Hvert femte hønsehus i Norge har fått påvist rød hønsemidd (Dermanyssus gallinae).

Midden forårsaker i dag store kostnader for egg- og kyllingprodusentene og er en parasitt det er viktig å få bukt med.

Midden formerer seg fort og antar raskt enorme mengder. Får midden etablert seg i et hønsehus, er den svært vanskelig å bli kvitt.

I tillegg til at midden plager hønene og kan føre til død på grunn av blodmangel, kan den også bære med seg virus og bakterier og spre sykdom, blant annet Salmonella, i besetningen. Dette er en utfordring i forhold til mattrygghet.

– Vi har nå kartlagt ulike genetiske middvarianter som vi finner på høns, både i Norge og i Sverige, forteller forsker ved Veterinærinstituttet, Øivind Øines.

Hvor kommer smitten fra?

Øines leder et forskningsprosjekt som skal forsøke å finne en kur mot rød hønsemidd.

− I tillegg har vi forsøkt å undersøke middvarianter fra villfuglpopulasjonen ved å plassere ut fuglekasser og undersøke disse for midd.

En av hypotesene til hvordan midd smitter er at disse kommer inn via villfugl som oppholder seg i nærheten av et hønsehus.

– Dersom vi kunne finne samme middvariant hos fugl utenfor et hønsehus ville dette vise at det kunne være utveksling av midd og muligheten for at et hønsehus kan bli smittet av villfugler, sier Øines.

Villfugl utenfor mistanke

Sammenligningene har imidlertid vist at midd fra villfugl er vesentlig forskjellige fra middene i hønsebesetningene.

– Også middpopulasjonene fra eggprodusenter i Norge og Sverige var forskjellige og så ikke ut til å være i kontakt med hverandre, forteller Øines.

− Smitten ser ut til å skje mellom hønsehus, antagelig gjennom kontakt med andre hønsegårder, eksempelvis gjennom utstyr, emballasje og fugler som flyttes mellom gårder.

Tiltak som bruk av engangskartonger fremfor gjenbruk av eggbrett kan redusere smittepress av midd til nye produksjonslokaler, mener forskeren

− Konsekvensene ved smitte kan være veldig store, noen få midd er nok til å infisere et hønsehus. Disse middene tåler også mye, så en rask vask er ikke nok for å bli kvitt slik midd.

- Utfordring

Kjemisk behandling er i dag en av de viktigste behandlingsmetodene mot rød hønsemidd.

Imidlertid kan resistensutvikling, innføring av større produksjonslokaler og strengere lovgivning for bruk av kjemikalier påvirke hvordan midden kan bekjempes fremover.

− Vi håper at vaksinasjon mot midd kan bli et viktig smittebegrensende tiltak i fremtiden, sier Øines.

− En utfordring med rød hønsemidd er at den er en såkalt ektoparasitt, dvs. en parasitt som sitter på utsiden av verten og som i liten grad er i direkte kontakt med vertens immunsystem. Derfor er det også vanskelig å utvikle en vaksine, forklarer han.

− Nyere forskning har kommet med nye verktøy til arbeidet med å finne vaksiner.

DNA-vaksine, men ikke med det første

Forskerne skal nå se på muligheten for å benytte DNA-vaksinering for å finne kandidater for vaksine mot denne midden.

– Nærmere bestemt ser vi på såkalte cDELI-metoder for å finne mulige effektive vaksineantigener. Målet er å finne en metodeplattform der vi kan vaksinere høns ved bruk av arvemateriale fra midden og beregne hemmende effekt på midd i laboratoriet.

– Ved å foreta screening av ulike gener fra midden håper vi å finne frem til ett eller flere gener som gir effektiv beskyttelse mot parasitten, forklarer han.

Så langt er to pilotforsøk gjennomført i prosjektet for å prøve ut basis for en metode til å finne vaksinepotensialet i nye middgener.

− Dette arbeidet har vist seg å være noe mer utfordrende enn vi hadde håpet, sier Øines som ikke lover noen vaksine med det første.

− Vi håper at vi kan jobbe videre med denne metodikken fremover. Potensialet til en slik metodeplattform kan være veldig stort, avslutter han.