt Fjeld til forskning.no.

Men broileren har ikke forsvunnet

Selv om ordet blir borte, består fuglen.

Kjersti Sørby ved Prior tror broiler ble byttet ut med kylling fordi utvalget ble større. For på 1990-tallet ble det mulig å kjøpe mer enn ferdig grillet broiler.

– Etter hvert som det ble et større sortiment på kylling, ble omtalen i større og større grad vridd fra broiler til kylling, forteller Sørby.

Nå kom lårene og filetene. Fra 1995 kom fersk kyllingfilet i butikkene.

De nye produktene kommer fra samme fugl, men broileren var blitt til kylling.

– Jeg har ikke hørt ordet broiler bli brukt om kylling på mange år, men vidt jeg vet var broileren av rasen Ross, som også selges i dag. Men den har gjennomgått en stor avlsmessig framgang, skriver Sørby.

Kritisert fra starten av

Starten for broileren Ross i Norge var i 1973. Da startet Norges Landbrukshøgskole, nå NMBU, målrettet avl på Ross, ifølge Prior.

Det er fortsatt den vanligste kyllingrasen i dag.

Broilerne var omdiskutert da de kom og er det fortsatt i dag. Kritikken handler om dyrevelferd.

«Disse dyrene lever i halvmørke, de kan ikke bevege seg, de ligger eller står, de skal bare spise for at de fortest mulig kan bli til mat - «gryteferdige». Og ingen griper inn? Men dette må da vel være dyrplageri?» skrev lektor Johanne-Marie Gjerløw i en innlegg i VG i 1964.

I 1972 protesterte Rettighetsaksjonen for dyr mot broilerindustrien. I VG kalte de hønsehusene eksempler på dyreplageri av verste sort.

Problemet med Ross 308 er den svært raske veksten. Det er en fordel for produsentene, fordi den kjøttfulle kyllingen kan slaktes etter bare fire uker. For kyllingen er ikke hurtig vekst så bra.

Etter fire uker har kyllingen et svulmende brystparti.

Hurtig vekst gir trøbbel for kyllingen

Den raske veksten går ut over beinhelsen deres. Kyllingen får problemer med å gå og hoppe. Den får også problemer med tarmhelsen og immunforsvaret, ifølge Animalia.

– Jo raskere dyrene vokser, jo verre er det. Kyllinger kan ikke vokse fortere enn Ross 308. Om det går raskere, vil fuglen dø, sier Siri Martinsen. Hun er veterinær og faglig leder i Dyrevernorganisasjonen Noah.

Da broileren kom til Norge, var slaktevekten fra 800 gram til 1,2 kilo. I dag er det opp mot 1,5 kilo, ifølge Animalia.

Det har ikke vært vanlig med lys i kyllinghallene, selv om flere produsenter nå setter inn vinduer. Mange har også de senere årene satt inn torvkasser og vagler.

Mange produsenter har gått vekk fra broiler Ross 308 og over på det som kalles saktevoksende raser.

Dyrevernerne er ikke enige om dette er godt nok.

Saktevoksende er bare litt saktere

Dyrevernalliansen støtter denne utviklingen og anbefaler folk å kjøpe fra produsenter som har gått vekk fra Ross 308.

Martinsen i Noah mener derimot det er villedende å snakke om saktevoksende kyllinger.

– Disse såkalte saktevoksende kyllingene er bare 10 til 15 prosent lettere enn Ross 308. Det tar disse kyllingene bare noen få dager mer å oppnå samme vekt som de hurtigvoksende.

Martinsen synes det er bra at produsentene tar avstand fra Ross 308, men hun mener det er feil å framstille de saktevoksende som normal fugl.

Alle tamme høner stammer fra den ville jungelhøna, men har blitt avlet fram for kjøtt og egg.

– En kylling i naturen ville vært slank og liten når de er fire uker. Da blir de tunge kyllingene allerede sendt til slakting, sier Martinsen i Noah.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS