Denne artikkelen er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer.
Selv om norsk laks spiser soya som ikke er et resultat av avskoging, så skal fôret uansett fraktes fra Brasil til Norge. Det er ikke nødvendigvis så klimavennlig.(Foto: Knut Werner Alsén)
Oppdrettslaks skal spise norsk gran, ikke brasiliansk soya
Norsk gran kan erstatte brasiliansk avskoging. Snart spiser oppdrettslaksen fôr som stammer fra den norske skogen, i stedet for soya som er fraktet rundt halve verden.
NMBU -Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Publisert
Det er som hentet ut av Hurdalsplattformen. Eller av regjeringens langtidsplan for forskning, for den saks skyld. Men NMBU-professor Margareth Øverland og kollegene hennes var i gang lenge før de to dokumentene ble skrevet.
Mer mat krever mer fôr
– Hele Foods of Norway dreier seg om å øke matproduksjonen i Norge samtidig som det reduserer klimafotavtrykket. Mer mat, det betyr mer fôr, forklarer Øverland.
Hun leder forskningssenteret Foods of Norway. Her samarbeider forskerne på Ås med forskere, bedrifter og organisasjoner over hele verden.
Når regjeringen fastslår at alt fôr til husdyr og oppdrettsfisk skal komme fra bærekraftige kilder, er Øverland langt på vei med løsningen.
Norsk gran blir til sopp, enten gjær eller pekilo, og soppen blir til helsebringende fôr for oppdrettslaksen.(Foto: Foods of Norway)
Sopp fra gran
I dag spiser den norske oppdrettslaksen soya fra Brasil. Foods of Norway erstatter langreiste soyabønner med norsk gran.
– Vi har jobbet sammen med bioraffineriet Borregaard siden 2015 for å produsere gjær basert på norske grantrær, forteller hun.
Gjæren blir til fôr for laksen.
Prisstigningen de siste årene har gjort jobben litt vanskeligere. Når sukkeret blir dyrere og verden vil ha mer bioenergi, så blir det også dyrere å lage gjær av grantrærne.
Men den finske Foods of Norway-partneren Enifer Bio har løsningen: pekilo.
– Det er en sopp som kan utnytte mye billigere rester fra skogen, forteller Øverland.
Gran brukes for eksempel til å produsere etanol. Etter at den er tatt ut – og solgt til en god pris – kan pekilo spise restene, vokse og bli til fôr for laksen.
Professor Margareth Øverland leder Foods of Norway.(Foto: Håkon Sparre)
Gir friskere laks
Ikke bare inneholder den 65 prosent protein, som er akkurat det som lakseoppdretterne per i dag sliter med å få i laksen fra andre kilder enn importert soya.
Nei, den er superfordøyelig også og kan også gjøre laksen friskere, forklarer professoren:
– Den har en fordøyelighet opp mot 90 prosent, og vi kan produsere den med billigere råstoffer. Den ser ut til å gi en gunstig immunstimulerende effekt, og vi ser at fiskene liker fôret veldig godt. De vokser godt, og de utnytter fôret bedre.
Nå skal NMBU-forskerne se mer på helseeffektene. I en verden der det er viktig å lage fôr som er billig nok til at det kan konkurrere med importert soya, hjelper det godt hvis det går an å dokumentere at fôret holder laksen friskere.
Annonse
Da vil oppdretterne, og dermed også fôrprodusentene, være villige til å betale mer.
Forskerne har gode resultater på laboratoriet. Neste skritt blir å oppskalere, det vil si å produsere nok til at det kan gjøres i industrien.(Foto: NMBU)
Konkurrerer ikke med menneskemat
Mikrober og gjær er fremtiden i matproduksjon.
– De har høy næringsverdi, de vokser veldig fort i forhold til planter på land, og de kan omdanne alle slags råstoffer til høyverdige proteiner som kan brukes som dyrefôr. Samtidig er de bærekraftige, sier Margareth Øverland.
– Restråstoffene som mikrober og gjær bruker, legger ikke beslag på landbruksarealer. Og de konkurrerer ikke med menneskemat, understreker hun.
I klimadebatten har nettopp det vært et viktig argument for å spise mindre kjøtt: Kraftfôr lages av råvarer som kunne vært brukt til mat for mennesker i stedet.
– Gjær inneholder en rekke stoffer som gir god helse. Den effekten må vi se mye på videre, for den vil øke verdien, sier hun.
Fisken vokser raskere
Så langt har forsøkene også vist at laksen ikke bare blir friskere når den spiser gjær og pekilo – den vokser raskere også.
– Vi har gjort vekstforsøk som viser en positiv effekt både på vekst, fôropptak og fôrutnyttelse, forteller Øverland.
Nå handler det om å produsere fiskefôret billig og i stor skala. Hvis oppdrettsnæringen skal ta i bruk pekilo eller annet fôr som kommer fra skogen, så må det produseres mye, og det kan ikke være dyrere enn importert soya.
– Vi jobber med billigere løsninger som gir høyere proteininnhold, høyere fordøyelighet og gunstige helseeffekter. Nå venter næringen på at Foods of Norway skal gi svar. Alle trenger nye råvarer, sier Margareth Øverland.
Annonse
Dette vil regjeringen:
Stimulere til økt bærekraft gjennom et eget program for produksjon av bærekraftig fôr basert på norske ressurser, sette mål om at alt fôr til havbruksnæringen skal være fra bærekraftige kilder innen 2030, og legge til rette for bruk av karbon (CCU) innen fôrproduksjon.
Et senter for forskningsbasert innovasjon (SFI), finansiert av Forskningsrådet og næringslivet.
Skal bidra til vekst i norsk akvakultur, jordbruk og skogbruk ved å utvikle nye fôringredienser.
Ledes fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås.
Partnere: Biomar, Felleskjøpet, Borregaard, Aquagen, Denofa, Norilia, Lallemand, Norsvin, Enifer Bio, Viken Skog, Geno, Animalia, Tine, Nortura, Seaweed Solutions, Norges Bondelag, Norsk Landbrukssamvirke, NHO Mat og Drikke, Innovasjon Norge, Aarhus Universitet, Sveriges Lantbruksuniversitet, Universidad de Chile, The University of Western Australia, University of Minnesota, Københavns Universitet, United States Department of Agriculture.
Jeleel Opeyemi Agboola: Can fish grow on trees? Nutritional and functional properties of yeasts in diets for Atlantic salmon (Salmo salar). Doktorgradsavhandling ved NMBU, 2022. ISBN: 978-82-575-1888-2
Jeleel O. Agboola mfl.: Effects of Yeast Species and Processing on Intestinal Health and Transcriptomic Profiles of Atlantic Salmon (Salmo salar) Fed Soybean Meal-Based Diets in Seawater. International Journal of Molecular Sciences, 2022. Sammendrag. Doi: 10.3390/ijms23031675
