Bark fra norske sagbruk kan bli en viktig ressurs i utviklingen av nye parasittmidler. (Foto: Berit M. Blomstrand)
Bark fra norske sagbruk kan bli en viktig ressurs i utviklingen av nye parasittmidler. (Foto: Berit M. Blomstrand)

Kan bark kan ta knekken på parasitter hos sau og storfe?

Forskerne har stor tro på at bark fra norske trær inneholder stoffer som virker mot innvollsparasitter hos dyr. 

Published

Mage- og tarmparasitter hos sau og storfe kan gi alvorlig sykdom hos dyra og forårsake et stort økonomisk tap for bonden. Parasittene beskytter seg selv ved å utvikle motstandskraft mot medisinene.

Det haster med å finne nye midler mot snylterne, siden det stadig oftere påvises resistens mot de midlene som brukes i dag.

Derfor er det satt i gang et omfattende forskningsprosjekt som skal se på muligheten for å utvikle ny medisin gjennom å utnytte stoffer som finnes i barken fra gran og furu.

Prosjektet heter BarkCure og er finansiert av Norges forskningsråd. NIBIO, NORSØK, SINTEF, Norsk Treteknisk Institutt og Veterinærinstituttet er norske deltakere i prosjektet.

Tidligere forskningsprosjekter har vist at det spesielt er tanniner, det vil si garvestoffer, i barken som virker mot parasitter.

- Det er en omfattende prosess å utvikle nye medisiner bygd på bark, forteller prosjektleder Håvard Steinshamn fra NIBIO.

Prosjektet er inne i sitt andre år, og det er mye som skal gjøres før de kommer fram til et middel som kan gis til dyr.

Fra vurdering av bark til forsøk på levende sau

Forskerne undersøker bark fra gran og furu fra norsk sagbruksindustri. Bark er et biprodukt fra treindustrien og blir i dag brukt som brensel og strø. Hvis barken kan utnyttes til medisin til dyr i stedet for å bli betraktet som avfall, vil verdien øke betraktelig.

Først skal Norsk Treteknisk Institutt finne ut hva slags bark som egner seg best. Deretter skal forskerne i SINTEF ta ut garvestoff fra barken. De vil analysere ekstraktene og finne ut hvilken bark og hvilken utrekkingsmetode som egner seg best for å få ut mest mulig garvestoff. Så skal forskere ved NORSØK, Veterinærinstituttet og i Skottland teste ut de forskjellige prøvene i laboratoriet, og til slutt blir det et forsøk på levende, skotske sauer.

Dyr på beite er utsatt for snyltere og parasitter. Det haster med å finne nye medisinene, for parasittene utvikler stadig oftere resistens mot midlene som brukes i dag. (Foto: Anita Land, NORSØK).
Dyr på beite er utsatt for snyltere og parasitter. Det haster med å finne nye medisinene, for parasittene utvikler stadig oftere resistens mot midlene som brukes i dag. (Foto: Anita Land, NORSØK).

Veterinær Berit Marie Blomstrand ved Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) utvikler og tester metoder for å se effekten på parasittene og for å avgjøre hvordan dyreforsøkene skal legges opp.

- Det er avgjørende at vi finner hvilke ekstrakter som har effekt på parasittene før vi tester det på dyr, sier Blomstrand, som skal ta doktorgrad på sin del av prosjektet.

Berit Marie Blomstrand skal teste om stoffer i bark fra norsk furu og gran kan brukes som middel mot parasitter i dyr. (Foto: Angela H. Valente)
Berit Marie Blomstrand skal teste om stoffer i bark fra norsk furu og gran kan brukes som middel mot parasitter i dyr. (Foto: Angela H. Valente)

Flytende eller i pulver?

Et spørsmål er i hvilken form dyra skal få medisinen.

Skal det være flytende medisin via munnen eller som pulver i fôret? I hvor mange omganger skal dyra medisineres? Det er tidligere gjort forsøk med å gi dyra bark direkte. Det var ikke vellykka.

- Middelet må virke mot parasitter og det må være enkelt å gi til dyra. Vi har selvfølgelig alltid i tankene at forskning skal kunne overføres til praktisk dyrehold, sier Blomstrand.

Det er to år til hun skal legge fram sin doktorgrad. I tillegg skal det publiseres flere vitenskapelige artikler fra prosjektet.

-Vi forstår at næringsaktørene har store forventninger til vårt arbeid og er utålmodige etter å se resultater. Samtidig tar det tid å komme fram til gode og pålitelige resultater, sier prosjektleder Håvard Steinshamn, NIBIO.