I år er det 110 år siden produksjon av pasta startet opp i Norge.

Den nye fabrikken på Skøyen i Oslo startet i 1913. De samarbeidet med forskeren Olav Johan Sopp.

Sopp het opprinnelig Olsen, men byttet etternavn til det han forsket på – nemlig sopp. Han var kjendis, holdt foredrag og skrev bøker om moderne mat og ernæring.

Makaronifabrikken brukte merkevaren Sopps på sine produkter. I dag har de en markedsandel på 40 prosent, ifølge egne nettsider.

Men Sopps har ikke æren for at makaroni ble en del av det norske kostholdet.

les også

Jo rikere vi blir, jo mindre tid bruker vi på å lage mat

Et Norge i oppsving

Rundt 1830 dukker makaroni opp i kokebøker og aviser.

På denne tiden var det oppsving i norsk økonomi. Skipsfarten hadde sin glanstid. Det ble solgt stadig mer fisk og tømmer til utlandet. Stadig nye fabrikker startet opp, først tekstil og metall, seinere andre varer, ifølge norgeshistorie.no.

Mer eksport førte til mer import, særlig av matvarer.

Nå kom det også flere kokebøker på norsk. Og der dukker makaronien opp.

Kokebøkene fungerte som reklame for nye matvarer og retter, ifølge en artikkel av professor Ingunn Elvekrok på Høyskolen Kristiania.

Makaronien ble spist som egen rett med saus, eller i fiskegrateng og kjøttpudding.

Kjøtt, kjøttdeig og makaroni

Rettene var enkle med få ingredienser.

Kokebokforfatter Minna Wetlejen gir i 1890 en oppskrift på kjøttpudding:

En brødform dekkes med kjøttfarse i bunnen og på sidene. I midten legger du lag av skinkebiter og makaroni. På toppen et lag kjøttfarse. Dette steker du i ovnen halvannen time og serverer med brun saus.

Makaronipudding var også populært: Melk, makaroni og smør kokes til en grøt. Når grøten er kald, blander du inn egg og sukker. Gjerne også litt muskat.

Sopps makaroni kom i butikkene i 1913. Det tok lang tid før det kom flere pastasorter.

Kokte poteter og pasta

Spagettien kom som nummer 2. Det var i 1960-årene.

Heller ikke denne pastasorten visste folk hvordan de skulle bruke. Og at denne ukjente matvaren kunne erstatte de kokte potetene, var ikke på tale.

Ellen Horpen er 59 år og fra Steinberg i Drammen kommune. Hun forteller fra sin barndom:

– Vi hadde poteter, kjøttpudding i brun saus og makaroni til grønnsaker. Trodde det var grønnsak helt til jeg var voksen. Har fortsatt med det selv også, men ikke så ofte.

Gro er 55 år og fra samme sted:

– Vi spiste seikaker i brun saus med spagetti og poteter da jeg var liten. Med ketchup på.

Mathistorieboka Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere bekrefter denne bruken av pasta.

Den nye grønnsaken

Makaroni gikk under navnet «innlandsgrønnsaken», ifølge mathistorieboka.

I 1971 ble det gjennomført en landsomfattende undersøkelse om middagsvaner. Folk ble spurt om hvor mye grønnsaker folk spiste. Et av alternativene var makaroni og spagetti.

Mot slutten av 1970-årene kom ordet pasta inn i språket. Nå kalte folk retter med spagetti og makaroni for pastaretter.

Spagetti med kjøttdeig ble en populær rett. Noen serverte den med kokte poteter.

Gryteretter på pose var en nyvinning.

Rask pulvermat

Mange kvinner fikk seg jobb, og matlagingen måtte gå raskere. Det gikk kjapt å helle pulver og tørket mat i en kjele og tilsette vann. En av disse gryterettene var Toros italienske gryte med spagetti.

Utover 1980-tallet blir pasta stadig vanligere. I den rutete kokeboken fra 1982 er det mange oppskrifter på retter med pasta. Der står det også at spagetti og makaroni kan erstatte kokte poteter.

