Forkjølelse er plagsomt for kua, farlig for kalven og dårlig for bondens økonomi. Forskere har nå funnet ut at det er mulig å begrense smitte med det viktigste forkjølelsesviruset.
Ku med tvillingkalver. (Foto: Norges veterinærhøgskole)
Bovint respiratorisk syncytialvirus (BRSV) tilsvarer det humane RS-viruset og er årsak til de fleste tilfellene av lungebetennelser med dødelig utgang hos kalv, pluss epidemier som rammer mange gårder i et område.
Viruset er svært vanlig og representerer derfor et stort dyrevelferdsproblem, særlig hos kalv, og medfører i tillegg økonomiske tap for bonden.
Forskere som undersøkte forekomsten av viruset og smittespredningen mellom norske storfebesetninger, fant ut at nesten halvparten av de undersøkte besetningene ble nysmittet i løpet av en periode på ett år.
Nesten like mange besetninger ble kvitt viruset. Det tyder på at viruset ikke holder seg lenge i en besetning, og forekomsten av viruset burde derfor kunne reduseres ved å hindre nysmitte inn i besetningene.
Kartlegging av smittede besetninger
Virusets smittespredning ble undersøkt i 134 tilfeldig utvalgte norske melkekubesetninger. Fem kalver i hver besetning ble testet for antistoffer mot dette viruset to ganger med seks måneders mellomrom.
En besetning ble regnet som positiv dersom minst et dyr i aldersgruppen 150 – 365 dager hadde antistoffer mot viruset.
- Siden de testede dyra hadde så lav alder, var dyra i besetningen sannsynligvis smittet ganske nylig, det vil si i løpet av det siste året, sier Thea Klem, en av forskerne som har gjennomført studien.
I løpet av studieperioden var totalt 54 prosent av besetningene BRSV-positive. Det var stor variasjon i forekomst av viruset i ulike deler av landet.
Flere negative besetninger lå like i nærheten av besetninger hvor viruset var påvist, og noen av disse forble virusfrie til tross for flere nysmittede besetninger i nærområdet.
Smitte kan hindres selv i virustette områder
- Dette indikerer at det er mulig å hindre smitte inn i en besetning selv i områder der forekomsten av viruset er høy, sier Klem.
42 prosent av besetningene som var negative ved første prøvetaking, ble positive i løpet av seks måneder. Frekvensen av nysmitte var like stor uavhengig av årstid.
Av de opprinnelig positive besetningene hadde 33 prosent kvittet seg med infeksjonen etter seks måneder.
- Dette indikerer at overvåking av virusforekomsten for å identifisere negative besetninger, og fokus på smitteforebyggende tiltak i disse besetningene burde være effektive strategier for å begrense forekomst og konsekvenser av infeksjon med BRSV hos storfe.
- Vi mangler fremdeles kunnskap om hvilke metoder som er de mest effektive for å hindre smitte inn i besetningene, men vi jobber videre med saken, sier Klem.
Det er forskere tilknyttet forskningsgruppa «Viral infections in cattle» ved Norges veterinærhøgskole som har gjennomført studien. Gruppa har også pågående prosjekter som skal forsøke å kartlegge de mest effektive tiltakene for å hindre nysmitte inn i besetningene.
