Ulike smittsomme bakterier, virus eller parasitter (såkalte agens) er involvert i begge sjukdomstilstandene, men ofte er miljøfaktorer av avgjørende betydning for om det utvikles sjukdom eller ikke.

En kartleggingsstudie som foregikk over to og et halvt år hadde som formål å undersøke kalvehelsen i norske melkebesetninger.

I denne perioden utgjorde diaré og luftveissjukdom mer enn 75 prosent av all kalvesjukdom som ble rapport gjennom Helsekortordningen.

I løpet av perioden ble det samlet inn blod- og avføringsprøver fra kalver og ungdyr opptil ett års alder i 135 tilfeldig utvalgte melkebesetninger i ulike deler av landet.

I tillegg samlet man inn råmelksprøver fra nykalva kyr i de samme besetningene. Hver besetning deltok i studien i ett år.

Antistoffer svært utbredt

Luftveissjukdom ble registrert hos kalv i alle aldersgrupper. Analyse av blodprøver viste at antistoffer mot virus som kan gi luftveislidelser var svært utbredt.

Antistoffer mot parainfluensavirus 3, bovint coronavirus og bovint respiratorisk syncytialt virus ble funnet hos henholdsvis 50, 39 og 31 prosent av kalvene.

– Men selv om virus er til stede, har ulike miljøfaktorer stor betydning for at luftveissjukdom skal utvikles, sier Stine Margrethe Gulliksen som har tatt doktorgrad på dette kartleggingsarbeidet.

– Det kan være faktorer som besetningsstørrelse, sen tilgang på råmelk og kontakt med eldre dyr, utdyper hun.

Mycoplasma bovis, et smittestoff som ofte forekommer i forbindelse med luftveissjukdom hos kalv i en rekke andre land, ble imidlertid ikke påvist i denne norske studien.

Få smittestoffer påvist ved diaré

Forekomsten av smittsomme agens i analyserte diaréprøver var generelt lav, men rotavirus og den encellede parasitten Cryptosporidium var de som hyppigst ble påvist.

– Den lave forekomsten av smittestoff i diaréprøver indikerer at de fleste diarétilfellene er fôringsrelatert eller knyttet til miljømessige faktorer. Kontroll med livdyrhandel og god hygiene viser seg å være viktige faktorer for å hindre diaré, sier Gulliksen.

I kartleggingsstudien var dødeligheten 4,6 prosent hos kalver fra 1 til 365 dager. Dødeligheten var størst hos kalver som hadde hatt diaré, luftveissjukdom og leddbetennelse.

Det ble også funnet økt dødelighet hos kalver som var født om vinteren, kalver som ble oppstallet i grupper fra to ukers alder og hos kalver som bare fikk råmelk gjennom amming.

– Amming er gunstig for alle speddyr, derfor er det underlig at kalver som bare fikk råmelk på denne måten kommer ugunstig ut når det gjelder dødelighet. En forklaring kan være at det har vært dårlig kontroll med tidspunkt for første inntak av råmelk og dårlig kontroll med mengde og kvalitet, sier Gulliksen.

Viktig med ”riktig” råmelk

Over halvparten av 1250 råmelksprøver hadde lavere innhold av gammaglobuliner (antistoffer) enn det som er anbefalt for å beskytte kalven mot vanlige infeksjoner. Det var stor variasjon i antistoffnivået både innen og mellom besetninger.

Hvorfor det er slik, er ikke undersøkt i denne studien, men fôringen kan være av betydning.

– Resultater fra denne studien viser hvor viktig godt oppstallingsmiljø er for kalvehelsen. Ved planlegging av nye driftsbygninger for melkebesetninger bør derfor driftsrutinene og oppstallingsforholdene for kalv prioriteres.

– Det er særlig viktig at disse miljøfaktorene ivaretas i større besetninger siden risikoen for luftveisinfeksjon, diaré og død øker ved økende besetningsstørrelse, sier Gulliksen.

Bakgrunn:

Prosjektet ”Kalve- og ungdyrhelse i Norge” har vært et samarbeidsprosjekt mellom TINE BA, Animalia, Norges Veterinærhøgskole,og Veterinærinstituttet. Prosjektet ble delfinansiert av Norges Forskningsråd.

Cand.Med.Vet. Stine Margrethe Gulliksen disputerte 26. oktober 2009 for graden PhD ved Norges veterinærhøgskole med avhandlingen ”Calf health in Norwegian dairy herds”