I det skogkledde landskapet ved Kjølberget nord i Finnskogen har 13 vindturbiner, hver 220 meter høye, reist seg.
8. oktober 2021 åpnet vindkraftverket. Det første året ble det produsert 195 gigawattimer med strøm her. Det er et årlig forbruk for omtrent 7.800 eneboliger.
Det er mye oppmerksomhet rundt vindkraftanlegg og tamrein for tiden. Men hvor mye vet vi om påvirkningen slike anlegg har på vilt?
– Til nå har det vært lite eller ingen forskning på hvordan vindmøller påvirker pattedyr i skoglandskap, sier professor Barbara Zimmermann ved Høgskolen i Innlandet.
Ved Kjølberget er det både elg, ulv og jerv. Nå har forskerne i det norsk-svenske prosjektet GRENSEVILT gjennomført en pilotstudie av hvordan dyrene påvirkes.
Professor Barbara Zimmermann på feltarbeid i skogen. Hun leder den norske delen av forskningsprosjektet.(Foto: Erlend Moe / Høgskolen i Innlandet)
Første resultater klare
Forskerne har ønsket å måle effekten på dyrenes atferd før, under og etter vindkraftutbyggingen.
Flere dyr i området er merket med halsbånd. De har både GPS og innebygde sensorer som kontinuerlig måler dyrenes bevegelser. Sensorene gir data som for eksempel viser når dyrene spiser og når de hviler.
Forskningsprosjektet startet høsten 2020. Nå er de første resultatene klare.
Resultatene er basert på telling av elgmøkk og data fra to GPS-merkede elgkuer som på sommeren oppholdt seg ved kraftverket.
Forskerne ser en mulig negativ effekt på elg av anleggsarbeidet som foregikk sommeren 2021. Den ene elgkua holdt seg helt unna. Den andre holdt seg unna på dagtid mens anleggsarbeidene pågikk.
Må forske mer
Det er ennå for tidlig å si noe om bevegelsesmønsteret etter at anleggsarbeidene er avsluttet og vindkraftverket satt i drift.
Zimmermann mener likevel at resultatene underbygger behovet for mer kunnskap om temaet i takt med at det blir flere og flere vindkraftanlegg i Skandinavias barskog.
– Pilotstudiene peker på et stort behov for ny forskningsbasert kunnskap for å avdekke effekter av vindkraftutbygging på vilt og jakt. Dette krever langtidsstudier, sier Zimmermann.
Studien har også avdekket at både jerv og ulv foretrekker høyereliggende områder og åsrygger i yngletiden. Det er en sårbar periode for dem. Og vindkraft bygges ofte nettopp på åsrygger fordi det her blåser mest.
Forskere i arbeid ved vindkraftverket(Foto: Barbara Zimmermann / Høgskolen i Innlandet)
Jegere negative til vindkraft
Forskerne har også undersøkt jegeres holdninger til vindkraftverk. De gjennomførte en nettbasert, anonym spørreundersøkelse blant jegere i Värmlands og Dalarnas län i Sverige og fem kommuner lengst øst i Innlandet.
Annonse
– Spørreundersøkelsen viste generelt en redusert jaktopplevelse i områder med vindkraftverk, sier Håkan Sand fra Sveriges Landbruksuniversitet.
Han legger til at norske elgjegere var noe mer skeptiske til vindkraftutbygging enn de svenske.
Byggingen ser ut til å påvirke aktiviteten blant jegere. Færre elger blir skutt i områder med vindkraft.
– Elgjaktområder nær vindkraftverk og med mange turbiner hadde lavere avskytning enn områder lenger unna og med færre turbiner, sier Camilla Wikenros. Hun leder for den svenske delen av prosjektet og forsker ved Sveriges Landbruksuniversitet .
Ville dyr på grensen
GRENSEVILT er et samarbeidsprosjekt finansiert av Interreg Sverige-Norge. Det eies av Høgskolen i Innlandet og Sveriges Landbruksuniversitet og har i de siste to årene blitt gjennomført i samarbeid med viltforvaltningen i kommunene Åsnes, Våler og Trysil og länsstyrelsene i Värmland og Dalarna.
