Artsdatabanken legger i dag frem en ny oversikt over fremmede arter i Norge og en vurdering av den økologiske risikoen de fremmede artene utgjør i norsk natur.

Rapporten Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012 inneholder en oversikt over fremmede arter som er påvist i Norge og økologisk risikovurdering av et utvalg av disse.

2320 fremmede arter påvist i norske områder, og 1314 arter er vurdert med tanke på om de kan utgjøre en økologisk risiko for stedegne arter og naturtyper.

Fremmede arter er arter som opptrer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde og spredningspotensial. De har kommet seg til Norge ved menneskets passive eller aktive hjelp.

De fremmede artene deles inn to grupper: Arter som klarer å reprodusere i Norge (1180 arter) og arter som ikke kan reprodusere her (1140 arter).

Den første gruppen kan utgjøre en risiko for det stedegne naturmangfoldet, og alle de 1180 artene i denne gruppen er derfor risikovurdert.

Ny og bedre metode

Til grunn for de økologiske risikovurderingene ligger en helt ny metode basert på kvantitative kriterier for å beregne  arters økologiske effekt (for eksempel effekt på andre arter, fare for å spre sykdommer og parasitter, risiko for å hybridisere med andre arter) og invasjonspotensial (etablering, spredning og levetid).

På grunnlag av vurderingene plasseres artene i en av de fem risikokategoriene svært høy risiko, høy risiko, potensielt høy risiko, lav risiko eller ingen kjent risiko.

Metoden er hovedsakelig utviklet av Senter for bevaringsbiologi – CCB ved NTNU, med bidrag fra flere andre norskeeksperter. Den kan i teorien brukes til å risikovurdere fremmede arter over hele verden, og er et stort kvalitetsløft.

48 fageksperter, fordelt på 11 ekspertgrupper har brukt den nye metoden for å vurdere de fremmede artenes økologiske risiko. 

Norsk svarteliste 2012

Norsk svarteliste 2012 består av arter som har havnet i de to høyeste risikokategoriene. Av fremmede arter i norske områder er 106 arter plassert i kategorien svært høy risiko, og 111 i kategorien høy risiko.

Dette betyr at Norsk svarteliste 2012 inneholder 217 arter. I tillegg er sju såkalte dørstokkarter plassert i svært høy risiko og 23 i høy risiko.

• Se egen sak om dørstokkarter: Nye arter banker på

Av de resterende artene i norske områder er 198 vurdert til kategorien potensielt høy risiko, 399 til kategorien lav risiko og 366 til kategorien ingen kjent risiko. For dørstokkartene er ni vurdert til potensielt høy risiko, 67 til lav risiko og 28 til ingen kjent risiko.

Hvor kommer de fra?

De fremmede artene vi finner i Norge har forskjellig opprinnelse. 53 prosent av artene kommer opprinnelig fra Europa. 41 prosent kommer fra Asia, 18 prosent har sin opprinnelse fra Nord-Amerika.

Noen arter er registrert i flere geografiske områder, derfor vil den sammenlagte prosentandelen overskride 100 prosent.

De fremmede artene kommer til Norge via fire spredningsveier:

• Rømte eller forvillede arter (for eksempel en rekke hageplanter og mink)
• Blindpassasjerer på importvarer (for eksempel Gyrodactylus salaris, furubukk, harlekinmarihøne)
• Arter som er introduserte eller utsatt med hensikt (for eksempel platanlønn, hagelupin, moskus, kanadagås)
• Sekundær spredning fra naboland der artene er tilsiktet eller utilsiktet introdusert (for eksempel mårhund, villsvin, kongekrabbe og fjæreknapp)

Halvparten av de reproduserende fremmede artene – 591 fremmede arter - er påvist i norsk natur fordi de har rømt eller har forvillet seg fra hager, mens 400 arter er kommet som blindpassasjerer.12 arter er utsatt med hensikt.

For svært mange arter er årsaken ukjent, men det antas at det skyldes menneskelig aktivitet.

Geografisk spredning i Norge

Det største antall fremmede arter finner vi i de sør-østlige delene av Norge. Oslo og Akershus har 678 av de risikovurderte artene, Vestfold 466 arter, Østfold 461 arter og Buskerud 398 arter. Med andre ord ligger fylkene med flest fremmede arter nær Oslofjorden.

Det er i boligområder, industriområder, sandtak og idrettsanlegg vi finner klart størst andel fremmede arter, og det finnes også mange i kulturmark, åker og skog.

I tillegg til reproduserende og ikke reproduserende arter har vi de såkalte ”dørstokkartene”. Dette er fremmede arter som har bestander i våre naboland eller i områder med naturtyper og klima som ligner de norske, og som har potensial til å spre seg til Norge. 134 av 203 behandlete dørstokkarter er risikovurdert.
Fremmede arter som ikke er risikovurdert

Noen arter som ble risikovurdert i 2007 er i 2012 utelatt. Disse er:

• Arter som er stedegne i deler av Norge, og som med menneskelig hjelp sprer seg til nye områder (for eksempel piggsvin)
• Arter som innføres til Norge, men som har en stedegen populasjon her fra før (for eksempel tiriltunge)
• Foredlede stedegne arter, genetiske varianter og genmodifiserte organismer (for eksempel oppdrettslaks)
• Underarter eller lavere taxa
• Encellede organismer

Lenke:

Artsdatabanken: Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012 (pdf)