Nå dukker også flere pastatyper opp. Det er rør, skruer, bånd og skjell.

Mediene skriver om pasta. Det er billig mat. Den metter. Den er moderne og enkel å lage.

Pasta dukker opp i salater. Lasagnen blir populær. Nå har kokebøkene oppskrifter på ulike pastasauser.

De unge spiser mest pasta

Norges markedsdata gjør stadige undersøkelser om hva folk spiser til middag. I 1991 hadde folk droppet kokte poteter til 20 prosent av kjøttmiddagene. Pasta – og ris – begynte å ta over.

Samme år spiste 39 prosent spagettiretter til middag et par ganger i måneden eller oftere, ifølge mathistorieboka.

Ungdommen ledet an. 74 prosent av unge voksne i Oslo spiste pasta regelmessig.

Det kinesiske, indiske og meksikanske kjøkken får innflytelse. Men det italienske holder stand med stadig større bredde i matrettene folk lager.

Folk har ikke gitt opp poteten. I en studie fra 2008 oppgir syv av ti at de hadde spist potet som tilbehør til hovedretten siste hverdag og helg. En av ti hadde spist pasta.

Moderne pasta

Utover 2000-tallet og fram til i dag viser matundersøkelser at pastaretter blir vanligere og vanligere på middagsbordene.

I 2017 var spagetti carbonara den mest populære oppskriften på Trines matblogg.

På Grünerløkka i Oslo ligger restauranten Trattoria Popolare. Der serverer de italienske retter slik de gjør i Italia, ifølge daglig leder Kristian Afzelius.

Det er langt fra kjøttpuddingen fra 1890 til rettene Afzelius tilbyr sine kunder.

Oksehaleravioli med spinat er den mest populære retten.

To spiseskjeer saus

Kjøttet stekes og kokes sammen med løk, hvitløk og chili, forteller Afzelius. Deretter legges det sammen med spinat og oregano inn i pastaputer. Kjøttkraften brukes i sausen.

– I Italia bruker de mye mindre saus til pastaen enn i Norge, forteller Afzelius.

– Her bruker vi en øse saus, mens der legger de på to spiseskjeer pastasaus.

En tradisjonell italiensk middag består av flere retter. Antipastien kommer først og skal vekke appetitten. Du får litt italiensk brød, oliven eller skinke. Så kommer primi piatti, som er en pastarett. Den andre hovedretten – secondi piatti - består av kjøtt eller fisk med eller uten grønnsaker, ifølge Afzelius.

Her i landet har vi tatt til oss de italienske rettene, men har droppet serveringsmåten.

Vi spiser pastaen som eneste hovedrett med masse saus på. Og vi har tilpasset rettene til vår smak.

Fortsatt mest spagetti

For eksempel lager vi pasta carbonara helt ulikt slik de gjør det i Italia. Vi har lagt til fløte og hele egg, slenger på bacon og gjerne litt erter. Til slutt river vi Jarlsbergost over.

På Trattoria Popolare er de tradisjonelle. Carbonaren deres er laget av speket svinekjake, skarp ost fra sauemelk, eggeplomme og svart pepper.

Og spagettien har holdt stand, tross alle de nye variantene.

Kine Søyland i Norgesgruppen forteller at de solgte aller mest av den klassiske spagettien i fjoråret. Den billigste varianten er mest populær.

– Vi solgte 611 000 kilo av bestselgeren First Price spaghetti.

– Det er jo interessant at selv om utvalget har blitt svært mye bredere og mer variert, både når det gjelder pris, antall varianter og kvalitet, så er det likevel klassikeren spagetti det selges og spises mest av, sier kommunikasjonssjefen i Norgesgruppen.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanser:

Annechen Bahr Bugge: Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere, 2019

Minna Wetlejen: Husholdningsbogen for unge husmødre i by og bygd, 1890.

les også

Å smake på 16 dager gammel fisk er bare noe av det Kristin har gjort for forskere

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV
Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.